blir folk kjærester uten å være forelsket?

[AnonymBruker]

Jeg sliter veldig med å bli forelsket. Jeg er lei av å være singel, og har har prøvd å være mer åpen. Har holdt på med folk for å gi det en sjanse, men det føles bare så feil når jeg ikke klarer å få følelser for personen. Så da er det best for meg å avslutte.

Men jeg ser enkelte får seg kjæreste hele tiden, forhold etter forhold. Er det vanlig at både menn og kvinner bare tar til takke med det de kan få, for å slippe å være alene? Jeg har vurdert det men det blir så feil for min del. Jeg har vært forelsket før og det er en helt unik følelse som jeg ikke kan erstatte av å bare være litt fysisk tiltrukket til noen. Enkelte tror at det bare er å finne en med et ok utseende, bra personlighet, som har jobb og livet på stell, og så bare satse på den personen. Det hadde jeg ikke klart å slå meg til ro med. Jeg hadde bare følt at noe manglet, og tenkt at ''er dette alt''? Jeg forstår ikke hvordan folk kan bli kjærester og få barn med noen man aldri var forelsket i engang. Har hørt folk innrømme i ettertid at de aldri har vært forelsket. Kanskje enkelte har en midlertidig kjæreste til de finner noe bedre.. 

 

Anonymkode: f3401...c07

[AnonymBruker]

De fleste venninnene mine har blitt sammen med sine uten å være forelsket. Jeg selv har vært heldig, var forelsket i to måneder før første date. Jeg ville nok ha følt på det samme som deg, men det virker som at mine venninner lever godt med at følelsene ikke var der fra starten av.

Anonymkode: ed557...b46

[BerntHulken]

Skjønner meg ikke på dem som går inn i stadig nye forhold. Kan noen bli så lett forelsket?

Jeg tenker at utrolig mye skal klaffe for at man går inn i et forhold. Gjensidig forelskelse burde jo være eneste inngangsport, men jeg ser mange par som slett ikke ser forelska ut. Personlig tror jeg mange går inn i forhold uten den store forelskelsen.

[McMary]

Jeg har noen venninner som har blitt sammen menn uten å være direkte forelsket, men de har likt denne personen ekstra godt og blitt veldig glad i ham. Stødig, langvarig forhold. Jeg tror ikke alle opplever sånn berusende forelskelse, men finner kjærligheten på en annen måte. 

[Gjest Peanut]

^ What she said ☺️ 

Jeg har kun vært berusende forelsket én gang. For meg var det en ekkel følelse fordi den tok over alt. Dessuten endte det i utroskap (hans side) så da ville jeg ikke bli det mer.

Er nå i et trygt samboerforhold med verdens beste❤️ ^^, 

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det er så mange som finner noen, bare for å slippe være alene. Jeg tror bare folk leter etter ulike ting. Noen setter f.eks trygghet, stabilitet og et behagelig liv svært høyt, og VIL ikke ha den ustabiliteten sterke følelser gjerne gir. Andre MÅ ha sterke følelser for å ta noen inn i varmen. Jeg tror ikke det ene er feil og det andre rett.

Anonymkode: d027e...337

[jegerusynlig]

Jeg tror mange går inn i forhold fordi de frykter å være alene.

[AnonymBruker]

5 timer siden, jegerusynlig skrev:

Jeg tror mange går inn i forhold fordi de frykter å være alene.

Eller fordi de er relistiske og er fornøyd med noe som gir dem trygghet og lykke i hverdagen. Selvom det ikke er drømme mann/damen. Hollywood romansen finnes ikke for det fleste dessverre.

Anonymkode: fffed...d3d

[jegerusynlig]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Eller fordi de er relistiske og er fornøyd med noe som gir dem trygghet og lykke i hverdagen. Selvom det ikke er drømme mann/damen. Hollywood romansen finnes ikke for det fleste dessverre.

Anonymkode: fffed...d3d

Det vet jeg. Kjærlighet har aldri vært noe for meg, og derfor er jeg heller alene. Er mer realistisk enn de fleste tror.

[AnonymBruker]

Jeg tror at grunnen til så mange samlivsbrudd er fordi mange går inn i forhold som er «trygge» og en med de rette verdiene. Men som man aldri har hatt de rette følelsene for. Det går bra i mange år, men etterhvert så enten søker man noe annet og gjør det slutt eller er utro, eller så faller man pladask for noen andre. 

Anonymkode: 8a2b7...6d2

[AnonymBruker]

Jeg var stormende forelsket i starten av mitt første forhold. Da det tok slutt etter over 20 år innrømmet eksen at han aldri hadde elsket meg, men at at han bare var forelsket i starten. Jeg selv hadde mistet følelsene etter hvert som han ble fjernere og fjernere.

Nå er jeg i et langvarig forhold hvor vi begynte kun som sexvenner og ble glad i hverandre etter hvert. Vi stortrives sammen og har fantastisk sex, selv etter mange år.

Anonymkode: f1f6e...8ed

[AnonymBruker]

Var ikke forelsket i mannen, men likte han bedre enn en bestevenn. Vi ville vere med hverandre hele tiden. 

Vi blei sammen som 16 åringer, nå er vi begge over 30.

