AnonymBruker Skrevet 17. januar 2019 #1 Skrevet 17. januar 2019 Heisann! Jeg gjør veldig få ting alene. Når jeg først ikke har noen til å f.eks. ta en ekstra pause med på universitetet eller finne på noe med en kveld, blir jeg veldig lei meg og innbiller meg at jeg har langt færre venner enn folk flest. Og jeg begynner å kjenne på at jeg syns det er problematisk (å føle det sånn). Det virker nesten som at alle gjør alt sammen hele tiden. Jeg lurer på hvor ofte dere er alene, og hva gjør dere alene? Drar dere på shopping alene? Café? Går dere turer på kvelden alene? Føler dere at dere er ensomme? Anonymkode: 0b35d...a4a
Million Skrevet 17. januar 2019 #2 Skrevet 17. januar 2019 (endret) Nei, jeg føler meg ikke ensom. Jeg bor med en 18 år gammel sønn, og han er borte på skole om dagene, mens jeg er hjemme alene. Jeg er også alene når han er på besøk hos faren sin. Jeg treffer ikke venninner hver uke. Jeg trives i mitt eget selskap, og savner sjelden folk. Det er hyggelig å treffe venninner, men ofte må jeg ha en "alenekveld" dagen etterpå etter en venninnekveld for å liksom summe meg og komme meg. Det er uvisst hvorfor det er sånn, for jeg var ikke sånn i yngre dager (i tjueårene f.eks.). Nå er jeg i femtiårene da. Har få venninner, men de jeg har, har jeg hatt i veldig mange år. Hva jeg gjør når jeg er alene? Går ut med hunden. Leser bøker, bruker pc'en, ser på tv, gjør husarbeid, drar og handler (mat eller annet), besøker faren min som bor rett i nærheten. Har hatt et par hobbyer jeg drev mye med før (i noen år), men de har jeg sluttet med. Mistet interessen og det ble for dyrt. Jeg går sjelden eller aldri på cafe alene. PS! Den jeg savner er sønnen min, når han ikke er hjemme Endret 17. januar 2019 av Million 4
Daria Skrevet 17. januar 2019 #3 Skrevet 17. januar 2019 (endret) Jeg bor alene, så da har jeg naturlig flere kvelder alene enn sammen med andre, selv om jeg vanligvis gjør ting sammen med andre hvertfall et par ganger i uka. Jeg kan både gå turer, på konsert og teater, på shopping og kafé alene uten at det gjør meg noe - jeg trives i mitt eget selskap (og det er mye godt selskap i en bok...). Ensom føler jeg meg sjelden, har jeg behov for å være sosial finne jeg som regel noen å være sammen med. Endret 17. januar 2019 av Daria 1
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2019 #4 Skrevet 17. januar 2019 Jeg er alene stort sett hele tiden og kjeder meg sjeldent. Shopping alene er digg, slippe å traske rundt og rundt for at andre skal se. Da kan jeg se på det jeg vil og så kan jeg dra hjem Anonymkode: 8183c...abf 1
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2019 #5 Skrevet 17. januar 2019 For meg er å være alene normalen. Unntaksvis er jeg med venner eller familie. Noen perioder er jeg mer med andre, andre perioder er jeg alene i ukesvis om gangen. Jeg var som deg da jeg var i 20-årene: fikk litt panikk når jeg var alene. Nå har jeg vippet litt mye andre veien og er blitt en eremitt i løpet av 30-årene😄 Hvis jeg skulle valgt mellom den jeg var før og eremitten jeg er i dag: hadde jeg faktisk valgt eremitten selv om balanse nok er det mest ideelle. Jeg er langt mer selvstendig og fri som eremitt, enn det jeg var når jeg var mye mer sosial enn nå. En ting var at jeg følte meg totalt viggo-vennløs og ensom når jeg var alene en kveld når jeg egentlig ville være sammen med andre, men det verste var den følelsen av panikk. Jeg ble destruktiv, fikk angst og ble rett og slett supernedfor og følte meg som den største taperen som ingen var glad i på alene-dager. Jeg var rett og slett redd. Svakheten med det er at man blir svært avhengig av andre mennesker og gjerne av FEIL mennesker når det viktigste er å være med NOEN for å slippe være alene. I alle fall ble det sånn for meg. Anonymkode: 2cec8...21e 2
Gjest secretidentity Skrevet 17. januar 2019 #6 Skrevet 17. januar 2019 Jeg er alene stort sett hele tiden. Jeg bor alene, har ingen venner og ingen jobb å gå til. Jeg er sammen med foreldrene mine en gang i uka, og det er alt. Sliter med kronisk utmattelsessykdom, så kan derfor ikke gjøre så mye med ensomheten. Jeg leser mye, fargelegger, ser film, legger puslespill og prøver å gjøre kreative ting. Jeg har ikke noe i mot ensomhet, og er kanskje i overkant mye alene. Sliter ikke med ensomhet i seg selv, men stillheten kan bli for høy av og til, og hadde vært hyggelig å tilbringe tid med noen av og til. Men det er vanskelig å opprette vennskap i voksen alder.
