bo trangt med barn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.1.2019 den 13.06):

Hei,

Hva tenker dere om enslige som bor med barn i feks leiligheter som er 1 soveroms? Greit eller ikke? Må klekke ut noen lure løsninger og investere i møbler som passer størrelsen i leiligheten, feks nedslåbare seng til meg senere i stua når han vil være alene på rommet. Tenker at feks om 5 år kan jeg kjøpe større. Ønsker terrasse og plen for å få litt ekstra plass om sommeren. tenker på en leilighet på 30 til 40 kvm.

 

Synes det er vondt da jeg vil gi barnet mer plass men det er bare så langt pengene strekker til når markedet her er slik som det er. Redd for hva familie og andre skal synes. Det er MANGE rike i dette området.. 

Anonymkode: b5ff6...07f

Ville gått for leilighet i ett område der boligprisene er lavere og fått mer kvm for pengene. Bo med barn på 30 kvm... nei takk. Hadde ett barn på 50 kvm et halvår når jeg dro fra exn og det var ikke gøy. Og hvertfall ikke gøy at det var i et velstående nabolag. Det jeg hadde var skikkelig usselt i forhold til de lekre villaene rundt. Kunne virkelig føle på det når barn var på besøk og foreldre kom for å hente..    bor du HER liksom..  Selvfølelsen ble betydelig bedre når jeg kjøpte rekkehus i et område der alle husene var like. Så nei, dette ville jeg ikke gjort. 

Anonymkode: 201db...a99

[AnonymBruker]

Vi bor på 50 kvm. To voksne og ett barn på snart to år. 
Vi har det kjempe fint! Vi sover på samme rom, og sover godt alle mann. Vi har riktignok hage, så det gjør at det føles litt større. 
 

Med tid og stund skal vi kjøpe noe større, men siden vi trives så godt her, synes vi det er bedre å ha mer tid på å spare😊 Vi er ressurssterke mennesker med gode jobber, eier bil og barnet vårt har aldri manglet noe. 
 

Lykken er ikke nødvendigvis rekkehus eller gigantisk enebolig. Det handler nok mer om hvem man bor der sammen med, og hvilke forventninger man har til livet generelt.

Anonymkode: ed601...165

[AnonymBruker]

SnartMammaLykke skrev (14 minutter siden):

Står fortsatt på mitt. Synes at et barn fortjener å slippe å bo på samme rom med sin mor i mange år. Begge parter trenge privatliv og dette er ikke anbefalt ut i fra forsking. Min samboer bodde på rom med sin mor til han var 7 år, og han har fortsatt traumer. Synes fet var helt forferdelig å aldri få fred, samt tid alene. Det sier om hvor lite ressurssterk mor er. Ofte er dette unge mødre, mammaer uten utdanning eller god økonomi. Mange har ikke jobb og har ikke planlagt noe som helst her i livet. 

 

 

Traumatisert du liksom. Er nok ikke fordi han sov på samme rom som sin mor som har gjort han traumatisert om han er det.

Da må store deler av verdens befolkning være traumatiserte gitt. 

Anonymkode: 4bd81...b8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.1.2019 den 14.15):

Jeg og datteren på 6 år bor på 50kvm. Er trangt, men går greit. Man må tenke lure løsninger mht oppbevaring. De første årene av hennes liv så opplevde jeg det ikke så trangt. Hun tar mer plass nå i seg selv og alt hun finner på her. Og trangt når vi har besøk, så vi har ikke så mye besøk. Sparer til større sted, rekkehus e.l. Er mange med store hus rundt oss. Kjenner det plager meg litt da jeg sosialt faller på utsiden, er ikke så mange her som er inkluderende med en alenemor.

Anonymkode: 07e20...a81

Lett å skylde på de andre. Men kanskje du ikke hadde glidd lett inn i nabolaget om du var i et parforhold heller?

Anonymkode: fdd50...1f3

[SnartMammaLykke]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

I all verden? Håper ikke du oppdrar barn med den holdningen der.

Jeg kjente og ei som var som deg en gang, hun var så mye bedre enn alle andre, mannen hadde en god stilling med millionlønn og bonuser, hun gikk rundt å lekte fin frue. Så kom oljekrisa, mannen mista jobben, de kunne ikke ha au pairen og da begynte livet på kreditt for de måtte jo opprettholde livsstilen med 300 kvm hus og to flott biler osv. Så gikk ekteskapet i dass for han var i et forhold med ei som han hadde et barn med utenom og. Så der satt hun, med millioner i gjeld, 4 barn, en mann som stakk til nydama. Nå har hun ikke engang penger til et bøttekott på 20 kvm, hun kom ikke så langt med sin "ressurssterke planleggingsevne". Karma is a bitch.

Anonymkode: 57e94...502

Å komme med et eksempel som skiller seg ut forandrer overhode ikke saken🤨Det er alltids unntakssituasjoner og situasjoner som kan oppstå, men dette gir ikke forskningen en annen konklusjon uansett. Det er bevist av forskning at barn med foreldre som har dårligere oppvekstvilkår, dårligere økonomi/utdanning ikke klarer å gi barna den samme tryggheten samt de materielle fordelene som mange andre barn. Barn trenger tid for seg selv og ikke minst privatliv som oss voksne. Det er ikke dermed sagt at de er dårlige foreldre, men at barna får det trangere økonomisk samt ikke kan ta med venner hjem og leke på rommet gir så klart en annen tilværelse enn mange andre barn. Dette sier seg selv👍

 Det er forskjell på å la et barn bo på et lite rom en liten stund kontra i mange år fordi man ikke klarte å planlegge eller legge til rette på en bede måte. Har selv mange venner som har studert med små barn og de har latt barnet bo på samme rom en periode, men ikke i flere år. I dag har de en helt annen situasjon, og kunne aldri ha latt barnet bo på samme rom sier de fordi barnet begynte å mislike å bo på samme rom som mor når de ble større.

Har man ikke råd til barn, får man ikke barn. Dette er forsket på så man kan nesten ikke gå imot nyere forskning🥴
Just sayin!

Endret 31. mars 2021 av SnartMammaLykke

[AnonymBruker]

Eksen min har to soverom fordelt på 3 barn og seg selv. Alt går om man ønsker det    

Anonymkode: 59142...d5b

[SnartMammaLykke]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Traumatisert du liksom. Er nok ikke fordi han sov på samme rom som sin mor som har gjort han traumatisert om han er det.

Da må store deler av verdens befolkning være traumatiserte gitt. 

Anonymkode: 4bd81...b8a

I ironisk forstand er det ikke alle som klarer å lese mellom linjene😩 Det er helt ok.. 

Min samboer mislikte stekt å dele rom med moren til han var gått over 7 år gammel. Han sier han deppet mye over dette som liten og skjemtes fordi alle andre vennene hadde eget rom, men ikke han. Ofte kunne de ikke leke på rommet fordi moren skulle slappe av eller hvile etter jobb, og derfor ble det slik at samboer ikke inviterte venner hjem tilslutt...Han har dårlige opplevelser knyttet til dette, og har gjort alt han kan for å ikke gi sine barn den samme oppveksten med dårlig økonomi som moren ga han som ung alenemor i en alder av 19 år.. Takk gud for at vi lever gode økonomiske liv. Min samboer kunne aldri sett seg tilbake som han sier og han er lei seg for at han måtte oppleve et liv med store økonomiske begrensninger som liten. Moren var en fantastisk mor, men han hadde uansett mindre frihet og mindre muligheter enn flere. 

Endret 31. mars 2021 av SnartMammaLykke

[AnonymBruker]

SnartMammaLykke skrev (2 minutter siden):

Å komme med et eksempel som skiller seg ut forandrer overhode ikke saken🤨Det er alltids unntakssituasjoner og situasjoner som kan oppstå, men dette gir ikke forskningen en annen konklusjon uansett. Det er bevist av forskning at barn med foreldre som har dårligere oppvekstvilkår, dårligere økonomi/utdanning ikke klarer å gi barna den samme tryggheten samt de materielle fordelene som mange andre barn. Barn trenger tid for seg selv og ikke minst privatliv som oss voksne. Det er ikke dermed sagt at de er dårlige foreldre, men at barna får det trangere økonomisk samt ikke kan ta med venner hjem og leke på rommet gir så klart en annen tilværelse enn mange andre barn. Dette sier seg selv👍

