Barnet mitt har en venn som blir mobbet

[AnonymBruker]

Jeg har et barn i barneskolealder som i går fortalte meg at han har en venn som blir mobbet på skolen. Jeg fikk høre noen eksempler på hendelser, og han fortalte at vennen hadde fortalt ham om ting mobberen(e) har sagt/gjort, og at dette har pågått lenge. 

Vennen hadde sagt han ikke ville noen voksne skulle vite det, og mitt barn var veldig usikker på om det skulle fortelle meg om det, men ville ikke holde på en «dum hemmelighet». Nå er jeg veldig usikker på hva jeg bør gjøre videre. Hadde det vært mitt barn ville jeg satt pris på å få vite dette, så lurer på om jeg bør ta kontakt med foreldrene hans (kjenner dem ikke noe særlig, men vet hvem de er), eller kanskje skolen? Barnet mitt er nå veldig redd jeg skal si noe, og at vennen skal bli sint på han. Jeg er redd for å bryte tilliten barnet viste meg ved å dele dette, samtidig som jeg ikke kan gjøre ingenting. Hvordan ville dere håndtert dette?? 

Anonymkode: c932d...310

[Sialove]

Et vanskelig dilemma. Syns du skal tenke på barnet som blir mobbet og fortelle foreldrene om hva som foregår, så får du heller ta parten med ditt eget barn om hvorfor du valgte å fortelle. Som du selv skriver, du hadde satt pris på å få vite det om det var ditt eget barn

[AnonymBruker]

Det er en voksens oppgave å beskytte barna og ta de kjipe, vanskelige valgene. Selvfølgelig skal du si ifra. Barnet ditt sa ifra til deg fordi kunnskapen ble for tung for han å bære alene. Han vil at vennen skal ha det bra, men vet ikke hvordan, så han har kommet til deg med hemmeligheten. Vil du være en av disse voksne som visste at barnet ikke hadde det bra og ikke sa ifra før det var for sent?

Anonymkode: 668e1...8f3

[AnonymBruker]

Jeg ville forklart mitt barn at det var veldig fint at han kom til meg med denne informasjonen. Jeg ville videre sagt at denne informasjonen er noe jeg var nødt til å fortelle videre og at jeg dessverre ikke har noe valg. Så ville jeg forklart nærmere hvilken informasjon man kan holde hemmelig og ikke. Jeg ville ringt foreldre til barnet som blir mobbet. Så ville jeg holdt min sønn oppdatert på hva jeg hadde sagt og hvordan foreldrene responderte. 

Anonymkode: f9db6...089

[AnonymBruker]

Jeg ble mobbet da jeg var 13. Det var så ille at eg gikk inn i tung depresjon, turde ikke gå på skolen og gråt hver dag. Det var mange som blandet seg inn, og lærerene snakket til de andre elevene om at jeg ikke var på skolen grunnet jeg hadde «ett tomt hull inni meg» er det jeg ble fortalt. Dette var ikke greit for meg, jeg ønsket ikke at de skulle vite dette og husker jeg følte meg enda mer forferdelig av å vite at lærerene drev og hadde slike taler uten at jeg gidde godkjenning. Det ble så ille at jeg ble innlagt og fikk diagnose tung depresjon, og alle i familien min var redd jeg skulle ta livet mitt. Dette gikk også lærere og PPT og fortalte til klassen min, som gjorde at jeg ble sett på som gal i hodet da jeg ble innlagt. Dette er en så sår tid for meg at jeg har aldri snakket om det før det jeg skrive nå, og jeg er så flau over å bli mobbet uten å vite hvorfor. Det jeg kunne trengt da jeg var 13 var å få byttet skole og at noen hørte på meg, istedenfor å krenke absolutt alt av meg som person 

Anonymkode: 3d387...3b0

[AnonymBruker]

Og barnet ditt bør være enn venn for denne personen som blir mobbet. Det er helt utrolig hva bare en person kan gjøre. Å bare ha en å snakke med. Der har ALT å si for dette stakkars barnet som blir mobbet. Hilsen meg ovenfor 

Anonymkode: 3d387...3b0

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og barnet ditt bør være enn venn for denne personen som blir mobbet. Det er helt utrolig hva bare en person kan gjøre. Å bare ha en å snakke med. Der har ALT å si for dette stakkars barnet som blir mobbet. Hilsen meg ovenfor 

Anonymkode: 3d387...3b0

Trist at du ikke ble lyttet til som barn og at alle tok avgjørelser uten å lytte til hva du trengte❤️

Anonymkode: f9db6...089

[AnonymBruker]

Vet du hvem som mobber?

