Vondt å bli igjen, bor langt unna familien.

[AnonymBruker]

Jeg studerer for tiden i England og har ikke mulighet til å dra hjem så ofte, men nå i helgen fikk jeg besøk av foreldrene mine, hadde det kjempekoselig, men helgen gikk dessverre altfor fort. De dro for én time siden og jeg ble så utrolig lei meg, fikk hjemlengsel og tårene bare renner her, akkurat nå føles alt helt håpløst... Det gjør ikke saken bedre at jeg ikke skal hjem før om fire måneder. Noen andre her som er i samme situasjon eller som har vært i samme situasjon? 😥

Anonymkode: 50105...ea4

[Menchit]

Kjenn litt på savnet, det betyr jo bare at du har gode mennesker som er glade i deg i livet ditt. Jeg har ikke vært i din situasjon, jeg har dessverre ikke et slikt forhold til foreldrene mine, så det kan være jeg er helt på viddene nå altså. Men jeg tenker at du kanskje kan forsøke å snu det? Prøv å tenk på alt du er takknemlig for med det du savner i stedet. Takknemlighet er en mektig følelse, å føle takknemlighet ofte gjør oss lykkelige iflg forskere, og så er det jo også umulig å tenke to tanker på samme tid. Så prøv å tvinge deg til å tenke på alt du er takknemlig for at du har hjemme, og at det tross alt ikke er veldig lenge til du skal hjem.

Så kanskje se litt på hvordan du har det på studiestedet. Trives du? Er det noe s skulle vært anderledes? Hvis du lengter hjem pga selve studiestedet må du gjøre noen grep som løfter deg litt der du er nå.

Lykke til, håper du klarer å kose deg med studiene og den erfaringen du får 😊

 

[AnonymBruker]

2 timer siden, Menchit skrev:

Kjenn litt på savnet, det betyr jo bare at du har gode mennesker som er glade i deg i livet ditt. Jeg har ikke vært i din situasjon, jeg har dessverre ikke et slikt forhold til foreldrene mine, så det kan være jeg er helt på viddene nå altså. Men jeg tenker at du kanskje kan forsøke å snu det? Prøv å tenk på alt du er takknemlig for med det du savner i stedet. Takknemlighet er en mektig følelse, å føle takknemlighet ofte gjør oss lykkelige iflg forskere, og så er det jo også umulig å tenke to tanker på samme tid. Så prøv å tvinge deg til å tenke på alt du er takknemlig for at du har hjemme, og at det tross alt ikke er veldig lenge til du skal hjem.

Så kanskje se litt på hvordan du har det på studiestedet. Trives du? Er det noe s skulle vært anderledes? Hvis du lengter hjem pga selve studiestedet må du gjøre noen grep som løfter deg litt der du er nå.

Lykke til, håper du klarer å kose deg med studiene og den erfaringen du får 😊

 

Tusen takk for svar 😊 Jeg føler meg litt teit også, siden jeg sitter her og gråter. Årsaken til at jeg blir lei meg, er også på grunn av dårlig samvittighet ettersom jeg ikke er hjemme så ofte. Jeg tenker at jeg burde tilbringe mer til med foreldrene mine. De er støttende, hjelpsomme og snille og jeg føler at jeg burde være en bedre datter, en som besøker de litt oftere 😥 

Når det gjelder studiestedet så har jeg det greit. Har det ikke supert, men ikke dårlig heller, føler at jeg må holde ut, noe annet er ikke et alternativ og det går jo bra, men nå som jeg har hatt besøk hjemmefra blir det vanskelig, da kommer hjemlengselen og savnet etter å ha familien i nærheten 😟 

Anonymkode: 50105...ea4

[Menchit]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar 😊 Jeg føler meg litt teit også, siden jeg sitter her og gråter. Årsaken til at jeg blir lei meg, er også på grunn av dårlig samvittighet ettersom jeg ikke er hjemme så ofte. Jeg tenker at jeg burde tilbringe mer til med foreldrene mine. De er støttende, hjelpsomme og snille og jeg føler at jeg burde være en bedre datter, en som besøker de litt oftere 😥 

Når det gjelder studiestedet så har jeg det greit. Har det ikke supert, men ikke dårlig heller, føler at jeg må holde ut, noe annet er ikke et alternativ og det går jo bra, men nå som jeg har hatt besøk hjemmefra blir det vanskelig, da kommer hjemlengselen og savnet etter å ha familien i nærheten 😟 

Anonymkode: 50105...ea4

Det er ikke meningen å grave i livet ditt, så hvis innlegget ikke passer så bare overse det. 

Men jeg må bare kommentere det første avsnittet ditt, det er så tydelig bilde på at vi blander sammen følelser. Du skriver i første innlegg at du savner foreldrene dine og har hjemlengsel, altså føler tror du at du føler savn.

I neste innlegg, det jeg sitter nå skriver du at du har dårlig samvittighet, og ikke gir nok til foreldrene dine. Dårlig samvittighet fører gjerne til følelser som skyld og skam. Det høres ut som du innerst inne føler deg som en dårlig datter. Og at du er lei deg fordi du ikke føler deg god nok.

Igjen, jeg sier ikke at dette gjelder deg, men mange kjenner seg kanskje igjen, og trenger å utforske mer hva og hvorfor man føler som man gjør. Jeg har lang erfaring med å fortrenge følelser og fikk et nytt liv når jeg forsto hva som var de bakenforliggende årsakene og kunne jobbe med dem.

[Ulven]

Har du ingen mulighet til å dra hjem til påske? Datteren min studerer også i Uk og hun har nesten en måned med påskeferie.

[AnonymBruker]

Tenk at det bare er for en kort periode av livet. Når du er ferdig med studiene kan du treffe dem så mye du vil. De forstår nok at du ikke har mulighet til å reise hjem så ofte som du egentlig ønsker. Men hvis du er redd for at de ikke gjør det, kan du jo sende dem en melding og fortelle hva du føler nå. 

Men, det er lov til å ha hjemlengsel, føle seg litt ensom og å synes synd på seg selv. Gråt ut, kanskje se en trist film, ta et varmt bad eller skrive dagbok hvis du liker det, så blir det bedre etterhvert. Stor klem til deg! 

Anonymkode: a0b3b...deb