Høysensitiv

[AnonymBruker]

Hei! Er det flere høysensitive her? Jeg er i tillegg introvert og synes smalltalk er helt grusomt. Problemet er at jeg er student, og samfunnet er lagt opp til at alle skal være utadvendt. Jeg blir så sliten av det og trekker meg ubevisst unna. Jeg utdanner meg til å bli pedagog, og da bør man kunne mestre dette med kommunikasjon. Jeg er ikke sjenert, men jeg liker ikke å snakke i større grupper. Jeg blir så stresset av det.

Spørsmålet er vel egentlig hvordan jeg skal klare å være mer sosial. Jeg presser meg, men det går utover psyken og jeg blir bare mer sliten av det. Vil det bli bedre med en psykolog? Medikamenter? 

Anonymkode: cc861...687

[AnonymBruker]

VI er veldig like. Jeg er veldig introvert, har alltid siden jeg var liten trengt veldig mye tid for meg selv. Og blir veldig sliten av sosialt. Jeg er veldig glad i å være sosial, men jeg må sette absolutt grenser for hvor sosial jeg er. Hvis ikke tapper det kreftene. Mitt råd er å ikke presse deg. Jeg tror ikke en psykolog eller medikamenter (!!) vil forandre deg, du er bare slik. Medikamenter vil ikke gjøre deg mer sosial når det er slik personligheten din er. Men ifh det å snakke i store grupper (verste jeg vet) kan en psykolog hjelpe.

Kan berolige deg med at jeg jobber med mennesker, og jeg tror ikke noen av mine kolleger gjetter at jeg er så introvert som jeg er 😂. Jeg fremstår ikke slik, er glad og energisk på jobb men fullstendig tappet når jeg kommer hjem. Det krever mye av meg å være rundt mennesker lenge av gangen. Jeg kan helt uten problem være alene en uke i strekk, elsker det. Bare aksepter at du er som du er. Vi er mange som henter energi av å være alene, fremfor å hente energi av å være sosial. Det er vel definisjonen på introvert? At man har behov for å søke innover, og at man trenger den alenetid. Ofte ser jeg bare en venninne i uken, det er mer enn nok. Andre må ha folk rundt seg konstant. Jeg ser det mer som en fordel, jeg er aldri ensom i eget selskap. Og det er faktisk en styrke. Mange greier ikke være 20min alene engang, uten å måtte finne på noe. Hvordan skal de takle alderdommen tenker jeg da..

Anonymkode: 43f07...dbc

[AnonymBruker]

Trådstarter her!

 

Tusen takk for kommentaren! Det trengte jeg virkelig å lese. Jeg bør vel kanskje bare jobbe mer med meg selv og godta den personen jeg er. 

Anonymkode: cc861...687

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

VI er veldig like. Jeg er veldig introvert, har alltid siden jeg var liten trengt veldig mye tid for meg selv. Og blir veldig sliten av sosialt. Jeg er veldig glad i å være sosial, men jeg må sette absolutt grenser for hvor sosial jeg er. Hvis ikke tapper det kreftene. Mitt råd er å ikke presse deg. Jeg tror ikke en psykolog eller medikamenter (!!) vil forandre deg, du er bare slik. Medikamenter vil ikke gjøre deg mer sosial når det er slik personligheten din er. Men ifh det å snakke i store grupper (verste jeg vet) kan en psykolog hjelpe.

Kan berolige deg med at jeg jobber med mennesker, og jeg tror ikke noen av mine kolleger gjetter at jeg er så introvert som jeg er 😂. Jeg fremstår ikke slik, er glad og energisk på jobb men fullstendig tappet når jeg kommer hjem. Det krever mye av meg å være rundt mennesker lenge av gangen. Jeg kan helt uten problem være alene en uke i strekk, elsker det. Bare aksepter at du er som du er. Vi er mange som henter energi av å være alene, fremfor å hente energi av å være sosial. Det er vel definisjonen på introvert? At man har behov for å søke innover, og at man trenger den alenetid. Ofte ser jeg bare en venninne i uken, det er mer enn nok. Andre må ha folk rundt seg konstant. Jeg ser det mer som en fordel, jeg er aldri ensom i eget selskap. Og det er faktisk en styrke. Mange greier ikke være 20min alene engang, uten å måtte finne på noe. Hvordan skal de takle alderdommen tenker jeg da..

Anonymkode: 43f07...dbc

Enig! Det er utrolig positivt å kunne trives i eget selskap! Det er en egenskap jeg verdsetter.