Jeg synes du skal ta dette opp med lærer - at du er blitt kjent med at nn plager et annet barn og kanskje flere. Det kan hende du bør si hvem det gjelder og ditt barns dilemma, men lærer bør ta tak i dette og da må man rette tiltak mot mobberne og deres foreldre samt klassemiljø. 

Om du har terskel for dette, må du si fra til barnets foreldre. Ditt barn gjorde det eneste rette ved å si fra til deg for det er ikle riktig at vennen skal måtte leve med å bli plaget. Men jeg ville fulgt opp også og backet foreldrene så ikke de må stå i det alene.

Anonymkode: c14f7...a63

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg ble mobbet da jeg var 13. Det var så ille at eg gikk inn i tung depresjon, turde ikke gå på skolen og gråt hver dag. Det var mange som blandet seg inn, og lærerene snakket til de andre elevene om at jeg ikke var på skolen grunnet jeg hadde «ett tomt hull inni meg» er det jeg ble fortalt. Dette var ikke greit for meg, jeg ønsket ikke at de skulle vite dette og husker jeg følte meg enda mer forferdelig av å vite at lærerene drev og hadde slike taler uten at jeg gidde godkjenning. Det ble så ille at jeg ble innlagt og fikk diagnose tung depresjon, og alle i familien min var redd jeg skulle ta livet mitt. Dette gikk også lærere og PPT og fortalte til klassen min, som gjorde at jeg ble sett på som gal i hodet da jeg ble innlagt. Dette er en så sår tid for meg at jeg har aldri snakket om det før det jeg skrive nå, og jeg er så flau over å bli mobbet uten å vite hvorfor. Det jeg kunne trengt da jeg var 13 var å få byttet skole og at noen hørte på meg, istedenfor å krenke absolutt alt av meg som person 

Anonymkode: 3d387...3b0

Her har jo lærere utvist en utrolig dårlig dømmekraft og manglende respekt for deg som person, brutt taushetsplikt også. Håper du har det bra i dag og takk for at du deler og slik bidrar til å bekjempe at det skjer med andre. 

Anonymkode: c14f7...a63

[AnonymBruker]

For en fin venn barnet ditt er! Oppmuntre barnet ditt til å fortsette å være venn. For en som blir mobbet kan den ene vennen bety alt. Å stå helt alene er vanskelig.

Jeg ville sagt til barnet mitt at han gjorde helt riktig i å fortelle, og at det er en jobb for voksne å hjelpe. Jeg hadde ikke lovet at dette var noe jeg skulle fikse, men at jeg skulle prøve å hjelpe så godt jeg kan. Mobbing er dessverre så vanskelig å få bukt med at man ikke bør love noe til barn som tror fullt og fast på det du sier.

Jeg hadde jobbet litt i det stille med dette, ikke satt i gang en stor sak, for barnet har ikke bedt om å stå i sentrum for noe, aller minst en så vond sak. Han har vist sin venn tillit ved å fortelle, og da skal man trå varsomt.

Snakk med foreldrene og si at dere vil støtte dem om/når de vil involvere skolen. Jeg har hørt at det kan hjelpe å snakke direkte med foreldrene til de som mobber, men dette må foreldrene til barnet som blir mobbet avgjøre. Be skolen sørge for at dette ikke blir et "nå skal vi hjelpe Per som blir mobbet"-prosjekt, men heller en generell innsats for klassemiljøet. Som du ser over i tråden ønsker ingen mobbeoffer å bli pekt ut som den svake. Læreren får heller holde et våkent øye med de som er involvert i mobbingen.

Inviter barnet hjem til dere, vis at hos dere er det trygt og fint å være. Når det er tungt på skolen er det desto viktigere at man har noe fint andre steder.

Anonymkode: 9dc50...321

[AnonymBruker]

Dette er ikke noe å tenke på. Ring foreldrene til barnet. Si gjerne at foreldrene ikke trenger å nevne at barnet ditt har sagt det til deg. Hvem er det som mobber? Er det noen på skolen?

Kan du prøve å få barnet ditt til å snakke med vennen sin om at hn må si fra til en voksen slik så de kan få en slutt på det?

Anonymkode: 0263a...620

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her har jo lærere utvist en utrolig dårlig dømmekraft og manglende respekt for deg som person, brutt taushetsplikt også. Håper du har det bra i dag og takk for at du deler og slik bidrar til å bekjempe at det skjer med andre. 

Anonymkode: c14f7...a63

Ja jeg blir sint den dag idag av å tenke på hvordan de behandlet meg. De satte meg i tillegg på depresjonsmedisiner med selvmordstanker som bivirkning og håper systemet her er bedre idag! Tusen takk for det, jeg har klart meg bra men jeg tror man alltid vil ha «arr» og slite med selvfølelse og selvtillit etter slikt, i tillegg til å ha vanskelig for å stole på andre mennesker. 

