Når han ikke vil ha barn - enda.

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten min har vært sammen i godt over tre år. Vi har kjøpt oss hus, vi har to biler, felles økonomi, faste jobber.. rett og slett alt på plass! Vi er også overbevist om at vi kommer til å være sammen hele livet. Nå har det seg sånt at vi er litt unge til å "ha kommet så langt i livet", 23 og 24 år. 

Jeg begynner å bli veldig babysyk. Har vært det i kanskje flere år. Jeg begynte forsiktig å fortelle det til han for ett år siden, men da tullet han det som regel bort. Jeg satte meg så ned en kveld i sommer, å sa at dette var noe jeg virkelig ville. Han forsto først da at jeg mente alvor, å sa at han ikke følte seg klar. Derimot fikk jeg "lov" å slutte på ppiller, for å venne kroppen min av de etter 7år. Han forteller også at det ikke gjør noe om jeg blir gravid, men det er heller ikke noe han håper på pr nå. 

Nå hopper han av i svingen. Dessverre har han så stålkontroll over lillemann, at han trekker seg alltids ut i tide 🙊 Vi har mange eldre venner, som enten har barn, eller skal ha. Dette tirrer ekstra mye på meg. Har jo så lyst på. 

 

Er det noen som har vært i lignende situasjon, som kan gi meg noen råd og tips? Jeg vil selvfølgelig at han skal ønske det han også, men jeg er såå sikker på at han kommer til å bli verdens beste pappa, og når dagen først kommer kunne han aldri vært foruten babyen. 

Anonymkode: f44d6...30f

[Prøver18]

Helt dust å si det går som det går om han ikke vil enda. 

[AnonymBruker]

Da er det bare å vente. Han stikker hvis du tvinger på han et barn. 

Dessuten bør dere nok bli litt voksne selv. Leve livet litt før det blir satt på pause i 18år. Dere har imgen anelse på hva dere roter dere inn i. 

Anonymkode: 7e4a6...397

[AnonymBruker]

Forholdet vil bli satt på prøve når dere får barn. Er dere helt sikre på at dere er klare begge to? Dere er veldig unge. 

Anonymkode: bded7...f03

[AnonymBruker]

Det høres ut som du kjeder deg. Mange kvinner som kun gjør det samme dag ut og dag inn uten noen nye impulser blir verpesyke tidlig.

Anonymkode: e01de...291

[AnonymBruker]

Dere er bare 23 og 24 år. Ingenting jeg sier kommer til å endre på din «babysyke», men hva med å leve litt først? Reise? Pusse opp? Sove lenge i helger? 

Ikke press. Når babyen kommer en gang kommer du til å være overlykkelig. Og når det verste har lagt seg kommer du til å angre på at du hadde det så travelt. En baby er ikke bare gøy og kos. Det er altoppslukende arbeid, 24 timer i døgnet. Det er et enormt ansvar, og veldig mye av det som følger med å bli foreldre er alt annet enn morsomt. 

Hadde du vært 33 og ikke 23 ville jeg bedt deg snakke med kjæresten din, men her holder jeg med ham. Selvsagt er han ikke babysyk. Han er 24 år gammel, og har et hav av tid før han vil binde mesteparten av tiden sin til en baby. For det må han gjøre hvis han vil være en god pappa. 

Vær glad for at han ikke hopper på ideen med en gang. Han tar ikke lett på et farskap, og det er et godt tegn. 

Anonymkode: 39365...19b

[AnonymBruker]

Du må respektere hans ønske, eller avslutte forholdet. Han er 24 år! Han kommer sannsynligvis til å bli en bitter far dersom han blir "tvunget" til det før han er klar. Hvorfor så hastverk? Supert at dere har så god økonomi, og alt på plass allerede; hvorfor ikke bruke de neste par årene på å reise og kose dere sammen som par før dere begynner den krevende småbarnsperioden?

Anonymkode: d1666...6de

[AnonymBruker]

Stakkars fyr. Tvunget til å hoppe av i svingen, i slrekk for å bli påtvunget baby før han er klar. Ikke greit.

Anonymkode: fba37...a97

[Resignert]

Tja, rent biologisk sett er dere begge i den beste alderen for å få barn. Kvinner i 20-årene kommer seg raskere i form etter svangerskap, og far har forhåpentligvis mer energi nå enn om 10 eller 15 år. Snittalderen fpr førstegsnsfødende i Norge nærmer seg styggelig 30. Og det er egentlig lovlig sent...    Kan jo fort bli både 35 og 40 før man har fått det antallet en ønsker. 

[AnonymBruker]

Jeg synes det er spesielt å ha sånn hastverk når kjæresten uttrykker at han ikke er klar for det. Det er ikke lenge siden du fortalte han at du ville det.. la han få lov til å bli mer klar.. finn deg heller et annet prosjekt i mellomtiden, du har god tid.

Anonymkode: 92f4b...ca6

[AnonymBruker]

TS - Her ble det litt misforståelser. Han blir på ingen måte tvunget til å hoppe av å svingen, det var faktisk han som foreslo å slutte med ppiller.  Også er han ikke livredd for å bli far, han sier jo at skjer det så skjer det.  MEN, er det opp til han kan vi vente en liten stund. 

Og ja, vi er unge. Men vi har rukket å reist mye, dessuten er ikke han like eventyrlysten som meg. Vi har renovert huset vi bor i, i hele 6mnd før vi flyttet inn. Nå går dagene i jobb, og helgene til ett glass rødvin med ett vennepar.  Vi er ikke som "alle andre" i vår alder som drar på byn, sover til kveld, studerer osv. Vi er liksom forbi alt det. 

