Studere medisin samtidig som man er småbarnsmor?

[Raspberrypi]

Jeg har alltid hatt en drøm om å bli lege og har veldig stor interesse for medisin, men dessverre har livet ført meg i en helt annen retning og jeg jobber nå med noe som virkelig ikke interesserer meg.

Jeg har rukket å bli 27 år 😵 og har nå et barn på 9 måneder, men går fortsatt med denne drømmen om å ta legeutdannelse. Jeg vil måtte ta ekstra mattefag, fysikk og kjemi for å kunne komme inn på medisinstudiet så jeg regner med at jeg ikke vil være klar til å starte å studere før tidligst høsten neste år. Jeg vil da være 28 år og ha et barn på 2,5 år. 

Så mitt spørsmål er; er det mulig å kombinere rollen som småbarnsmor med å være medisinstudent? Hvordan ser dagene ut? Jeg vil jo gjerne vite om det er realistisk - at jeg får tid til å være både mamma og student.

Er det noen her som har erfaring som medisinstudent og mamma? Hvordan gikk det? 🤔 

[AnonymBruker]

Er barnefaren i bildet?

Anonymkode: 8632e...269

[AnonymBruker]

Å være medisinstudent burde gå greit, men jeg tror du skal være litt realistisk her og tenke etter om du virkelig vet hva utdannelsen og turnusperioden medfører, for ikke å snakke om tiden etter du er utdannet.

Bli heller sykepleier.

Anonymkode: cebad...c98

[AnonymBruker]

Er ikke nødvendigvis mye mer krevende å være medisinstudent enn å studere andre fag. Det er vanskeligst å komme inn, etter det er relativt greit. 

Syns du skal satse jeg, det verste som skjer er at du faller fra, eller må ta en pause i studiet. Du er fortsatt ung, så kjør på!

Anonymkode: 45552...465

[Raspberrypi]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å være medisinstudent burde gå greit, men jeg tror du skal være litt realistisk her og tenke etter om du virkelig vet hva utdannelsen og turnusperioden medfører, for ikke å snakke om tiden etter du er utdannet.

Bli heller sykepleier.

Anonymkode: cebad...c98

Når jeg er ferdig utdannet har jeg jo et barn i skolealder så det tenker jeg bør gå greit. Leger har jo familier og barn de også. Dessuten har jo barnet en far. 

Hva medfører utdannelsen og turnusperioden, da? Hvordan kan dagene se ut? 

Jeg har ikke spesielt lyst til å bli sykepleier, selv om det i og for seg sikkert også er et interessant yrke.

Endret 20. januar 2019 av Raspberrypi
Autocorrect

[Raspberrypi]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er barnefaren i bildet?

Anonymkode: 8632e...269

Ja, det er en far i bildet, men akkurat nå er hun (selvsagt kanskje) mest med meg. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å være medisinstudent burde gå greit, men jeg tror du skal være litt realistisk her og tenke etter om du virkelig vet hva utdannelsen og turnusperioden medfører, for ikke å snakke om tiden etter du er utdannet.

Bli heller sykepleier.

Anonymkode: cebad...c98

For et dårlig råd! Hvis det er lege hun vil bli, hvorfor begynne på sykepleien? Det er veldig stor forskjell mtp arbeidsoppgaver, ansvar etc. 

Anonymkode: 45552...465

[Gjest Lily_88]

Kjør på med alt av fag du må ha for å komme inn på medisinstudiet, og ta en prat med barnefar. Kan han ha mer ansvar ? Hvordan er det med besteforeldre til barnet?

Livet består av jobb uansett, så hvorfor ikke prøve å bli lege hvis det er dette du vil!

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

For et dårlig råd! Hvis det er lege hun vil bli, hvorfor begynne på sykepleien? Det er veldig stor forskjell mtp arbeidsoppgaver, ansvar etc. 

Anonymkode: 45552...465

Fordi jeg tror TS vil lykkes med og gjennomføre sykepleieutdanningen.

Jeg tror ikke engang TS har tenkt over at hun ikke bare må ha rett fag for å komme inn på medisin, men også høyt nok snitt.

Anonymkode: cebad...c98

[Raspberrypi]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Fordi jeg tror TS vil lykkes med og gjennomføre sykepleieutdanningen.

Jeg tror ikke engang TS har tenkt over at hun ikke bare må ha rett fag for å komme inn på medisin, men også høyt nok snitt.

Anonymkode: cebad...c98

Du tror ikke jeg har tenkt over at det krever et høyt snitt for å komme inn på medisinstudiet?  😂

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Raspberrypi said:

Du tror ikke jeg har tenkt over at det krever et høyt snitt for å komme inn på medisinstudiet?  😂

Virket ikke helt slik, nei.

Du skulle bare ta en hel drøss med realfag og komme inn neste år, skrev du.

