Funnet kjærligheten og 2 barn med på «kjøpet»

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er 23 år og har ingen barn, men har blitt forelska i en mann som har 2 barn fra før av. I begynnelsen tenkte jeg at det er ikke noe problem, og at det ikke betydde så mye når barna bor 3-4 timer unna. Men nå som han har reist til dem for første gang siden vi møttes så blir jeg jo å tenke på det hele tiden. Han spurte om jeg ville være med for han ville jo det, men da sa jeg nei. Jeg vet ikke hva jeg har satt meg inn i og hva jeg skal gjøre. Jeg kan ingenting om barn eller hvordan alt funker, og begynner å bli skeptisk til at jeg burde gjøre det her. Jeg vil jo ikke annet enn å være med han, men blir jo litt redd når jeg tenker på barna.. Tror ikke jeg imponerer så mye på det området, klarer ikke å ha en «samtale» med barn engang 😅😕 

Det jeg skal fram til da.. Er det noen andre som har gjort dette og kan fortelle meg åssen det gikk og bare gi meg noen råd om dette? 

 

Anonymkode: e7ac8...640

[AnonymBruker]

Nei, har aldri vært sammen med noen med barn, og det hadde vært uaktuelt å bli det.

Anonymkode: 43a6c...3b8

[AnonymBruker]

Hvor gamle er barns?

Anonymkode: fb39e...fb2

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gamle er barns?

Anonymkode: fb39e...fb2

4 og 6

Anonymkode: e7ac8...640

[AnonymBruker]

1.Husk at du aldri være hans første prioritet... barnas behov vil alltid komme før dine.  

2. Det å ha to barn er også dyrt, det vil påvirke deres økonomi i mange mange år fremmover...  dere må kjøpe biler og hus tilpasset ungene, dra på barnevennlige ferier.

3. Du må forholde deg til hans eksdame og følge hennes regler

4. vil han ha enda fler barn om du også ønsker barn etterpå?

5. Stemor....smak på ordet...

Anonymkode: cdb31...b98

[Oktoberknøttet]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

1.Husk at du aldri være hans første prioritet... barnas behov vil alltid komme før dine.  

2. Det å ha to barn er også dyrt, det vil påvirke deres økonomi i mange mange år fremmover...  dere må kjøpe biler og hus tilpasset ungene, dra på barnevennlige ferier.

3. Du må forholde deg til hans eksdame og følge hennes regler

4. vil han ha enda fler barn om du også ønsker barn etterpå?

5. Stemor....smak på ordet...

Anonymkode: cdb31...b98

Hva med ordet KJÆRLIGHET ?

[AnonymBruker]

Altså, jeg er 38 år og har barn selv - skulle jeg blitt skilt så hadde det jo vært naturlig for meg å møte noen som hadde barn fra før.

Men i din alder så tenker jeg at dette er noe du virkelig bør tenke nøye gjennom før du møter dem.

Du er veldig ung, og livet som voksen er knapt startet. Vil du virkelig være med på Familien AS og ha det store ansvaret som barn innebærer - når det ikke er dine egne biologiske barn?

Og om du vil ha barn etterhvert; klarer du tanken på at han skal forholde seg og sin oppmerksomhet, penger og tid til to kull med barn?

De er jo bare 4 og 6 år - så jeg går utfra det ikke har vært samlivsbrudd i lange tider. Det er ikke noe særlig bra for dem å møte en partner til far som ikke med høy sannsynlighet kommer til å være tilstede permanent.

Om jeg som godt voksen hadde møtt noen nå, så hadde jeg ikke ønsket å møte barna tidlig. Jeg hadde heller ikke ønsket å møte dem med en gang som «kjæresten til pappa», og jeg hadde forøvrig stusset på at en jeg ble tiltrukket av valgte å leve så langt fra egne barn. De fleste oppegående foreldre flytter jo til barna sine uansett, barn skal bety alt!

Men uansett; du er såpass ung at jeg tenker det virkelig er tiden verdt å avvente et møte.

Tenk nøye gjennom om dette særdeles etablerte voksenlivet med bonusbarn og det store ansvaret er noe du skal ha som 23 år. 

Anonymkode: 8c13d...f74

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Oktoberknøttet skrev:

Hva med ordet KJÆRLIGHET ?

Jo fint det... 

Men det holder gjerne ikke i lengden

Anonymkode: cdb31...b98

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Altså, jeg er 38 år og har barn selv - skulle jeg blitt skilt så hadde det jo vært naturlig for meg å møte noen som hadde barn fra før.

Men i din alder så tenker jeg at dette er noe du virkelig bør tenke nøye gjennom før du møter dem.

Du er veldig ung, og livet som voksen er knapt startet. Vil du virkelig være med på Familien AS og ha det store ansvaret som barn innebærer - når det ikke er dine egne biologiske barn?

Og om du vil ha barn etterhvert; klarer du tanken på at han skal forholde seg og sin oppmerksomhet, penger og tid til to kull med barn?

De er jo bare 4 og 6 år - så jeg går utfra det ikke har vært samlivsbrudd i lange tider. Det er ikke noe særlig bra for dem å møte en partner til far som ikke med høy sannsynlighet kommer til å være tilstede permanent.

Om jeg som godt voksen hadde møtt noen nå, så hadde jeg ikke ønsket å møte barna tidlig. Jeg hadde heller ikke ønsket å møte dem med en gang som «kjæresten til pappa», og jeg hadde forøvrig stusset på at en jeg ble tiltrukket av valgte å leve så langt fra egne barn. De fleste oppegående foreldre flytter jo til barna sine uansett, barn skal bety alt!

Men uansett; du er såpass ung at jeg tenker det virkelig er tiden verdt å avvente et møte.

Tenk nøye gjennom om dette særdeles etablerte voksenlivet med bonusbarn og det store ansvaret er noe du skal ha som 23 år. 

Anonymkode: 8c13d...f74

Godt voksen? 

Jeg er 35 og er ei ung hoppe 🤣

Anonymkode: cdb31...b98

[Oktoberknøttet]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo fint det... 

Men det holder gjerne ikke i lengden

Anonymkode: cdb31...b98

Da har du ikke opplevd ekte kjærlighet. Er det noe som varer så er det jo det. 

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Godt voksen? 

Jeg er 35 og er ei ung hoppe 🤣

Anonymkode: cdb31...b98

Kun i egne øyne 😉

Anonymkode: 98812...d0d

[AnonymBruker]

Å rote seg borti en relativt etablert mann som har to barn når du selv bare er 23 år er ikke noe jeg vil anbefale. Utrolig mange flotte menn der ute som ikke har denne bagasjen. Dere to vil som par være bundet til barnas mor i mange år fremover, er dette noe du ønsker? Kanskje for dere barn sammen, da vil han kanskje slite med at han ikke har sine andre barn hos seg hele tiden og kanskje går det utover deres barn igjen osv... Et forhold er komplisert nok når man bare er 2 og involvere seg i en familie er ennå verre. Hvis du blir så må du for all del ha vett nok til å ikke treffe barna med det samme, la det går et år og to før dere drar barna inn i dette her.

Jeg ville tatt 10 steg tilbake og revurdert hele greia.

Anonymkode: 18bc5...854

[Zienna]

Les denne:  https://forskning.no/barn-og-ungdom-kjonn-og-samfunn-samliv-seksualitet-sosiale-relasjoner-sosiologi/2008/02/den-onde

 

[AnonymBruker]

2 timer siden, Oktoberknøttet skrev:

Hva med ordet KJÆRLIGHET ?

Utelukker ingen av de fem nevnte faktorene. De kan gjøre en villig til å akseptere dem, men vi vet jo allerede at TS er forelsket så det endrer jo ingenting.

Anonymkode: c4d6f...c52

[AnonymBruker]

Hvis du ønsker å være med han, så hold på han. Det at han har to barn, er to til å være glad i, to til som blir glad i deg. 

Du trenger ikke å kunne noe om barn. Bare vær deg selv. Å bli kjent tar den tiden det tar. I alle relasjoner.

 

Anonymkode: 83a01...16a

[AnonymBruker]

Du burde droppe fyren og finne deg en uten barn. Du kommer til å forstå hvorfor.....

Anonymkode: e656a...bee

[AnonymBruker]

Enig med deg de som sier at du heller bør finne deg en annen uten barn. Når du er 23 er du heller ikke veldig erfaren med samboerskap og et langvarig forhold. Å skulle blande barn oppi dine første erfaringer på dette området gjør det ikke enklere. 

Avslutt forholdet før du har festet deg for mye til karen. Det finnes mange andre flotte, single mannfolk der ute. I alle fall i din alder 😉

Anonymkode: fad8d...f09

[AnonymBruker]

Dette hadde jeg ikke orket i en alder av 23. Du må forholde deg til 2 barn som ikke er dine egne og alt det som følger med.  Det verste er at du på et tidspunkt også må forholde deg til exen hans. Her kan du være heldig og møte på hyggelig dame som er snill og hyggelig men hun kan også være en heks som blander seg i alt.  Nok av barnløse menn der ute som er single. 

Anonymkode: 8f7bd...783

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Godt voksen? 

Jeg er 35 og er ei ung hoppe 🤣

Anonymkode: cdb31...b98

 Ikke sammenliknet med ei på 23  

Anonymkode: 8c13d...f74

[AnonymBruker]

Takk for alle svar. Har mye å tenke gjennom skjønner jeg, og skjønner det kan være mye og skjønner det kan være dumt av meg å sette meg i det her.

Jeg er ikke en type person som trenger å være prioritert mest, jeg har tålmodighet og krever lite og forstår at han setter barna først, det er for meg veldig positivt og er ikke et problem for meg. 

Jeg har tenkt likt som dere om at jeg ikke skal møte barna tidlig, jeg må vente til jeg er sikker på at det her kan vare. 

Og grunnen til at han måtte flytte hjem igjen hit, såpass langt unna barna, er at han måtte overta gården til faren sin.

Moren til barna gratulerte at han hadde funnet meg, så det må jo være positivt hvertfall, og hun har ett barn til med en annen mann som hun er samboer med, så da føler jeg ikke at jeg «ødelegger» den familien. 

Han er så snill og forståelig med at jeg er fortsatt usikker på dette og gir meg den tiden jeg trenger. Og den eneste positive kommentaren her er den eneste som gikk inn på meg..

Så jeg tror jeg bestemmer meg for å bare se hva som skjer nå framover, og jeg skjønner jeg kanskje er for ung til å gå inn i det her og skal unngå å møte barna hans før jeg er 100% sikker på at jeg vil dette. For det forstår han.

 

 

Anonymkode: e7ac8...640