Anonymkode: c9a57...029

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg var stormende forelsket i starten av mitt første forhold. Da det tok slutt etter over 20 år innrømmet eksen at han aldri hadde elsket meg, men at at han bare var forelsket i starten. Jeg selv hadde mistet følelsene etter hvert som han ble fjernere og fjernere.

Nå er jeg i et langvarig forhold hvor vi begynte kun som sexvenner og ble glad i hverandre etter hvert. Vi stortrives sammen og har fantastisk sex, selv etter mange år.

Anonymkode: f1f6e...8ed

Han var sammen med deg i 20 år uten å elske deg? Wow, snakk om å stjele noen en «halv livstid» med mulighet for faktisk kjærlighet. Godt du fant en ny, da  

Anonymkode: a7a0a...0a2

[Ella Ellefantella]

Jeg er heller alene resten av livet enn å gå inn i et forhold der bare en eller ingen er forelsket! Men mulig det er lett for meg å si som ikke skal ha flere barn. Kanskje er rugeinstinktet sterkere enn trangen til forelskelse? Aner ikke. Høres trist ut å begynne et seriøst forhold uten brennende følelser.

[AnonymBruker]

Nei, da er jeg heller singel.

Anonymkode: 64a46...20f

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg var stormende forelsket i starten av mitt første forhold. Da det tok slutt etter over 20 år innrømmet eksen at han aldri hadde elsket meg, men at at han bare var forelsket i starten. Jeg selv hadde mistet følelsene etter hvert som han ble fjernere og fjernere.

Anonymkode: f1f6e...8ed

Det sa min mann også etter et langt ekteskap, men det var bare såret stolthet som snakket. 

Anonymkode: 53128...fb3

[AnonymBruker]

1 time siden, Ella Ellefantella skrev:

Jeg er heller alene resten av livet enn å gå inn i et forhold der bare en eller ingen er forelsket! Men mulig det er lett for meg å si som ikke skal ha flere barn. Kanskje er rugeinstinktet sterkere enn trangen til forelskelse? Aner ikke. Høres trist ut å begynne et seriøst forhold uten brennende følelser.

Helt enig med deg! Grøsser av tanken😱

Anonymkode: 90529...912

[AnonymBruker]

1 time siden, Ella Ellefantella skrev:

Jeg er heller alene resten av livet enn å gå inn i et forhold der bare en eller ingen er forelsket! Men mulig det er lett for meg å si som ikke skal ha flere barn. Kanskje er rugeinstinktet sterkere enn trangen til forelskelse? Aner ikke. Høres trist ut å begynne et seriøst forhold uten brennende følelser.

Hvorfor det?

De fleste av oss elsker ikke vår partner - vi elsker hvordan partneren påvirker vårt liv. Dersom du elsker noen har du ikke behov for å være med dem - du har et behov for at de har et fantastisk liv. Dersom du elsker hvordan noen får ditt liv til å være fantastisk så vil du at de skal bli hos deg selv om det gjør deres liv dårligere.

Det moderne samfunn både overvurderer og feildefinerer å elske, slik vi feildefinerer og overvurderer lykke. Lykke er ikke å juble og hoppe - det er å være der du er med glede. Og kriteriet for et  forhold bør aldri være å være forelsket. Det bør rett å slett være å vite med sikkerhet at livskvaliteten til partene i forholdet er bedre i det enn utenfor.

Derfor er noen mennesker i konstante forhold og andre ikke - noen vurderer forhold (av alle typer) som bra livskvalitet. Andre har så høy livskvalitet som single at en partner må tilføye mye for å bidra.

Anonymkode: b200a...193

[AnonymBruker]

De fleste er jo ikke forelsket i lengden, går over i andre faser. Forelskelse er en psykose, hjernen og alt er ute av kontroll.

Problemet er at mange skal ha den følelsen, hopper fra partner til partner.

For meg må det være noe ved personen man liker, som er nok til at man vil være sammen. Selv søker jeg ikke samboer, bare kjæreste. Synes dette er en fin ordning.

Anonymkode: b8cb9...274

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor det?

De fleste av oss elsker ikke vår partner - vi elsker hvordan partneren påvirker vårt liv. Dersom du elsker noen har du ikke behov for å være med dem - du har et behov for at de har et fantastisk liv. Dersom du elsker hvordan noen får ditt liv til å være fantastisk så vil du at de skal bli hos deg selv om det gjør deres liv dårligere.

Det moderne samfunn både overvurderer og feildefinerer å elske, slik vi feildefinerer og overvurderer lykke. Lykke er ikke å juble og hoppe - det er å være der du er med glede. Og kriteriet for et  forhold bør aldri være å være forelsket. Det bør rett å slett være å vite med sikkerhet at livskvaliteten til partene i forholdet er bedre i det enn utenfor.

Derfor er noen mennesker i konstante forhold og andre ikke - noen vurderer forhold (av alle typer) som bra livskvalitet. Andre har så høy livskvalitet som single at en partner må tilføye mye for å bidra.

Anonymkode: b200a...193

Språket er menneskeskapt og ord har den betydningen vi gir dem, så det gir ingen mening å si at et helt samfunn feildefinerer et ord. Din definisjon er absolutt mulig å diskutere, ikke minst er det en åpenbar sammenheng mellom å sette pris på hvordan en person påvirker livene våre og å ønske dem et så godt liv som mulig. Det er ikke enten/eller.

Anonymkode: ed557...b46