Hvordan støtte venninne med hardt skadd mann?

[AnonymBruker]

Mannen til venninnen min svever mellom liv og død. Hun har små barn og hus å ta seg av samtidig som hun er mye på sykehuset. Situasjonen har vært alvorlig flere dager. De har familie som stiller opp.

Hvordan kan jeg som venn hjelpe til?

Hva trenger man i en sånn krisesituasjon?

Vi bor i samme by og har vært gode venner i mange år. 

Anonymkode: 667da...c36

[Måbarefåsiat...]

Hjelp til med barna. Lag middag, vask klær etc. Vær der. 

[AnonymBruker]

Vær der som emosjonell støtte, og bidra med det du kan med ærender for dem.

Anonymkode: 22a18...152

[Gent82]

Ring henne, spør åssen det går, spør om det er noe hun trenger , om hun vil ha besøk/snakke og om du kan gjøre noe. Og om hun ikker kommer på noe så si at Om det er noe så er det bare å spørre! Puh...

Endret 17. januar 2019 av Gent82

[Bengalo]

Jeg tenker det praktiske. Handling, passe barna, vaske og rydde. Men også emosjonell støttespiller❤️

[Million]

Jeg sier som "Bengalo" over meg. Hente barn, passe barn, lage middag til dem mens mor er på sykehuset, legge dem etc.

 

[AnonymBruker]

Mat. Kan du lage mat i store porsjoner som de kan ha i fryseren om bare varme opp ved behov? Noe som ungene liker og som er lettvindt å putte i en matboks f.eks? Pizzahorn, rundstykker, matmuffins, scones, vårruller eller liknede er kjempesmart. 

Hun er i krise, og det er gull verdt å slippe å tenke på hva man skal ha til neste måltid, for ungene må jo mates selv om man selv kanskje ikke orker stort. 

Ellers er det jo praktisk hjelp, som å ta med ungene på kjekke aktiviteter, eller hente i bhg, eller spørre om du kn hjelpe til med å kjøre noen maskiner med klesvask eller støvsuge huset. 

Så heldig hun er som har gode folk rundt seg i dette! ❤️

Anonymkode: b3e86...65f

[Gent82]

Akkurat nå, Million skrev:

Jeg sier som "Bengalo" over meg. Hente barn, passe barn, lage middag til dem mens mor er på sykehuset, legge dem etc.

 

Kan jo ikke bare begynne å hente ungene og handle for dem uten å snakke med venninna først da. Jeez..

[Million]

Akkurat nå, Gent82 skrev:

Kan jo ikke bare begynne å hente ungene og handle for dem uten å snakke med venninna først da. Jeez..

Haha, trodde du virkelig det var det jeg mente?  Tror det er leggetid for deg, unge mann.

[AnonymBruker]

Jeg ville avtalt faste dager å hente barna hennes på og løpe å gjøre andre ærender. Og vasket og gjort klart ting hjemme hos henne. Sørget for at ting ble gjort på den måten hun pleier å ha det på. Eventuelt bare dukke opp med et blad, noe snacks som er fristende og holder henne mett. 

Ringe hele tiden ville jeg ikke gjort, da jeg selv vet at det mest slitsomme er når alle skal ringe å spørre hele tiden. Da hjelper det heller mer å stille opp litt hver dag (sørge for at hun har minst bekymringer med det du klarer såklart)

Anonymkode: 454f8...273

[Gent82]

7 minutter siden, Million skrev:

Haha, trodde du virkelig det var det jeg mente?  Tror det er leggetid for deg, unge mann.

Ts skal skrive ned forslagene her på en lang liste og gå igjennom den punkt for punkt sammen med venninnen og høre om hun kan gjøre dem? 

Ok, her er flere forslag ; vask bilen, dugnadsarbeid, skitur med barna, reparere taket, måke snø, foreldresamtale, sanitetsmøte, vaske badet, bære ved. 

Flere?

[Gjest O.G.]

Jeg er opp i noe lignende selv nå og jeg gjør oppgaver i hjemmet der som innkjøp og vasking, en annen venninne som har barn på samme alder har ungene en del i helgene.  

[AnonymBruker]

Siden hun har både barn og hus.Hva med at du tar deg av huset, slik at hun bare har barna?

Anonymkode: 42b17...6f6

[AnonymBruker]

Lytt til sorgen hennes og la hun få tømme seg å ha deg å prate med. Eller om hun ikke vil prate så mye så hold hun med selskap , bare sitte i sofaen å se nyheter sammen om hun vil det. Ta med deg barna hennes på utflukt ofte så hun får litt ro. Det er utmattende å måtte holde en sterk fasade til enhver tid bare fordi man må være sterk ovenfor barna. Omtenksomt av deg å spørre om råd her ❤️

Anonymkode: a23e1...f9d

[Gjest lykkebamsen]

--

Endret 26. januar 2019 av lykkebamsen

[chi]

Jeg har vært kona til en alvorlig syk mann, som lå ukesvis på sykehus flere timer fra hjemmet vårt. Vi hadde et barn på 3,5 år. Det jeg satte pris på var å få komme hjem til ei venninne 1 dag i uka på middag. Til noe både jeg og barnet likte. Ville ikke at noen skulle rydde, vaske klær o.l hjemme hos oss, jeg da. Hodet var så fullt, at jeg hadde ikke ork til å prate med så mange, hver dag. Heldigvis ble mannen min frisk.  Når jeg tenker tilbake nå, så setter jeg utrolig pris på de som sendte klemmer og oppmuntrende ord pr sms, regelmessig.