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2019 #7 Skrevet 17. januar 2019 Bor alene og er alene hver dag egentlig. Går en times tur med en i familien par ganger i måneden ,og det er det eneste sosiale jeg gjør. Skulle gjerne gått turer på egenhånd da jeg er veldig glad i være ute, men tør ikke. Men klarer meg veldig fint, og har ikke helt det store behovet for sosial omgang lenger. Trives godt alene og føler meg ikke spesielt ensom. Var mye mer ensom før med hektisk sosialt liv hvis det plutselig skulle være en dag det ikke skjer noe. Nå har jeg blitt så vant til livet som einstøing at det er normalt for meg. Anonymkode: 0dbf7...0b5
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2019 #8 Skrevet 17. januar 2019 Er veldig ofte alene. Slapper av mest. Men 8 av 10 ganger jeg shopper er det alene og jeg elsker det! Går rundt i min egen verden og tar den tiden jeg trenger Kan gå turer på kvelden alene men det skjer ikke så ofte at jeg går på cafe alene. Anonymkode: 882b8...637
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2019 #9 Skrevet 17. januar 2019 Alt du skriver handler om usikkerhet, du må bli kjent med deg selv. Alle har godt av å være alene. Anonymkode: a9a6c...9a7 2
Djungelvrål Skrevet 17. januar 2019 #10 Skrevet 17. januar 2019 Jeg har en jobb hvor jeg må sosialisere hele tiden så jeg setter stor pris på å være alene når jeg har fri. Har alltid likt meg godt i mitt eget selskap, noen ganger litt for godt. Skummelt.
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2019 #11 Skrevet 17. januar 2019 3 minutter siden, Peonjenta skrev: Jeg har en jobb hvor jeg må sosialisere hele tiden så jeg setter stor pris på å være alene når jeg har fri. Har alltid likt meg godt i mitt eget selskap, noen ganger litt for godt. Skummelt. Gjør det som passer deg best 🙂 Ikke hva som passer andre. Anonymkode: a9a6c...9a7
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2019 #12 Skrevet 17. januar 2019 Får omtrent aldri være alene. Det er vel i bilen til og fra jobb. Av og til når mannen skal jobbe svært tidlig og barn skal på skolen dagen etter får jeg lakenskrekk, kun for å få være alene en stund. Anonymkode: 0feb0...db5
megda Skrevet 17. januar 2019 #13 Skrevet 17. januar 2019 har ikke åpnet munnen for å prate med noen på over en uke nå, men jeg har hele tiden noen som prater i øret mitt gjennom podcaster eller andre virkemidler. Vil ikke si jeg føler meg ensom, men det kunne nok vært litt mer balansert.
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2019 #14 Skrevet 17. januar 2019 Jeg elsker å være alene, og kan godt finne på å trekke meg fra sosiale settinger fordi jeg foretrekker mitt eget selskap. Høres kanskje litt trist ut, men det er slik jeg fyller på energi da jeg er veldig introvert. Er sosial med samboeren min hjemme og ofte er det alt jeg trenger. Anonymkode: f0186...746
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2019 #15 Skrevet 17. januar 2019 Jeg bor med mine to barn så sånn sjelden alene. Jeg kan gå tur alene, trene, handle, ja.. det meste alene eller med mine barn så klart. Går avogtil på tur med ei venninne, hender jeg går ut med noen venninner også på kafé. Men det er ikke hver uke. Har ellers mye kontakt med ei venninne på Messenger, pga avstand treffes vi ikke så ofte. Anonymkode: 4311e...f77
Aragorn ll Elessar Skrevet 17. januar 2019 #16 Skrevet 17. januar 2019 Jeg er alene mest mulig siden jeg foretrekker det. Hva som er normalt driter jeg i, 1
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2019 #17 Skrevet 17. januar 2019 I mine yngre dager, dvs da jeg var under 30 år, var jeg lite alene. Da var det full rulle fra morgen til kveld. Men nå bor jeg et annet sted, med barn, så er kun alene på kveldene. Shopper jeg, blir det på nett eller med barn. Hater å shoppe. Tid med venner? Nei, det skjer kun via nett pga avstand og familiesituasjon. Anonymkode: 17319...984
tussi84 Skrevet 17. januar 2019 #18 Skrevet 17. januar 2019 Jeg bor sammen med min mann, så ser han når han ikke er på jobb. Ellers stort sett er jeg alene. Er vel sosial med andre to til fire ganger i mnd. Det har litt med mangel på nettverk å gjøre siden jeg ikke kjenner så mange i denne byen. Når jeg er på besøk i hjembyen blir det noe mer sosialt. Samtidig må enn ta i betraktning at de fleste på min alder er i den fasen hvor man har små barn, eller barn i barneskolen slik at det er begrenset med tid til venner, da mesteparten av tiden går til jobb og oppfølging av barn. Har det egentlig greit i mitt eget selskap stort sett. Bruker tiden alene på gaming, lese bøker, eller se film og tvserier. Er ikke så veldig glad i å gå tur alene, eller gå på kafe. Shopping gjør jeg kun om jeg vet hva jeg skal ha.
Gjest SVK Skrevet 17. januar 2019 #19 Skrevet 17. januar 2019 (endret) Selv er jeg mye alene, men det er også slik jeg trives best. Endret 17. januar 2019 av SVK
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2019 #20 Skrevet 17. januar 2019 Jeg bor alene. Mitt sosiale liv er på jobb. Ut over det er jeg sosial 1-2 ganger i måneden. Jeg trives godt. Nyter stillheten hjemme og det å kunne styre med mitt. Leser og strikker. Ser veldig lite på tv og Netflix. Gjør meg ingenting å shoppe alene, gå på cafe, reise på ferie mm. Anonymkode: 57ed1...26d
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå