Er det virkelig så vanskelig å bli en annen enn den man lærte å bli?

[AnonymBruker]

Jeg synes jeg har alt for mye av det jeg ønsket å bli kvitt. Jeg har ikke oppnådd det. Kulturen jeg er vokst opp med er dypt i meg. Jeg er fra bygda. Oslofolk er mye mer dannet, isåfall de som er fra noenlunde utdannede familier. Jeg er vel kanskje "middelklassen"  på bygda. Vi har aldri hatt veldig mye penger, men ikke måttet tigge heller. Det er stygg språkbruk på bygda og det sliter jeg med å riste av meg... Jeg sliter med å riste av meg vaner generelt.

Anonymkode: 1464c...9a1

[AnonymBruker]

Etter min erfaring så blir du de du omgås med. Om du flytter til Oslo og kun omgås "oslofolk", så vil du til slutt oppføre deg som dem og snakke som dem. Jeg er oppvokst 20 min utenfor sentrum på østkanten, så jeg har slitt veldig med å la vær å banne annenhvert sekund (jævla, faens, osv). Da jeg flyttet til England og ble kjent med folk som absolutt ikke var vandt til slik banning, så forsvant det helt. 

 

Anonymkode: a9b19...e1f

[AnonymBruker]

Det går fint an å legge av seg, men jeg banner fortsatt som en bryggesjauer hvis jeg blir forbanna, eller veldig engasjert i en historie om «idioter» (slik som den jævla idioten som ikke klarte å holde den jævla fartsgrensen! Det ER IKKE GLATT ikke lag kø fordi du ikke klarer å fuckings kjøre!) 

prøv å bytte ut ord, eller be folk om å minne deg på det hvis du banner. Så fort man blir obs på det og folk pirker så forsvinner det fort. 

Anonymkode: 28c78...ee9

[282_NaughtySpark]

Oppskriften på å bli den man er, er å fri seg fra anders forventinger og krav.

Tilbring tid alene. Bo for deg selv. Kjenn på hvem du er, hvem du FAKTISK er, når du er alene.

Og, ikke minst, vit at du allerede er alt du ønsker å bli.

Du er allerede alt du noensinne har ønsket å bli, bare ved å eksistere.

Fortsett å eksistere, sånn som du er, og kjenn på det, at det er riktig, at det samsvarer med sånn du ønsker å være.