AnonymBruker Skrevet 19. januar 2019 #1 Skrevet 19. januar 2019 Hei😊 min mor er nå på sin 3 cellegift kur. Hun har tålt den ganske bra men fryser og er til tider trøtt selvfølgelig. Hun har lungekreft med spredning i lymfene, leveren og hode. I dag fikk hun en god nyhet. Mye av kreften i lungen er vekk. Det ble sett på røntgen😊 kjenner allikevel på angsten. Lurer på hvor lenge det vil forbli bra. Når hun får det tilbake for det har legen sagt at hun vil få. Etter endt den 4 kurer og eventuelt stråling skal hun ta blodprøve hver 3 mnd. Det syns jeg høres veldig sjeldent ut. Har dere noen tanker? Innspill til hvorfor det er så sjeldent? Gidder ikke å mase på min mor om det. Hun skyver meg dessverre litt vekk😣 vondt og vanskelig dette! Anonymkode: 4f58a...ba9
AnonymBruker Skrevet 19. januar 2019 #2 Skrevet 19. januar 2019 De tilpasser det etter krefttypen 😊 hadde det vært en agressiv kreftform så hadde de tatt prøver oftere! Vet det ikke er lett men prøv å se det positive, kreften er da antageligvis ikke av den mest aggressive typen og moren din behøver ikke å sjekke opp så ofte rett og slett fordi det ikke er nødvendig. sender deg en stor klem ❤️ Anonymkode: 86d59...15d
AnonymBruker Skrevet 19. januar 2019 #3 Skrevet 19. januar 2019 Tusen takk for svar men d er den aggressive typen😣 Anonymkode: 4f58a...ba9
AnonymBruker Skrevet 19. januar 2019 #4 Skrevet 19. januar 2019 Er du sikker på du har oppfattet dette riktig? Regelmessige blodprøver er vanlig, og så blir det tatt CT hver 3 mnd. Anonymkode: f4eb1...507
AnonymBruker Skrevet 19. januar 2019 #5 Skrevet 19. januar 2019 Det er trist at moren din skyver deg unna. Fortell henne at du gjerne vil snakke om du ønsker det. Hun har det også veldig vanskelig, og forteller nok ikke alt for ikke å skremme deg. Jeg er ingen lege, men min erfaring er at om kreften har spredd seg til hodet er det ikke mye man kan gjøre, dessverre. Da kan det gå ganske fort fremover. Hjernen styrer over resten av kroppen, og om hjernen "blir syk" har man lite motstand igjen. Nå kan jeg bli beskyldt for å skremme deg, og det ønsker jeg virkelig ikke. Men jeg tror mange er for lite ærlige med barn om kreft, fordi de tror de skåner ved ikke å fortelle hvor alvorlig det er. Det gir barna håp, og ofte et større sjokk etterpå, når ting ikke er som man har blitt fortalt. Barna har kanskje ikke fått rukket å si det de vil, eller de var helt sikker på at mor/far skulle bli frisk, for mamma sa at det "gikk jo så bra". Er det mulig for deg å snakke med legen eller sykepleieren der moren din går til behandling? Der kan du spørre om det du vil. Be dem om å være ærlige. Prøv også å skape fine dager sammen med moren din. Masser føttene hennes, se en film sammen, snakk om morsomme ting. Prøv å være hverdagslige sammen. Kreft er vondt, men man kan gjøre tiden sammen fin fordet. Hilsen en som har mistet pappaen sin i kreft. Anonymkode: f1141...17e 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå