Føler mannen min ikke klarer å ta seg av datteren vår..

[AnonymBruker]

Hei! 

Vet ikke om jeg burde være sur. 

Ok, jeg skulle hjem til ei venninne idag, vi har planlagt det to uker i forveien, klokkeslett og alt. Mannen min og jeg avtalte på veien at han skulle hente meg den og den tiden. Barnet vårt skulle være med ham. Det er litt langt til venninna mi hjemmefra, såpass langt at det blir stress før mannen å kjøre frem og tilbake. Likevel er det i Oslo, og det er nok av ting å finne på. Samtidig har vi familie her. Jeg spurte hva de skulle finne på i mellomtiden, og han visste ikke helt. Jeg sa at hun hadde vært inne i hele dag, og kanskje de skulle gå på besøk eller noe. Det ble dårlig stemning, og han sa han ikke orket, men han skulle nok finne på noe. (Han hater å få forslag fra meg, for han er hårsår)

Det viste seg når han kom for å hente meg, at de hadde vært på en café, hvor hun ikke hadde villet være, og de hadde gått en liten tur. Resten hadde hun sittet i bilen og sett på film. Hun hadde også bæsjet i bleien. Jeg påpekte "oj, har hun bæsja?" Han svarer at det kunne ha skjedd mens de var på caféen, men han torde ikke skifte bleie på henne i bilen, tilfelle noen skulle tenke noe. Jeg kjente jeg ble så sint, her har du stellerom, familier du kan dra til, men du lar henne sitte i bilen så lenge med bæsj i bleien? Og de har ikke funnet på noen ting? Jeg har borte i nøyaktig to og en halv time. Det er ikke all verden. 

Hadde dette vært et engangstilfelle hadde jeg kanskje oversett det. For ca et halvt år siden skulle jeg jobbe (har tatt velferdsperm), og jenta skulle være med ham i ca 8 timer. Hun hadde fått én yoghurt, og hun hadde full tissebleie. Hun gråt da hun så meg, og jeg skyndet meg for å kjøpe diverse grøtmos og vann som hun kunne ha på veien. Hun var ikke særlig glad i mat den tiden pga hun fikk mye pupp, men hun slukte det og alt ble bedre. Mannen min tok det som personlig kritikk når jeg ble sur og lei meg for at hun ikke hadde fått mat og ny bleie. Unnskyldningen var at han glemte det. 

Jeg vet at vi gjør ting forskjellig, og det er greit. Men når det går utover grunnleggende omsorg som bleieskift, mat og aktiviteter, så kjenner jeg at jeg ikke kan dra fra henne. Men han er jo faren hennes for svingende! Det verste er at han blir forbannet og tar seg nært av det hvis jeg setter spm ved hvorfor han ikke har skifta bleie på ungen! Jeg er virkelig diskret og ikke dømmende når jeg spør, men likevel blir han forbanna. 

Hun er da ingen veske han skal holde for meg mens jeg skifter, hun er jo et lite barn! 

Jeg forventer heller ikke full pedagogisk plan for to timer, for all del, men å sitte i bilen så lenge i dårlig luft, når hun selv ikke er glad i å kjøre bil så lenge, og i den situasjonen... 

Hvis det skal fortsette slik kan jeg ikke dra hjemmefra på en stund! 

Jenta vår er 2 år. 

Kanskje fordi jeg skal ha mensen, eller overdriver jeg? 

Anonymkode: ad702...4a5

[AnonymBruker]

😏

Anonymkode: dcdb3...0dc

[Gjest Fnugg]

Episoden i dag overreagerer du på - jeg ser ikke problemet med å gå på cafe og en tur. Men det med bleien er ikke OK. Jeg forstod ikke helt dette med å sitte i bilen i 2 timer - var ikke du borte i 2,5 timer - og de hadde vært på cafe og gått tur? Hvorfor de sitter i bil for moro skyld forstod jeg ikke. 

Det er vanskelig å vurdere fordi det ikke kommer frem om de faktisk satt i en bil i 2 timer eller om du overdriver med tanke på at de jo var på cafè/tur. Om de satt i bil i 2 timer sånn reellt sett så er jo det ikke noe særlig. 

Episoden du beskriver fra 6 måneder siden er veldig drøy, og omsorgssvikt. 

Men hvorfor har du ikke tatt tak i dette ved å bestille time hos familievernkontor og bedt om veiledning?

Den episoden med full tissebleie og 1 youghurt på 8 timer får meg til å tenke at han har en diagnose eller noe sånt som gjør at vurderingsevnene er helt på bærtur. Det høres ikke friskt ut. 