Anonymkode: 3d387...3b0

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Trist at du ikke ble lyttet til som barn og at alle tok avgjørelser uten å lytte til hva du trengte❤️

Anonymkode: f9db6...089

Takk for du bryr deg ❤️ ja håper bare ikke det skjer med andre barn den dag idag.

Anonymkode: 3d387...3b0

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For en fin venn barnet ditt er! Oppmuntre barnet ditt til å fortsette å være venn. For en som blir mobbet kan den ene vennen bety alt. Å stå helt alene er vanskelig.

Jeg ville sagt til barnet mitt at han gjorde helt riktig i å fortelle, og at det er en jobb for voksne å hjelpe. Jeg hadde ikke lovet at dette var noe jeg skulle fikse, men at jeg skulle prøve å hjelpe så godt jeg kan. Mobbing er dessverre så vanskelig å få bukt med at man ikke bør love noe til barn som tror fullt og fast på det du sier.

Jeg hadde jobbet litt i det stille med dette, ikke satt i gang en stor sak, for barnet har ikke bedt om å stå i sentrum for noe, aller minst en så vond sak. Han har vist sin venn tillit ved å fortelle, og da skal man trå varsomt.

Snakk med foreldrene og si at dere vil støtte dem om/når de vil involvere skolen. Jeg har hørt at det kan hjelpe å snakke direkte med foreldrene til de som mobber, men dette må foreldrene til barnet som blir mobbet avgjøre. Be skolen sørge for at dette ikke blir et "nå skal vi hjelpe Per som blir mobbet"-prosjekt, men heller en generell innsats for klassemiljøet. Som du ser over i tråden ønsker ingen mobbeoffer å bli pekt ut som den svake. Læreren får heller holde et våkent øye med de som er involvert i mobbingen.

Inviter barnet hjem til dere, vis at hos dere er det trygt og fint å være. Når det er tungt på skolen er det desto viktigere at man har noe fint andre steder.

Anonymkode: 9dc50...321

Skolen har klare retningslinjer for hva de skal gjøre i slike saker. Opplæringsloven paragraf 9a er tydelig. Foreldre må gi beskjed til skole, de vil bli innkalt til møte, det skrives en tiltaksplan og det skal være oppfølging til mobbing er slutt og elev har det bra. Det skal arbeides både på individ- og gruppenivå. 

Det viktigste nå er for TS å ikke bryte tilliten til egen sønn samtidig som hun må melde dette videre til mobbeofferet sine foreldre. 

Anonymkode: f9db6...089

[AnonymBruker]

Ts her. Tusen takk for mange innspill, nyttig å se hvordan dere ville håndtert det. Jeg skal ta en prat med barnet mitt i morgen om at jeg blir nødt til å ta det videre, men skal forsøke å sørge for at han ikke blir navngitt videre, slik at han føler han kan komme til meg med slike ting andre ganger også. Jeg har skrytt av ham for å gjøre det rette og være en god venn. De har vært venner lenge, og det er godt å vite at mitt barn kan støtte vennen sin i dette. Han hadde sagt at vennen skulle si det til en voksen, det det ville han ikke...

Til deg som spurte om det, ja, jeg vet hvem «hovedmobberen» er, det er en på trinnet deres. Er det ok å fortelle foreldre/skole hvem det er tenker dere?

Anonymkode: c932d...310

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble mobbet da jeg var 13. Det var så ille at eg gikk inn i tung depresjon, turde ikke gå på skolen og gråt hver dag. Det var mange som blandet seg inn, og lærerene snakket til de andre elevene om at jeg ikke var på skolen grunnet jeg hadde «ett tomt hull inni meg» er det jeg ble fortalt. Dette var ikke greit for meg, jeg ønsket ikke at de skulle vite dette og husker jeg følte meg enda mer forferdelig av å vite at lærerene drev og hadde slike taler uten at jeg gidde godkjenning. Det ble så ille at jeg ble innlagt og fikk diagnose tung depresjon, og alle i familien min var redd jeg skulle ta livet mitt. Dette gikk også lærere og PPT og fortalte til klassen min, som gjorde at jeg ble sett på som gal i hodet da jeg ble innlagt. Dette er en så sår tid for meg at jeg har aldri snakket om det før det jeg skrive nå, og jeg er så flau over å bli mobbet uten å vite hvorfor. Det jeg kunne trengt da jeg var 13 var å få byttet skole og at noen hørte på meg, istedenfor å krenke absolutt alt av meg som person 

Anonymkode: 3d387...3b0

❤️ Vondt å lese. Og viktige poeng du kommer med. Ts

Anonymkode: c932d...310

[AnonymBruker]

Det er viktig at du forteller dette til læreren. Mobbing kan føre til flere ødelagte liv. Broren min tok livet av seg i år. Jeg skal ikke skylde på mobbing, men hadde han blitt inkludert og fått venner på barne og ungdomsskolen hadde det nok ikke gått den veien.. Det finnes så mange forskjellige skjebner som absolutt kunne blitt forhindret hadde foreldre og lærere tatt ansvar.

