Barn som slår andre pga mobbing

[Thyra]

Når et barn på daglig basis blir ertet og mobbet av andre barn, og svarer med å slå mobberne, er det da den som mobber eller den som slår som har "skylden"? Skal fysisk vold alltid slås hardest ned på, selv om det kommer som en reaksjon på mobbing og trakassering? 

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

Jeg synes begge deler burde slås ned på slik at det ikke finner sted. Ingen skal finne seg i mobbing eller vold på skolen. 

Hvis et barn slår pga det blir mobbet, så må løsningen være å hindre grunnen til at barnet slår: dermed få stopp på mobbing. 

Hvis mobbingen opphører, så vil volden også opphøre. 

Jeg er lei av at mobbeofrene får skylden. «Slutt og bry deg» fikk jeg høre uhyre mange ganger på barneskolen da en gutt elsket å terge meg. Han visste alltid hvordan han skulle irritere meg og få meg til å klikke. Likevel, selv om jeg ikke brukte vold, så fikk alltid jeg ansvaret. Det var mitt ansvar at barnet ikke plaget meg, det var jeg som måtte slutte å reagere, det var jeg som måtte late som ingenting. 

[Måbarefåsiat...]

Hvis du blir pirket på og plaget, åpent og/eller i skjul dag etter dag, uke etter uke, år etter år, da sprekker man til slutt. Sånn er nå det. Men selvfølgelig bør det tas tak i lenge før, men det er lettere sagt enn gjort. Det er overraskende mange foreldre som har "barn er barn" holdning. 

[Thyra]

Jeg mener ikke at det er greit å slå. Men jeg har full forståelse for dem som slår etter å ha blitt systematisk plaget over tid. Det er hekt feil at den som slo skal få all skylden i slike tilfeller. Og ikke synes jeg synd på mobbere son får seg en på trynet. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde en slik drittunge i samme klasse, da jeg gikk på ungdomsskolen. Stadig ekle kommentarer, og elever som ble dyttet ned trapper, låst inne på toalettet. Matpakke, skolebøker eller klær og sko som plutselig forsvinner, eller som dukker opp gennomvåte i en vask eller toalett. Eller de kaster klumper med snø eller is (om vinteren) eller små steiner resten av året. Bare for å nevne noen få ting.    

Forsøkte man å si ifra til en eller annen lærer (eller rektor) så skjedde det ekstremt lite. Kanskje ett par samtaler en gang iblant med hele klassetrinnet at det er ikke greit å ta ting fra andre, kommentere andre på en negativ måte, eller være slem mot noen. Slike foredrag / samtaler hadde jo selvfølgelig  absolutt null og niks effekt i praksis. Til slutt fikk ett par stykker rett og slett nok. En av disse mobberne ble slått ned bakfra, og pådro seg en lett hjernerystelse + en knekt nese. En annen mobber ble dyttet inn i ett skap som stod i en kjeller, og låst inne. Der ble han sittende i timesvis frem til en eller annen voksen tilfeldigvis gikk forbi, og hørte at det satt noen låst inne der.  

Først etter ett par sånne episoder så ble det iallefall gjort forsøk på å ta grep. Men da var hovedfokuset på akkurat disse "stakkars" ungdommene som ble utsatt for vold. Det hadde jo enkelte elever blitt utsatt for tidligere også, men det ble som regel unnskyldt med at de som utførte dette sannsynligvis ikke var klar over sin egen styrke, at det bare var snakk om "hendige uhell og ulykker" og at voldspersonene sikkert ikke mente det dem gjorde. Temmelig patetiske forsøk på bortforklaringer og unnskyldninger der altså.    

Men så snart ett par av disse mobberne ble utsatt for litt av hvert selv, så skjønte lærerne omsider at dette ikke kunne fortsette. Da forsøkte de å ta grep for å hindre at situasjonen eskalerte enda mer. Men en del elever la jo selvfølgelig merke til hvordan rektor valgte å ordlegge seg men det er jo så sånn på denne "stakkars" eleven som fikk knekt nesen sin! Ja vel men hvorfor var det aldri synd på andre elever som også hadde opplevd lignende skader fra nettopp denne "stakkarslige" eleven?? 

Anonymkode: fdb1d...3d2

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke fysisk vold bør bli slått hard ned på hvis det blir siste utvei i forsvar mot mobbere.

Når de voksne ikke klarer å ta grep, og faktisk stoppe mobbingen, vil siste forsøk på å stoppe det bli fysisk vold. Det har jeg forståelse for, selv om jeg aldri ville ha oppfordret til det direkte - og iallefall aldri, aldri, aldri hvis det var noe annet vi kunne prøve først.

Men noen mobbere driter i andre. De driter i å prøve å sette seg inn i andres situasjoner. De eier ikke empati... Da er det bare en måte å ta igjen på, og det er på et språk de selv skjønner. Noe som gir de respekt for andre, som tvinger dem til å tenke på de som blir mobbet på en helt annen måte.

Anonymkode: 89390...903

[Aragorn ll Elessar]

Den som mobber har skylden.

 

Jeg banket opp han som mobbet meg. Jeg føler ingen skyld i at jeg gjorde det 

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke det er overraskende om noen slår tilbake om de blir mobbet. 

Om noen bare tøyser med de en gang, og de slår tilbake er det ikke greit. Men jeg forstår det godt om barnet har blitt plaget over tid og til slutt fått nok. Samtidig så finns det jo og unger som stadig er i tottene på hverandre og aldri blir venner. At de ikke liker hverandre er ikke en unnskyldning for å sloss. Da er løsningen at de holder seg unna hverandre. 

Så er det noen barn som må lære at om de plager andre så vil det komme en motreaksjon. Fks så kaster Hans pennalet til Per ut av vindu. Per reagerer med å slå, og Hans dytter tilbake. Hans mener at Per er den som har skylda, for han slo. Å kaste pennalet ut av vindu er ikke like ille! Nei.. Og det er ikke bra å slå, men det var nå Hans som starta og burde tenkt over konsekvensene av det på forhånd. Så snakker man med Per alene, og poengterer at man forsto at han slo, men at det finns bedre løsninger om man havner i en lignende situasjon igjen.

Anonymkode: bb573...6cf

[AnonymBruker]

Her har vi oppdratt barna til å forsvare seg selv.  Om de har prøvd å snakke til mobberen uten hell, har de fått støtte i å banke ræva ut av drittsekken.  

Anonymkode: e4ce4...8be