Hvor viktig er det egentlig å ha venner?

[AnonymBruker]

Leser stadig om folk her som ikke har venner, eventuelt veldig få som de sjelden treffer. Lite sosialt liv.

Hva er konsekvensene av å ikke ha venner? Psykisk for eksempel. Er vennskap litt oppskrytt, eller så viktig som samfunnet forteller oss?

Anonymkode: 339df...cef

[AnonymBruker]

Det er først og fremst veldig individuelt om det er viktig å ha venner. Noen bare må skravle, andre trivs utmerket i eget selskap. Dernest spørs det hva en mener med venner. Er det venner som treffes rundt kafébordet et par ganger i uka (men ikke utenom det), eller er det bekjente?
Ellers er min erfaring at den dagen ditt liv blir snudd på hodet og den virkelige katastrofen er der, er både venner og bekjente til lite hjelp. De du da kan stole på, er slekta.

Anonymkode: 47b83...5b2

[AnonymBruker]

Det er opp til deg selv å vurdere, men det spørs hva du regner som en venn. De fleste har ikke nære venner i Norge. Oftest så er det bekjentskap de mener, se på kvinner. Ekstremt gode på å flokke seg, ovefladisk bekjentskap. Kvinner er veldig usikkre som mennesker å må ha bekreftelse fra andre.

Du slipper mye mas med å ikke ha nære venner, som skal bestemme over deg. Hva du skal gjøre, mene, tenke etc. Men det er fint å ha noen å snakke med, møtes for å finne på ting. Men det viktigste i livet er å være selvstendig, å klare ting selv. Ikke være avhengig av andre for å gjøre noe du har lyst til, som reise, gå på kino, spise god mat ute. Alt dette må du lære deg å trives med i eget selskap. Lære å like deg selv. Da vokser du mye som menneske.

Mange er i nedbrytende "vennskap". Bryt ut så fort de er negative til de, snakker deg ned. bestemmer hva du skal. Prøver seg på klassisk gruppepress "åja, du skal ikke være sosial med oss". Dette er veldig typisk norsk, flokkmentalitet. For i norge er det tabu å gjøre ting alene. Du må følge flokken rundt deg, bryt ut! Vær er fritt menneske er mitt tips, ta egne valg i livet. Det er DIN tid på jorden, du vet aldri når den er over. Husk at de fleste dør alene, så viktig å lære seg om døden også. Se på det som noe godt, for dit skal alle. Døden er noe ingen vil snakke om, det er farlig. Men nei, se på det som lykken. Da er alt komplett, når du kommer til døden.

Anonymkode: 735c5...ff0

[AnonymBruker]

Mennesker er en flokk, og som en del av flokken er vennskap viktig. Vi går til grunne uten å ha noen. Det betyr ikke at vi må ha mange venner, og samboer kan gjerne være en venn, feks.

Anonymkode: 26799...c8c

[AnonymBruker]

Jeg har vært på begge sider av gjerdet - en lang periode vært venneløs, og så de siste årene hatt et ganske bra sosialt liv.

Før ville jeg nok sagt at vennskap er oppskrytt, for når man har lite sosialt liv er det ofte sårt og man forteller seg selv at det ikke gjør så mye. Men jeg merker forskjell i livskvalitet nå som jeg har et bedre nettverk. Man har noen å feire merkedager med, ta en øl med i sola, dele humor med, og så kommer man seg ut. Jeg har brukt byen mer etter at jeg fikk avtaler med venner om å spise lunsj, gå på konsert, gå på museum, osv. Sitter litt mindre inne foran tv-en hver helg fordi byen er stor og skummel.

Da jeg ikke hadde venner så havnet jeg fortere i mine egne tankebaner som ikke alltid var så positive. Selv om det går fint å tilbringe en del tid alene, tror jeg også man trenger jevnlig input og andres energi. Jeg har for eksempel fått en del innsikter både om meg selv og om verden/samfunnet etter å ha blitt konfrontert med venners innfallsvinkler. Man lærer å tilpasse seg og forstå andre mennesker på en annen måte. 

Slekt og familie er viktig, men samtidig så er det ikke uvanlig å føle seg ganske ulik som sin familie i voksen alder, og at det er nødvendig med grenser. Jeg føler i hvert fall ikke for å dele alt av mitt privatliv med mamma, pappa og broren min. Det er lettere for meg å snakke med en venninne om for eksempel en dating-skuffelse.

Anonymkode: bca60...009

[Coffee1234]

Ganske mye forskning som viser til viktigheten av å ha venner og nettverk. Støtte hvis noe skjer. Vi trenger hverandre, på godt og vondt. Venner kan du være mer fortrolig med, dele ting med, og selvtillit kan bygges ved at du får valideringer ved hvem du er. Venner, eller det å ha noen å prate med om det en tenker på, tror jeg er viktig for menneskelig utvikling og psykisk helse. En trenger selvfølgelig ikke å være sammen for ofte, men å vite at man har noen, tror jeg er fundamentalt viktig hos oss. 