Anonymkode: cb3a3...0d5

[AnonymBruker]

Min sønn ble mobbet, og den som "sladret" til meg var hans egen søster, som hadde sverget på å ikke fortelle noen voksne om det. Men hun klarte ikke å bære det lenger, og fortalte det HELDIGVIS til meg. 

Jeg måtte naturligvis ta det opp med skole og andre foreldre, men først måtte jeg ta det opp med min sønn. Han var rasende på sin søster som hadde fortalt det videre, og livredd for at ting skulle bli enda verre for ham dersom mobberne fikk vite at "han" hadde sladret. 

Det jeg forklarte begge mine barn var at når man opplever noe alvorlig er det ikke å sladre når man sier det videre. Da er det nødvendig at voksne får vite om det, og det eneste rette er å fortelle om det. Så han skulle ikke være sinna på sin søster, som hadde gjort det eneste rette, og heller ikke føle at han hadde sladret, for dette var nødvendig informasjon for meg, for skole og for de andre foreldrene. Ja til og med for barna som mobbet, for dersom det ikke ble tatt tak i dette ville det også gå utover hvilke mennesker de fikk utvikle seg til. Hans søster hadde sagt det videre fordi det var en så alvorlig sak at hun måtte gjøre det, fordi hun brydde seg om ham. 

Han forsto faktisk det, og han var også lettet over å ikke måtte bære det i skjul for oss foreldre lenger. 

Det viste seg at det hadde pågått ganske lenge, og fått utvikle seg. Det ble en langvarig prosess, fordi det omfattet så mange barn (å ha en å hakke på sprer seg), fordi mye skjedde utenfor skoletid, og ærlig talt fordi mange av foreldrene ikke tok det alvorlig nok. 

For vår del endte det med at vi valgte å flytte, for å gi gutten vår en ny sjanse i et nytt miljø. Mobbingen var rett og slett så omfattende at vi ikke fikk bukt med den der. (Flere elever fra flere klasser over flere trinn hadde hengt seg på at det var "lov" å oppføre seg stygt mot ham.) 

Et år senere sa gutten at søsteren hadde reddet livet hans ved å fortelle oss voksne om mobbingen, for han hadde allerede tenkt på at han ikke orket å leve lenger da hun fortalte det til meg. Dersom det ikke hadde kommet frem og utviklet seg videre "... da hadde jeg ikke lenger vært her mamma!" 

Nå stortrives han i nytt miljø, og har fått gode venner. Han er fremdeles litt tilbakeholden sosialt i forhold til før han opplevde mobbingen, men han blir stadig tryggere, og ikke minst vet han at han har både lærere, helsesøster og oss foreldre som vet hva han har opplevd, og at han aldri må bære slike vonde opplever alene igjen. For nå vet han at dersom man opplever noe vondt, selv eller ser andre som gjør det, er det nødvendig å fortelle det til voksne. 

Det er litt synd at vi ikke fikk ordnet problemet der vi bodde, men det er verdt alt å ha en gutt som nå er glad, og som stadig blir tryggere igjen. 

Mobbing skal og må ikke forties! TS, forklar ditt barn at han har gjort det eneste rette ved å fortelle, og det er stort at han gjorde det rette, selv om det var vanskelig, og noe hans venn ikke skal se på som et svik, men at han bryr seg om ham. Forklar også hans venn hvor riktig og nødvendig det var, og ta så kontakt med hans foreldre. 

Jeg håper det ikke har gått så langt hos dere som det var gått her, og at det tas tak i før det blir uoverkommelig der barnet bor. Som nevnt, mobbing har det med å spre seg, så jo fortere det blir tatt tak i dess mer sannsynlig er det å få bukt med det i det miljøet. Derfor må du ikke nøle eller avvente! Du gjør også det eneste rette ved å ta det videre! 

Anonymkode: 80bb0...136

[Isblomsten]

Du bør kontakte foreldrene! Til denne ungen. Når ditt barn sier ifra, til deg som mor betyr det at han vil hjelpe vennen sin. Mobbing i legere tid kan føre til psykiske problemer senere i livet. Barn sier ikke ofte ifra når de blir mobbet som regel holder de det skjult. Kanskje foreldrene til den ungen som blir mobbet, kan bytte skole? Eller ta kontakt med foreldrene til ungene som mobber han. Er viktig at du som voksen gjør noe med det.