Prøveperiodene er så lange..:(

[AnonymBruker]

Etter å ha drømt om barn og familie siden jeg var liten var gleden stor da vi bestemte oss for å slutte på pillene i september. 

To vanlige sykluser og positiv test i midten av desember. Mistet/ kjemisk kort tid etter positive tester og verden raste litt..

venter mensen idag og er såvidt begynt å spotte nå:(

jeg vet vi ikke har prøvd lenge og at mange har det mye verre, men jeg syns prøveperiodene er så  lange. Det tror jeg er felles for de fleste prøvere. Så hvis noen har tips/ triks eller meninger om det, del gjerne. Det er så kjedelig med ventingen, spenningen og ikke minst skuffelsen.

Anonymkode: 47666...76d

[AnonymBruker]

Som du sier tror jeg alle føler at prøveperioden er lang, uansett hvor lenge man har prøvd. Min anbefaling vil være å gjøre seg opptatt med andre ting. Kino-besøk, trening, være med venner, planlegg en helgetur osv osv. Selv om man ikke glemmer det og allikevel tenker på det hver dag, så hjelper det å ha andre fokusområder også  

For min del så trente jeg mye og la en del hyggelig planer. Meldte meg på et løp, selv om muligheten for at jeg ikke kunne delta var der, så hjalp det å ha fokus på noe annet også. Og meldte meg på et svømmekurs  

Anonymkode: 9e87e...0a2

[Palme]

Livet mitt går i 2 ukersetapper. 
Det er de to ukene etter eggløsning, som jeg prøver å fylle med noe, men som jeg egentlig venter og venter. 
Så er det perioden mellom mensen og eggløsning som jeg bare gjør som vanlig. De ukene går mye raskere en de to andre, selv om det er like lagt mellom dem

Jeg tar et glass vin eller to, spiser spekemat og "koser" meg på den måten. Tenker at nå er det sikkert siste gang på lenge, men nei da...
Jeg blir forresten ikke skuffet, mest oppgitt. For jeg tenker måned etter måned. NÅ funker det. 
Jeg tipper forresten lotto også, og tenker at NÅ vinner jeg. Men oddsen ser ut til å være like stor på begge delene. 
Ingen baby og ikke lottomillionær...

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Som du sier tror jeg alle føler at prøveperioden er lang, uansett hvor lenge man har prøvd. Min anbefaling vil være å gjøre seg opptatt med andre ting. Kino-besøk, trening, være med venner, planlegg en helgetur osv osv. Selv om man ikke glemmer det og allikevel tenker på det hver dag, så hjelper det å ha andre fokusområder også  

For min del så trente jeg mye og la en del hyggelig planer. Meldte meg på et løp, selv om muligheten for at jeg ikke kunne delta var der, så hjalp det å ha fokus på noe annet også. Og meldte meg på et svømmekurs  

Anonymkode: 9e87e...0a2

Prøver selvsagt å gjøre hyggelige ting og prøve å endre tankegangen litt, men noen dager går det bare ikke..

som idag, når jeg vet mensen er kun et par timer unna så kunne jeg helst tenke meg å legge meg for å bare sove til den er over. Jeg føler jeg blir så deppa..

Anonymkode: 47666...76d

[AnonymBruker]

57 minutter siden, Palme skrev:

Livet mitt går i 2 ukersetapper. 
Det er de to ukene etter eggløsning, som jeg prøver å fylle med noe, men som jeg egentlig venter og venter. 
Så er det perioden mellom mensen og eggløsning som jeg bare gjør som vanlig. De ukene går mye raskere en de to andre, selv om det er like lagt mellom dem

Jeg tar et glass vin eller to, spiser spekemat og "koser" meg på den måten. Tenker at nå er det sikkert siste gang på lenge, men nei da...
Jeg blir forresten ikke skuffet, mest oppgitt. For jeg tenker måned etter måned. NÅ funker det. 
Jeg tipper forresten lotto også, og tenker at NÅ vinner jeg. Men oddsen ser ut til å være like stor på begge delene. 
Ingen baby og ikke lottomillionær...

Helt enig! Jeg lever som normalt fra mens til eggløsning men de to ukene fra eggløsning til IKM er så veeeldig lange, også når mensen kommer så blir jeg så trist.

jeg blir så lei meg og oppgitt og egentlig redd for at det aldri skal gå. Siden ønsket om barn er så stort så føler jeg det hadde vært typisk at det ikke skal gå:/

jeg tipper også Lotto forresten.. 

Anonymkode: 47666...76d