[AnonymBruker]

Wow! Har han deltatt i livet til barnet deres i det hele tatt? Han høres jo ut som en 14 år gammel gutt som motvillig har fått ansvar for småsøsken imens mor er vekkreist. Jeg hadde ikke engang vært rolig og lite dømmende når jeg snakket med ham om det, jeg hadde vært fullstendig rasende. Her ville jeg snakket med helsesøster, sånn at han kan få helt nødvendig veiledning uten at du trenger å være den som «kritiserer» ham. Lykke til! 

Anonymkode: d0960...43e

[jabx]

6 minutter siden, Fnugg skrev:

Episoden i dag overreagerer du på - jeg ser ikke problemet med å gå på cafe og en tur. Men det med bleien er ikke OK. Jeg forstod ikke helt dette med å sitte i bilen i 2 timer - var ikke du borte i 2,5 timer - og de hadde vært på cafe og gått tur? Hvorfor de sitter i bil for moro skyld forstod jeg ikke.

Venter på svar...

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Fnugg skrev:

Episoden i dag overreagerer du på - jeg ser ikke problemet med å gå på cafe og en tur. Men det med bleien er ikke OK. Jeg forstod ikke helt dette med å sitte i bilen i 2 timer - var ikke du borte i 2,5 timer - og de hadde vært på cafe og gått tur? Hvorfor de sitter i bil for moro skyld forstod jeg ikke. 

Det er vanskelig å vurdere fordi det ikke kommer frem om de faktisk satt i en bil i 2 timer eller om du overdriver med tanke på at de jo var på cafè/tur. Om de satt i bil i 2 timer sånn reellt sett så er jo det ikke noe særlig. 

Episoden du beskriver fra 6 måneder siden er veldig drøy, og omsorgssvikt. 

Men hvorfor har du ikke tatt tak i dette ved å bestille time hos familievernkontor og bedt om veiledning?

Den episoden med full tissebleie og 1 youghurt på 8 timer får meg til å tenke at han har en diagnose eller noe sånt som gjør at vurderingsevnene er helt på bærtur. Det høres ikke friskt ut. 

Grunnen til at jeg ikke har vært hos familiekontoret, er fordi jeg har kun vært borte fra henne to ganger. Det har kun vært en gang.. når han er hjemme med henne går det jo greit, da er han veldig flink med mat og stell. Det er kun når de er hjemmefra hvor han sliter. 

De satt i bilen i en time på måfå..fordi han var sliten..-.-  jeg er utrolig lei meg nå, rådvill og forbanna. Vurderer å ta en prat med ham i morgen.

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Wow! Har han deltatt i livet til barnet deres i det hele tatt? Han høres jo ut som en 14 år gammel gutt som motvillig har fått ansvar for småsøsken imens mor er vekkreist. Jeg hadde ikke engang vært rolig og lite dømmende når jeg snakket med ham om det, jeg hadde vært fullstendig rasende. Her ville jeg snakket med helsesøster, sånn at han kan få helt nødvendig veiledning uten at du trenger å være den som «kritiserer» ham. Lykke til! 

Anonymkode: d0960...43e

Første gangen ble jeg rasende, jeg ble veldig lei meg. Han har veldig lett for å ta ting som personlig kritikk, og har derfor problemer med at jeg forteller ham ting som har med barnets sikkerhet og omsorg å gjøre. Jeg har sagt at jeg blir fortvilet når jeg ikke kan gi instrukser som har med barnets sikkerhet og omsorg å gjøre uten at han skal ta det personlig. Utrolig barnslig. 

Anonymkode: ad702...4a5

[AnonymBruker]

5 minutter siden, jabx skrev:

Venter på svar...

En time i bilen. 

Anonymkode: ad702...4a5

[AnonymBruker]

Dette ser ut som noe jeg har lest her inne for ikke lenge siden. Har du klaget flere ganger Ts? 

Anonymkode: 18b2b...bf2

[AnonymBruker]

Altså, ikke misforstå meg, han er flink hjemme og når vi er sammen. Det er når vi er hjemmefra og de er aleine, at ting failer helt. Det var egentlig derfor jeg ville at de skulle dra til noen i familien, men kan jo ikke foreslå en dritt uten at det blir tatt i verste mening. Vi gjør ting forskjellig med rutiner, og det er i orden, men så forskjell burde det ikke være 

Anonymkode: ad702...4a5

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dette ser ut som noe jeg har lest her inne for ikke lenge siden. Har du klaget flere ganger Ts? 

Anonymkode: 18b2b...bf2

Nei, det er nok ikke meg:) aldri klagd her inne før, men akkurat nå føler jeg meg så utrolig alene..