Jeg har ikke hastverk sånt sett, jeg har bare lyst på barn. Det er utrolig vanskelig å ønske noe relativt sterkt, når partneren ikke er på samme sted. Selvfølgelig skal han få lov til å bli klart først, men det endrer ikke at det er vanskelig for meg. 

Det å bli foreldre tror jeg er det samme sjokket for en som er 23 og 29. Jeg tror ingen er forberedt på hva som venter dem, uansett alder. Det blir våkennetter og bæsjebleier, men hvorfor skulle jeg takle det bedre som 29åring? 

Men, han er mannen jeg ønsker å være med, så da får jeg bare smøre meg med tolmodighet 🙂 Det er bare slitsomt når jeg har lyst på barn, og ikke vite om han er klar om 1mnd, eller to år. 

Anonymkode: f44d6...30f

[Gjest Lily_88]

Vel, det er jo best å få barn nå, men bli mer kjent med han først. 

Dere har garantert hatt det kjempebra i lag, og han er nok din soulmate, men hvis ting går litt skeis, eller noe uforutsett skjer, hvordan er dere med hverandre da? Er du forberedt på at et svangerskap kan gjøre deg helt anderledes pga hormoner, og er han moden for dette? 

Jeg synes du skal slappe av litt; reis til nye plasser, gjøre morsomme ting i lag som dere ikke gjør til vanlig (klatring, kajakk-padling, sjakk..?) i stedet for jobbing og helgekos med rødvin. Gjør noe anderledes for å se hvordan dere reagerer på ulike situasjoner!

jeg er 30, vært sammen med min mann i 11 år, vi klaffet! Vi ønsker ikke barn og valgt dette bort, men jeg vet at han kan takle søvnløse netter hvis jeg skulle blitt gravid. Jeg vet også at han kan man stole på, og er robust hvis en i familien har vært i en ulykke og ringer han om hjelp. Jeg vet at han blir lei seg hvis jeg får mine dumme impulser, og skjuler det godt. Vet også at han stiller opp like mye for venner og nær familie, og reflekterer over seg selv i ny og ne.

[Gjest Warrior]

Dere er 23 og 24. Vent med barn. Vil han ikke ha så respekter det. Dere har god tid. Kutt ut med alle andre har tullet. 

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten var i motsatt situasjon. Han er 3 år eldre enn meg og var ferdig utdannet 3 år før meg. Han var gira på barn lenge før jeg var det. Han tok det ofte opp, men jeg var klar på at det var mye jeg fortsatt ville først. Og da tenker jeg bare at jeg er eeevig takknemlig for at det er jeg som er kvinnen her. Han kunne jo ikke "lure" meg inn i en graviditet på noe vis. Så vi ventet noen år, og det er jeg såå glad for! Nå er jeg omsider gravid og ønsker dette barnet over alt på jord, og han gleder seg også vilt! Det er en såå mye bedre følelse når begge virkelig vil! ikke press han, da vil du angre.

Anonymkode: d2420...295

[AnonymBruker]

På 17.1.2019 den 22.15, AnonymBruker skrev:

TS - Her ble det litt misforståelser. Han blir på ingen måte tvunget til å hoppe av å svingen, det var faktisk han som foreslo å slutte med ppiller.  Også er han ikke livredd for å bli far, han sier jo at skjer det så skjer det.  MEN, er det opp til han kan vi vente en liten stund. 

Og ja, vi er unge. Men vi har rukket å reist mye, dessuten er ikke han like eventyrlysten som meg. Vi har renovert huset vi bor i, i hele 6mnd før vi flyttet inn. Nå går dagene i jobb, og helgene til ett glass rødvin med ett vennepar.  Vi er ikke som "alle andre" i vår alder som drar på byn, sover til kveld, studerer osv. Vi er liksom forbi alt det. 

Jeg har ikke hastverk sånt sett, jeg har bare lyst på barn. Det er utrolig vanskelig å ønske noe relativt sterkt, når partneren ikke er på samme sted. Selvfølgelig skal han få lov til å bli klart først, men det endrer ikke at det er vanskelig for meg. 

Det å bli foreldre tror jeg er det samme sjokket for en som er 23 og 29. Jeg tror ingen er forberedt på hva som venter dem, uansett alder. Det blir våkennetter og bæsjebleier, men hvorfor skulle jeg takle det bedre som 29åring? 

Men, han er mannen jeg ønsker å være med, så da får jeg bare smøre meg med tolmodighet 🙂 Det er bare slitsomt når jeg har lyst på barn, og ikke vite om han er klar om 1mnd, eller to år. 

Anonymkode: f44d6...30f

To år er ingenting. Det handler ikke om at dere er for unge til å få barn, men at han ikke er klar for det. Selv om han selv har tatt valget om p-piller høres det ut som du presser han ut i fra de holdningene du beskriver 

Jeg tror du trenger en hobby og noe å gjøre på fritiden mens du venter. Snakker ikke da om å dra ut på byen og feste eller dra jorda rundt. Slik at beskriver livet ditt virket det lite innholdsrikt ut og du ønsker noe mer enn å bare jobbe og drikke et glass rødvin i helgen.. skjønner at du kjeder deg da. 

Anonymkode: 92f4b...ca6