 Det er forskjell på å la et barn bo på et lite rom en liten stund kontra i mange år fordi man ikke klarte å planlegge eller legge til rette på en bede måte. Har selv mange venner som har studert med små barn og de har latt barnet bo på samme rom en periode, men ikke i flere år. I dag har de en helt annen situasjon, og kunne aldri ha latt barnet bo på samme rom sier de fordi barnet begynte å mislike å bo på samme rom som mor når de ble større.

Har man ikke råd til barn, får man ikke barn. Dette er forsket på så man kan nesten ikke gå imot nyere forskning🥴
Just sayin!

Huff, det er nesten så jeg lurer på om du troller. Det går kanskje an å være så korttenkt som deg, men det er litt vanskelig å tro.

Du har hørt om samlivsbrudd? Skilsmisse? Konkurs? Stigende arbeidsledighet nå? Kreft? Arbeidsulykker? Alle disse hendelsene kan gjøre at familien taper en inntekt. De fleste par planlegger vel ikke at de skal gå fra hverandre.... 

Vi har selvsagt de parene som går og hater hverandre i årevis fordi de bare sammen har råd til huset og hytta. Men mange er sterke nok til å bryte dårlige forhold, heldigvis! 

Du tenker også at man burde tenkt at «Nei, jeg skal ikke få barn, for jeg kommer sikkert til å få kreft/MS og bli ufør og da har jeg ikke råd til enebolig på uføretrygda», eller «Nei, vi kan ikke få barn, Ole, jeg tror nemlig du kommer til å dø i en arbeidsulykke/finne deg en ny dame i 2029, og jeg vil ikke bo i en toroms»!

Anonymkode: 57335...f9c

[AnonymBruker]

SnartMammaLykke skrev (12 minutter siden):

I ironisk forstand er det ikke alle som klarer å lese mellom linjene😩 Det er helt ok.. 

Min samboer mislikte stekt å dele rom med moren til han var gått over 7 år gammel. Han sier han deppet mye over dette som liten og skjemtes fordi alle andre vennene hadde eget rom, men ikke han. Ofte kunne de ikke leke på rommet fordi moren skulle slappe av eller hvile etter jobb, og derfor ble det slik at samboer ikke inviterte venner hjem tilslutt...Han har dårlige opplevelser knyttet til dette, og har gjort alt han kan for å ikke gi sine barn den samme oppveksten med dårlig økonomi som moren ga han som ung alenemor i en alder av 19 år.. Takk gud for at vi lever gode økonomiske liv. Min samboer kunne aldri sett seg tilbake som han sier og han er lei seg for at han måtte oppleve et liv med store økonomiske begrensninger som liten. Moren var en fantastisk mor, men han hadde uansett mindre frihet og mindre muligheter enn flere. 

Mindre frihet og mindre muligheter er da ikke det samme som å sove på samme rom sin mor. Frihet har da ikke noe med økonomi å gjøre! 
Barn kan da leke overalt, trenger da ikke eget rom for å leke. 

Anonymkode: 4bd81...b8a

[Khloe P.T]

I studietida (6 år) bodde mannen, jeg og 1, etterhvert 2 barn på ca 50 kvm. Det gikk kjempefint og jeg kan med handa på hjertet si at vi ikke savnet noe. Nå viste vi at det bare ville være for disse årene og det i seg selv kan ha gjort at vi ikke stresset med noe. I tillegg var alle familiene rundt oss i samme situasjon. Men uansett, vi bodde tett og godt! Ungene har aldri tatt skade av det.

[Tanuki]

57 minutter siden, SnartMammaLykke said:

I ironisk forstand er det ikke alle som klarer å lese mellom linjene😩 Det er helt ok.. 

Min samboer mislikte stekt å dele rom med moren til han var gått over 7 år gammel. Han sier han deppet mye over dette som liten og skjemtes fordi alle andre vennene hadde eget rom, men ikke han. Ofte kunne de ikke leke på rommet fordi moren skulle slappe av eller hvile etter jobb, og derfor ble det slik at samboer ikke inviterte venner hjem tilslutt...Han har dårlige opplevelser knyttet til dette, og har gjort alt han kan for å ikke gi sine barn den samme oppveksten med dårlig økonomi som moren ga han som ung alenemor i en alder av 19 år.. Takk gud for at vi lever gode økonomiske liv. Min samboer kunne aldri sett seg tilbake som han sier og han er lei seg for at han måtte oppleve et liv med store økonomiske begrensninger som liten. Moren var en fantastisk mor, men han hadde uansett mindre frihet og mindre muligheter enn flere. 

Da er det jo moren som var problemet, ikke det han ikke hadde eget rom. Vi sover alle på samme rom, helt vanlig i landet vi bor i. På dagen pakkes sengetøy og sånn vekk slik at soverommet blir lekerom. Har aldri hatt problemer med at noen av oss mangler privatliv. Ungen vår liker best å være i samme rom som oss, så som regel leker han i stua uansett, har han venner på besøk så er det soverommet som blir brukt. Uansett leker barna mest ute, eller treffes på fritidsaktiviteter. 

 

Endret 31. mars 2021 av Tanuki
et ord

[Thyra]

SnartMammaLykke skrev (4 timer siden):

Å komme med et eksempel som skiller seg ut forandrer overhode ikke saken🤨Det er alltids unntakssituasjoner og situasjoner som kan oppstå, men dette gir ikke forskningen en annen konklusjon uansett. Det er bevist av forskning at barn med foreldre som har dårligere oppvekstvilkår, dårligere økonomi/utdanning ikke klarer å gi barna den samme tryggheten samt de materielle fordelene som mange andre barn. Barn trenger tid for seg selv og ikke minst privatliv som oss voksne. Det er ikke dermed sagt at de er dårlige foreldre, men at barna får det trangere økonomisk samt ikke kan ta med venner hjem og leke på rommet gir så klart en annen tilværelse enn mange andre barn. Dette sier seg selv👍

 Det er forskjell på å la et barn bo på et lite rom en liten stund kontra i mange år fordi man ikke klarte å planlegge eller legge til rette på en bede måte. Har selv mange venner som har studert med små barn og de har latt barnet bo på samme rom en periode, men ikke i flere år. I dag har de en helt annen situasjon, og kunne aldri ha latt barnet bo på samme rom sier de fordi barnet begynte å mislike å bo på samme rom som mor når de ble større.

Har man ikke råd til barn, får man ikke barn. Dette er forsket på så man kan nesten ikke gå imot nyere forskning🥴
Just sayin!

Foreldre med dårlig økonomi klarer ikke å gi barna de samme materielle fordelene som mange andre barn, nei. Det er jo selvsagt.

Men trygghet handler ikke bare om økonomi. En god barndom handler ikke bare om økonomi.

Noen bor også trangt selv om de har grei økonomi. Har du sett "mitt bittelille hjem" på TV? Der bor de i mknihus på 10-20 kvadrat, flere av dem med barn.

Personlig synes jeg også det er fint med eget rom etter hvert som barna begynner å bli større. Men det betyr ikke at jeg mener de som ikke har mulighet til det ikke burde hatt barn.

Det er ikke alt som blir som man har planlagt her i livet. Og ikke alt er optimalt. Det noen mangler i plass og økonomi, mangler kanskje de mer "vellykkede" på andre områder. Og det man har i dag, kan være borte i morgen.

Alle kan vi tenke tilbake på barndommen og se ting som burde vært annerledes. Men de fleste er da likevel glade for at vi ble født.

[Eneri]

Jeg skjønner det er helt andre boligpriser i din by enn i min, høres helt vilt ut med ca 3 mill for 30 kvm... 

Jeg tenker som deg at det er lurt om du klarer deg med lavest mulig lån. Du er jo straks mer sårbar med bare 1 inntekt i husstanden. 

Jeg vil tro planløsning og feks tilgang på bodplass vil være med på å avgjøre hvor få kvadrat du kan klare deg med. Å ha 1 soverom er nødvendig syns jeg. Hvis du den første tida deler soverom med ungen din kan jo din seng der inne være barnets sofa på dagtid. 