Anonymkode: ad702...4a5

[AnonymBruker]

Dette er jo ikke greit. Men hvis de bare har vært alene utenfor hjemmet 2 ganger på 2 år har han nok bare vent seg til at du fikser alt.  Min mann var usikker frem til han var i permisjon, men etter det har vi vært likestilte på kontroll. Har han vært i permisjon? I så fall er set nesten verre 🙈

Dere må rett og slett øve. Send de på lekeplassen alene, i akebakken, åpen hall etc. Han må pakke vesken og lage planen for de timene. Så får du et par timer alenetid 😉

Går hun i bhg? Henter og leverer han? Klarer han å kommunisere med de voksne som jobber der? Reagerte litt på at han ikke ville skifte bleie i frykt for at noen skulle reager på det, så lurer på hvordan han kommuniserer rundt barnet sitt.

Anonymkode: 458d2...9d2

[AnonymBruker]

Han trenger mer trening og mer tid med henne alene. Mannen min var også ganske håpløs før han var i pappa perm, da ble han plutselig verdensmester og visste snart mer enn meg om ungen🤣 

la han slippe til mer og være mer alene med henne. 

Anonymkode: cd826...576

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette er jo ikke greit. Men hvis de bare har vært alene utenfor hjemmet 2 ganger på 2 år har han nok bare vent seg til at du fikser alt.  Min mann var usikker frem til han var i permisjon, men etter det har vi vært likestilte på kontroll. Har han vært i permisjon? I så fall er set nesten verre 🙈

Dere må rett og slett øve. Send de på lekeplassen alene, i akebakken, åpen hall etc. Han må pakke vesken og lage planen for de timene. Så får du et par timer alenetid 😉

Går hun i bhg? Henter og leverer han? Klarer han å kommunisere med de voksne som jobber der? Reagerte litt på at han ikke ville skifte bleie i frykt for at noen skulle reager på det, så lurer på hvordan han kommuniserer rundt barnet sitt.

Anonymkode: 458d2...9d2

Han har alltid virka sikker i ting, men lat. Jeg er utrolig nervøs av meg ute, men ungen er det viktigste, og bleien må skiftes uansett. Han hadde ikke rett på permisjon, og jeg tar meg av alt med henne siden jeg er hjemme. Så hun får heller ikke i barnehagen.. dør etter litt alenetid, men ikke hvis alt dette skjer. 

Anonymkode: ad702...4a5

[Gjest BearMama]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Grunnen til at jeg ikke har vært hos familiekontoret, er fordi jeg har kun vært borte fra henne to ganger. Det har kun vært en gang.. når han er hjemme med henne går det jo greit, da er han veldig flink med mat og stell. Det er kun når de er hjemmefra hvor han sliter. 

De satt i bilen i en time på måfå..fordi han var sliten..-.-  jeg er utrolig lei meg nå, rådvill og forbanna. Vurderer å ta en prat med ham i morgen.

Første gangen ble jeg rasende, jeg ble veldig lei meg. Han har veldig lett for å ta ting som personlig kritikk, og har derfor problemer med at jeg forteller ham ting som har med barnets sikkerhet og omsorg å gjøre. Jeg har sagt at jeg blir fortvilet når jeg ikke kan gi instrukser som har med barnets sikkerhet og omsorg å gjøre uten at han skal ta det personlig. Utrolig barnslig. 

Anonymkode: ad702...4a5

Vet du. Mange, både mødre og fedre, kan synes det er skummelt med små barn utenfor hjemmet. Jeg synes det var skikkelig stress med amming og bleieskift ute i starten. Mannen var med i starten fordi jeg følte meg litt usikker. Så ble jeg dreven og det ble helt naturlig.

Du sier du aldri har overlatt ungen alene med far utenom et par ganger. Du har hengt over som en hauk og jeg tenker at du er kontrollfreak som ikke lar han prøve noe med ungen uten at du blander deg.

Her burde dere finne på ting sammen utenfor hjemmet, men la han ta styringen når dere er ute. La han få sjansen til å bli trygg på seg selv og i stellesituasjoner med og uten stellerom. Ha sammenleggbar stellematte i stellebagen og gjør han trygg på at når man har baby så tilpasser man stellesituasjoner rundt omgivelsene og at det er helt ok.

Rygg unna og la han prøve og feile. Tviler på at noen av feilene som han gjør skader eller dreper ungen. Vi har alle vært der og etterhvert funnet ut hva som funker/ikke funker. La han gjøre det samme.

[AnonymBruker]

Når han av og til forsøker å være alene med ungen så er det siste han trenger kjeft for å gjøre ting feil eller for st han ikke gjør ting som du syns han skal gjøre. Han må få lov til å prøve å feile, å så lenge det ikke skader barnet så ser jeg ikke problemet. Je han bør skifte bleia når den er full, men du må la han få finne ut av sånne ting uten å kjefte. Da vil han jo til slutt unngå alt slik fordi det bare blir feil uansett.

si det tydelig, i morgen skal jeg ut å *gjøre hva som helst* så du må være med ungen. Er hjemme ca *da og da* 

å så prøver du ikke å finne feil på det han har gjort når han kommer hjem. Er bleia full, ja så skift den osv. Så lenge ungen ikke blir skadet så kan du også la være å klage på han. 

