negativitet (litt langt)

[wok]

Det er en person i famlien min som har et "negativt livssyn" og h*n er en pessimist. H*n ser vel ikke på det sånn selv, mer som at h*n har et realistisk syn på hverdagen.

I det siste har jeg hatt en del med denne personen og gjøre, vi har jobbet sammen om et prosjekt som er "mitt", og h*n er fagperson, og får betalt for jobben h*n gjør på dette prosjektet. Min innsats er dugnad.

Jeg er nøye, jeg har stått på og mener selv jeg nesten har overgått meg selv i mengde og kvalitet på det som er gjort. Det har andre også påpekt. Men h*n ser konsekvent etter feil og mangler, og velger å fokusere på det. Jeg blir så lei meg, og merker at jeg nå er kommet til et punkt der jeg gruer meg til å ta opp ting.

Jeg ønsker meg mer ros for det jeg faktisk har gjort kjempebra... H*n kommer også uoppfordret med det h*n mener er gode råd, og jeg hører på dem, men det ikke alltid jeg følger dem, fordi jeg vurderer at mine behov er anderledes. Det har h*n veldig vanskelig for å la ligge. H*n sier at h*n bare vil komme med råd, og at det er meg som må ta avgjørelsen. Men alikevel er det vanskelig for h*n å la temaet ligge hvis jeg velger an annen løsning enn det h*n mener er best.

Hvordan ville der tatt dette opp med vedkommede? Prosjektet nermer seg slutten, for å nevne det. Men jeg mistenker at det alikevel vil komme små kommentarer på div ting selv om jobben er avsluttet.

Det sies jo så fint at men skal velge å være sammen med mennesker som gir en energi, men det er ikke alltid lett å få det til i praksis...

[Gjest Anonymous]

Kjenner igjen problemstillinga etter å ha vært assistent for en direkte bitchete producer (ikke i Norge). Hun hadde flere ansatte under seg, og hun brukte SÅ mye mer energi på å gjøre medarbeiderne sine usikre, både hva kvalitet på arbeidet angikk (de var knallflinke folk, men det sa hun bare når hun skulle oppnå noe, feks utsettelse av lønn) og ansettelsesforhold ("du er yngst, så være grei med ...., hvis ikke er det DU som kan få sparken"" fikk en av de andre høre - fordi han ikke hadde samme humor som en eldre ansatt)... Hersketeknikk og manglende menneskelige egenskaper, mao. I dette tilfellet var det umulig å si noe, hun var nok sånn bevisst...

Kjenner også folk som tror at all kritikk er konstruktiv tilbakemelding, men det er det jo ikke.

Synes du bare skal være ærlig, jeg, du ser ut til å ha klart for deg hvor grensen er og hvordan han har tråkket over den, og det er skikkelig kjipt å føle at den andre ikke verdsetter noe av det man gjør.

Når det gjelder mulige kommentarer etter at prosjektet er ferdig synes jeg du kan påpeke at "gjort er gjort, du får gjøre det annerledes neste gang". Man må si seg ferdig med noe på et tidspunkt også!

[Gjest Anonymous]

Høres ut som eksen min... Tror ikke det hjelper å ta det opp med han. Noen personer blir aldri fornøyd med hverken seg selv eller andre.

Samme hvor bra ting gjøres finner de alltid noe som kunne gjort det bedre - vinner de en million bruker de energi på å trege over at de ikke vant to istede for å glede seg over den ene...

La være å høre på han - la han gnafse i vei, men steng ørene og klapp deg selv på skuldra for god innsats!

[Fakse]

Jeg jobber sammen med en som er litt sånn som du beskriver. Pleier å fleipe de mest negative kommentarene bort meg "nå må ikke du se så mørkt på alt" eller liknende, men er enig med deg i at det tynger i lengda. Man trenger å høre noe positivt også. Har desverre ingen råd til deg, vil gjerne høre noen selv. Tror kanskje ikke det er så mye å gjøre, noen har som du sier bare en medføtt holdning. Andre er jo igjen for positive, men det er ikke så ille for folk rundt dem men heler for dem selv når de går på en smell fordi de ikke var realistiske nok.