[AnonymBruker]

For meg er sunne vennskap utrolig viktig for min mentale helse. Jeg synes det er bedre med noen få gode venner enn mange bekjentskap. Nå er jeg utrolig heldig og takknemlig som har mange gode venner på ulike arenaer, og som består av begge kjønn. Da jeg for en tid siden gikk gjennom et vondt brudd reflekterte jeg over hvem som betydde mest i livet mitt. Det var gjerne de jeg følte meg fortrolig nok til å kontakte først og fortalte om bruddet. Det var venner som ga meg støttende ord, så var det dem som stilte opp for meg hver dag i flere måneder. Slike venner er gode som gull! Livet mitt hadde ikke vært like rikt uten de gode menneskene som er en del av livet mitt ❤️ Jeg kan gå gjennom ild og vann for mine venner. Når det er sagt, så har jeg ikke hatt «problemer» med å kutte ut venner som kun er ute etter å utnytte andre, og manipulerende løgnere. 

Anonymkode: 43770...d4f

[annebanane]

Det er svært viktig for meg med venner av ulike slag da det er de jeg virkelig kan være alle mulige deler av meg selv med. Jeg har venner jeg prater med omtrent hver dag, venner jeg ser ofte, venner jeg ser i blant, og venner jeg bare ser en gang i året eller mindre. Likevel har vi det fint sammen når vi har kontakt - både når vi gjør noe og når vi ligger i sofaen uten å engang prate. De næreste vennene er jo som en egenvalgt familie for meg.

Jeg trives utrolig godt i mitt eget selskap, men etter en viss tid skriker både hode og kropp etter noen å snakke og være med. Både mentalt og fysisk hadde det blitt ganske tamt over tid uten venner i livet mitt. Er ikke mengden det står på, men de gode og nære en føler seg vel med.

[Zaga]

Venner bare går. Plutselig så sperrer dem mobilen din, sletter deg som venn på Facebook, møter bare de felles vennene og holder deg utenfor. Utfryser en og utestenger en. Også skjønner jeg ikke hva jeg har gjort galt siden jeg aldri er bra nok for noen.

[AnonymBruker]

Jeg ser på venner som en viktig del av livet. Nesten like viktig som å ha god kontakt med nær familie. Jeg har to gode venninner og jeg vet ikke alltid hva jeg skulle gjort uten. De er definitivt med på å øke min livskvalitet. Vi kan være oss selv rundt hverandre, jeg trenger ikke imponere de for at de skal like meg, vi gjør mye gøy sammen, vi kan le og vi kan gråte sammen. De vet mine dårlige sider og mine mørkeste hemligheter, og jeg vet deres. I vanskelige tider kan jeg snakke med de, og jeg møter forståelse, men får også noen sannhetsord. Jeg går gjennom en vanskelig tid nå og jeg er så glad jeg har de! 

Anonymkode: 1ea9b...32b

[AnonymBruker]

På 19.1.2019 den 10.38, AnonymBruker skrev:

Det er opp til deg selv å vurdere, men det spørs hva du regner som en venn. De fleste har ikke nære venner i Norge. Oftest så er det bekjentskap de mener, se på kvinner. Ekstremt gode på å flokke seg, ovefladisk bekjentskap. Kvinner er veldig usikkre som mennesker å må ha bekreftelse fra andre.

Du slipper mye mas med å ikke ha nære venner, som skal bestemme over deg. Hva du skal gjøre, mene, tenke etc. Men det er fint å ha noen å snakke med, møtes for å finne på ting. Men det viktigste i livet er å være selvstendig, å klare ting selv. Ikke være avhengig av andre for å gjøre noe du har lyst til, som reise, gå på kino, spise god mat ute. Alt dette må du lære deg å trives med i eget selskap. Lære å like deg selv. Da vokser du mye som menneske.

Mange er i nedbrytende "vennskap". Bryt ut så fort de er negative til de, snakker deg ned. bestemmer hva du skal. Prøver seg på klassisk gruppepress "åja, du skal ikke være sosial med oss". Dette er veldig typisk norsk, flokkmentalitet. For i norge er det tabu å gjøre ting alene. Du må følge flokken rundt deg, bryt ut! Vær er fritt menneske er mitt tips, ta egne valg i livet. Det er DIN tid på jorden, du vet aldri når den er over. Husk at de fleste dør alene, så viktig å lære seg om døden også. Se på det som noe godt, for dit skal alle. Døden er noe ingen vil snakke om, det er farlig. Men nei, se på det som lykken. Da er alt komplett, når du kommer til døden.

Anonymkode: 735c5...ff0

Rapport fra de dysfunksjonelles verden.

Anonymkode: 742a5...b6a