Ellers må du vel bare tenke smart når det gjelder møbler. Bord, seng, sofa med oppbevaring. Bord som kan slås ut til å bli større, evt endre høyde fra stuebord til spisebordhøyde. Hvis lite bodplass: sjekk om du får oppbevare sesongting i bod hos familie (julepynt, sommerleker, vintertøy, vinterutstyr osv)

Endret 31. mars 2021 av Eneri

[AnonymBruker]

Jeg endte opp med å gi opp Oslo. Selv med oppsparte midler ble prisene i det markedet helt umulige å forholde seg til, med en relativt lav inntekt. Fikk innvilget husbanklån i en mindre by, og har byttet ut en liten leid toroms med et selveid rekkehus. Jeg har jo en jobb foran meg nå, med å bygge opp et sosialt nettverk mer eller mindre fra bunnen av, men det hjelper en del på selvfølelsen å ha noe eget og noe romsligere. Og ærlig talt, boutgiftene har falt såpass mye at jeg kan ta en helg på hotell i Oslo hver måned, inkludert reise, og fortsatt bruke mindre enn jeg gjorde der.

Anonymkode: b9178...779

[AnonymBruker]

Vi bor i en relativt stor og lys kjellerleilighet, men med ganske dårlig planløsning. 

Badet er f.eks 15 kvadrat, kjøkkenet er knappe 5. 

Soverommet er ca 20 kvadrat. Det har sønnen. Der er det seng, skrivebord, sovesofa, skap og tv med spillkonsoller. 

Ved skapet er det en innhuk som en del lagring står, og foran der har jeg hengt en gardin som henger mellom skap og vegg slik at lagringen ikke vises. Stua er rundt 25 kvadrat. Har en mellomlang og yttergang til kleslagring og sengetøy. I det som var boden står senga mi. Ikke plass til mer enn akkurat mi 150 cm seng. Her har vi bodd i 8 år. 

Får ofte dårlig samvittighet over at barndommen hans har vært i en kjellerleilighet, men samtidig så gir det meg rom til sparing. Bor så latterlig billig at skulle jeg funnet noe like stort, men bakkeplan eller to soverom måtte jeg opp i 13.000 i mnd. Her betaler jeg 6000. Nå får jeg spart EK og kanskje jeg en dag får lån. Men boligprisene i Bodø er ville. Så lenge sønnen min enda går grunnskole må vi bo i skolekretsen.  

Anonymkode: 2e9cd...dc9

[AnonymBruker]

Jeg og gutten min bor i en ombygd toroms i Oslo (55 kvm) der kjøkkenet er flyttet for å lage et lite soverom. 

Enn så lenge har dette funket perfekt for oss. Oppholdsrommet (kombinert stue/kjøkken) er stort nok til at vi begge kan være der uten å sitte helt oppi hverandre, og selv om hans rom er lite har vi fått utnyttet plassen godt med spesialtegnede møbler som gir greit med oppbevaring og plass til en liten pult, selv om han foretrekker å gjøre lekser og sånt  ved spisebordet. 

På rommet mitt har jeg også satt av plass til en liten lenestol, slik at jeg kan trekke meg tilbake der når han har besøk i stua. 

Men nå når gutten går på ungdomsskolen har jeg begynt å tenke på noe litt større. Tenker at det er fint for han å få mer plass til å ha besøk av venner og en skikkelig kontor/studieplass da han etter hvert vil vokse ut av det han har i dag. 

Må nok ut av skolekretsen for å få råd, men nå er han jo straks stor nok til at han tåler en tur på t-banen på morgenen. Han har selv sagt at det er mye viktigere for han å beholde nettverk av venner og kort vei til far enn mer plass, så vi er på en måte enige der. 

Målet er å flytte om 1-2 år. Da blir det 1-2 år med «pendling» til skolen (skolen han går på nå ligger rett ved t-banen, så tenker å flytte mellom 2-4 stopp lengre ut, der er kvadratmeterprisen mye lavere samtidig som det ikke blir alt for kronglete for han å reise frem og tilbake) før han starter på vgs og alle reiser frem og tilbake med buss og bane uansett. 