Anonymkode: 18b2b...bf2

[Gjest Fnugg]

7 minutter siden, BearMama skrev:

Vet du. Mange, både mødre og fedre, kan synes det er skummelt med små barn utenfor hjemmet. Jeg synes det var skikkelig stress med amming og bleieskift ute i starten. Mannen var med i starten fordi jeg følte meg litt usikker. Så ble jeg dreven og det ble helt naturlig.

Du sier du aldri har overlatt ungen alene med far utenom et par ganger. Du har hengt over som en hauk og jeg tenker at du er kontrollfreak som ikke lar han prøve noe med ungen uten at du blander deg.

Her burde dere finne på ting sammen utenfor hjemmet, men la han ta styringen når dere er ute. La han få sjansen til å bli trygg på seg selv og i stellesituasjoner med og uten stellerom. Ha sammenleggbar stellematte i stellebagen og gjør han trygg på at når man har baby så tilpasser man stellesituasjoner rundt omgivelsene og at det er helt ok.

Rygg unna og la han prøve og feile. Tviler på at noen av feilene som han gjør skader eller dreper ungen. Vi har alle vært der og etterhvert funnet ut hva som funker/ikke funker. La han gjøre det samme.

Men.....jenta er 2 år! 

De tingene han gjør kommer ikke av usikkerhet.

Litt smårar påkledning og feil bleiestørrelse er usikkerhet.  

Å bare gi 1 en youghurt til et barn på 8 timer - og la henne sitte i dyvåt tissebleie i tilsvarende timer ER omsorgssvikt. 

Og han sitter med barnet i bilen i en hel time fordi «han er sliten»? Altså?

Jeg stusser på hvorfor TS selv ikke har vært ute av døra uten barnet på 2 år, og hvorfor hun ikke har stilt grunnleggende spørsmål før.

Men aller viktigst; mannen er såpass lavtfungerende at jeg ville lurt på om han egentlig var utviklet i henhold til alderen sin. Dette høres ut som noen med etellerannet syndrom eller psykisk utviklingshemming. 

Dette er jo ikke noe en tenåring engang ville funnet på. Selv når jeg var barn skjønte jeg at barn trengte bleieskift og noe mat. 

TS: dette må du få dokumentert. Jeg håper du skjønner at det ikke kan bli flere barn med ham, og at han ikke kan ha noe overnatting/samvær uten veiledning og tilsyn om (når ville jo jeg anbefalt) at dere går fra hverandre.

Og du må jobbe endel med egne vurderinger i partnervalg også. 

[Gjest Mass]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Altså, ikke misforstå meg, han er flink hjemme og når vi er sammen. Det er når vi er hjemmefra og de er aleine, at ting failer helt. Det var egentlig derfor jeg ville at de skulle dra til noen i familien, men kan jo ikke foreslå en dritt uten at det blir tatt i verste mening. Vi gjør ting forskjellig med rutiner, og det er i orden, men så forskjell burde det ikke være 

Anonymkode: ad702...4a5

Jeg hadde ikke brydd meg med om det ble tatt i verste mening og fortsatt med å foreslå. Han trenger mer trening i å håndtere barnet med alt som hører til alene. Han må rett og slett være mer alene med henne. Ville kanskje begynt i det små. Gjør det mens du enda har oversikt og kontroll. 

Jeg ville unngått personlig rettet kritikk, og heller vinklet det inn på en mer faglig måte. Viss han ikke skjønner at barn trenger regelmessige måltider og bleieskift, så trenger han mer kunnskap på det området. 

Men du må trekke deg litt tilbake og innta en mer nøytral rolle når du er tilstede for å få ham mer på banen slik at han blir tryggere i farsrollen.

[AnonymBruker]

Er du veldig dominerende på hva som er riktig og galt, og at du som mor "vet best", så føler han kanskje at han passer barnet for deg? Hvorfor går du gjennom i etterkant hva de har gjort? For å korrigere?

Anonymkode: e1c2b...f04

[AnonymBruker]

har du ikke latt mannen din være alene med barnet mer enn to ganger på to år? Det er ganske sykt. 

Anonymkode: af5cc...ff0

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er du veldig dominerende på hva som er riktig og galt, og at du som mor "vet best", så føler han kanskje at han passer barnet for deg? Hvorfor går du gjennom i etterkant hva de har gjort? For å korrigere?

Anonymkode: e1c2b...f04

Er det egentlig noe spørsmål om hvem som vet best her? Mannen er jo fullstendig lost når det kommer til sin egen datter.

Anonymkode: 6059f...d9a