Anonymkode: cebad...c98

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

For et dårlig råd! Hvis det er lege hun vil bli, hvorfor begynne på sykepleien? Det er veldig stor forskjell mtp arbeidsoppgaver, ansvar etc. 

Anonymkode: 45552...465

Enig i prinsippet,  MEN jeg startet selv på et profesjonsstudium som alenemor og ville i dag valgt en kortere utdannelse. Å starte med seksårig skolegang med barn er tøft, og lyset i tunnelen er veldig langt borte sammenlignet med en treårig skolegang- som man også kan bygge videre på senere hvis man vil.

Det kan hende det er helt riktig for TS å gå for medisin. Men to faktorer som bør være på plass er en virkelig brennende motivasjon, og økonomi. Det var sistnevnte som knakk meg til slutt, jeg endte med å jobbe så mye ved siden av at det gikk utover studiene. Men hvis TS har en god og realistisk plan kan det helt klart gå bra.

Anonymkode: 069ee...d09

[Raspberrypi]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er ikke nødvendigvis mye mer krevende å være medisinstudent enn å studere andre fag. Det er vanskeligst å komme inn, etter det er relativt greit. 

Syns du skal satse jeg, det verste som skjer er at du faller fra, eller må ta en pause i studiet. Du er fortsatt ung, så kjør på!

Anonymkode: 45552...465

Ikke sant! Selv om jeg går og lurer på om jeg er for gammel 😅 

Jeg har veldig lyst til å ta til meg rådet ditt og bare kjøre på 🤔

[Sportiva]

Ja, det går! 

Dagene er mer fleksible enn i full jobb, så det er mye tid til å være mamma, men i perioder vil du ha mer å gjøre, og føle deg utilstrekkelig (på alle fronter). Jeg henter ofte tidligere i barnehagen, men har da ting jeg må ta igjen på kvelden/i helgen. 

Når det er sagt, så tror jeg det er flere voksne studenter (med eller uten barn) som dropper ut, så du bør ha tenkt godt igjennom det, men hvis du er motivert - prøv:) 

 

 

[Raspberrypi]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Virket ikke helt slik, nei.

Du skulle bare ta en hel drøss med realfag og komme inn neste år, skrev du.

Anonymkode: cebad...c98

Nå har jeg et ganske godt karaktersnitt i utgangspunktet, men mangler altså disse fagene. Mener du det er urealistisk å ta disse fagene i løpet av et år?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Raspberrypi said:

Nå har jeg et ganske godt karaktersnitt i utgangspunktet, men mangler altså disse fagene. Mener du det er urealistisk å ta disse fagene i løpet av et år?

Når du altså mangler grunnlaget fullstendig i realfag mener jeg det er litt urealistisk å planlegge at man skal få 6 på alle eksamener, ja.

Anonymkode: cebad...c98

[AnonymBruker]

Da tenker jeg at du må ha en partner som ser på dette som deres felles prosjekt. Det værste er vel når man blir plassert rundt om i landet i praksisstillinger. Er det noe mannen din er villig til?

Anonymkode: 9f181...dfb

[AnonymBruker]

Men TS, dette bør du jo diskutere med barnefar, om dere bor sammen. Det er en stor beslutning for forholdet å velge skolebenken i seks år. 

Og i turbusperioden vil du sannsynligvis måtte flytte på deg og bo borte i mange måneder...

Anonymkode: c9eea...cdc

[Raspberrypi]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Når du altså mangler grunnlaget fullstendig i realfag mener jeg det er litt urealistisk å planlegge at man skal få 6 på alle eksamener, ja.

Anonymkode: cebad...c98

Jeg er ganske interessert i både matematikk og fysikk. Og kjemi tror jeg at jeg skal klare fint også. Jeg tenker altså ikke å ta disse fagene helt som privatist, men vil følge undervisning. Det er 3 fag jeg må ta ..jeg klarer ikke helt å se hvordan det er urealistisk i løpet av ett år. Jeg håper ikke du har rett 😯

[Gjest Fjeud]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig i prinsippet,  MEN jeg startet selv på et profesjonsstudium som alenemor og ville i dag valgt en kortere utdannelse. Å starte med seksårig skolegang med barn er tøft, og lyset i tunnelen er veldig langt borte sammenlignet med en treårig skolegang- som man også kan bygge videre på senere hvis man vil.

Det kan hende det er helt riktig for TS å gå for medisin. Men to faktorer som bør være på plass er en virkelig brennende motivasjon, og økonomi. Det var sistnevnte som knakk meg til slutt, jeg endte med å jobbe så mye ved siden av at det gikk utover studiene. Men hvis TS har en god og realistisk plan kan det helt klart gå bra.

Anonymkode: 069ee...d09

Sykepleie er også et profesjonsstudium, så det å starte på et profesjonsstudium betyr ikke nødvendigvis at du må studere 6 år.