Tenker at det er lett for oss foreldre å få dårlig samvittighet for alt vi ser at barna mangler, men også viktig å lytte til hva barna sier. Min sønn har vært veldig tydelig på at det er viktigere for han å beholde nabolaget enn å flytte. 

Anonymkode: 393b9...984

[AnonymBruker]

Jeg bor med datteren min i en vel 40kvm kjellerleilighet nå grunnet samlivsbrudd, flyttet fra 150 kvm med to stuer og to bad. Datteren min har det fint her, selv om vi deler soverom. Soverommet er av god størrelse, så vi har hver vår seng, hver vår kommode og klesskap. Og fordi vi bor som vi gjør nå, så får jeg spart opp penger til egenkapital og vi kan kjøpe oss et større sted om litt. 

Jeg har måttet gjøre litt om på vanene mine, for det er i en overgangsfase en utfordring å plutselig få liten plass. Men vi har f.eks et spisebord vi kan ta ned klaffer på og sette helt inntil veggen, plutselig har vi kjempegod gulvplass datteren min kan leke på. Så jeg opplever iallefall at det ikke er noe problem å bo på liten plass, iallefall ikke nå som barnet er så lite

Anonymkode: 047d6...869

[Jytte]

SnartMammaLykke skrev (10 timer siden):

Barn trenger tid for seg selv og ikke minst privatliv som oss voksne. Det er ikke dermed sagt at de er dårlige foreldre, men at barna får det trangere økonomisk samt ikke kan ta med venner hjem og leke på rommet gir så klart en annen tilværelse enn mange andre barn. Dette sier seg selv👍

Man tilrettelegger vel etter plassen man har, til det beste for barna. Det avhenger av planløsning, men noe kan man løse selv med skyvedører og skillevegger. 

 

[AnonymBruker]

At enkelte kan være så trangsynt...! Jeg VELGER å bo i en «liten» leilighet med ett for «lite» soveroms. Jeg sover på en alkove i stua, barna har hvert sitt rom. Vi ELSKER leiligheten, og vil ikke flytte. Jenta på 13 ble spurt i vår, da en større leilighet var tilgjengelig i samme borettslag. Hun kunne godt bare bli boende her, ingen ønsker om større plass. Dette er hjemmet vårt, og jeg ser ikke for meg å bo noe annet sted. Begge barna er vokst opp her, jeg har pusset opp og renovert som jeg vil, leiligheten er flott! 
 

Økonomisk har jeg absolutt råd til noe større. Jeg har 800000 i egenkapital i leiligheten (verdi 2.2) og en del penger på konto. Ikke alle ønsker stort og «bedre»?!? Jeg har lite lån og trives med det. Har god økonomi som gjør at vi kan unne oss det vi vil. 
 

Så ikke kom å si at vi som bor trangt, ikke er ressurssterke mennesker osv. 

Anonymkode: bfffd...1fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

At enkelte kan være så trangsynt...! Jeg VELGER å bo i en «liten» leilighet med ett for «lite» soveroms. Jeg sover på en alkove i stua, barna har hvert sitt rom. Vi ELSKER leiligheten, og vil ikke flytte. Jenta på 13 ble spurt i vår, da en større leilighet var tilgjengelig i samme borettslag. Hun kunne godt bare bli boende her, ingen ønsker om større plass. Dette er hjemmet vårt, og jeg ser ikke for meg å bo noe annet sted. Begge barna er vokst opp her, jeg har pusset opp og renovert som jeg vil, leiligheten er flott! 
 

Økonomisk har jeg absolutt råd til noe større. Jeg har 800000 i egenkapital i leiligheten (verdi 2.2) og en del penger på konto. Ikke alle ønsker stort og «bedre»?!? Jeg har lite lån og trives med det. Har god økonomi som gjør at vi kan unne oss det vi vil. 
 

Så ikke kom å si at vi som bor trangt, ikke er ressurssterke mennesker osv. 

Anonymkode: bfffd...1fe

Leiligheten er på 65kvm, god planløsning, og en innglasset balkong på 20kvm. 

Anonymkode: bfffd...1fe