AnonymBruker Skrevet 16. januar 2019 #1 Skrevet 16. januar 2019 Hadde du ønsket å ha kontakt med et barnebarn som du ikke visste om, og som barnefar ikke ønsker å ha kontakt med? Svar dønn ærlig. Anonymkode: 114c7...c49 2
AnonymBruker Skrevet 16. januar 2019 #2 Skrevet 16. januar 2019 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Hadde du ønsket å ha kontakt med et barnebarn som du ikke visste om, og som barnefar ikke ønsker å ha kontakt med? Svar dønn ærlig. Anonymkode: 114c7...c49 Hvis sønnen min hadde hatt et barn som han ikke ønsket kontakt med ville jeg gitt han en omgang han sent ville glemt... Anonymkode: 20be3...12d 45
AnonymBruker Skrevet 16. januar 2019 #3 Skrevet 16. januar 2019 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Hvis sønnen min hadde hatt et barn som han ikke ønsket kontakt med ville jeg gitt han en omgang han sent ville glemt... Anonymkode: 20be3...12d What she said! Og selvfølgelig hadde jeg tatt barnebarnet til meg! Anonymkode: dc865...8c7 4
tånegla Skrevet 16. januar 2019 #4 Skrevet 16. januar 2019 Ja, og min sønn hadde ikke hatt så mye han skulle ha sagt i den saken. 7
AnonymBruker Skrevet 16. januar 2019 #5 Skrevet 16. januar 2019 Dessverre er virkeligheten for mange av disse barna en helt annen. Barnemødrene pleier som oftest ikke å tørre å ta kontakt med foreldrene til fedrene for å unngå dritt og drama fra fedrene. Anonymkode: 114c7...c49 3
AnonymBruker Skrevet 16. januar 2019 #6 Skrevet 16. januar 2019 Ja, da hadde jeg blitt veldig overrasket og sjokkert!!!! Jeg har ingen sønn!! Anonymkode: d013f...7f0 18
AnonymBruker Skrevet 16. januar 2019 #7 Skrevet 16. januar 2019 Min bestefar har et oldebarn som faren ikke vedkjenner seg. Og broren til faren har da et onkelbarn. De stiller opp når de blir invitert til noe og gir bursdags og julegaver. Desverre er det en del avstand som gjør at de ikke får deltatt mer. Faren til ungen vet ikke om dette. Da det skaper konflikter. Anonymkode: fbe63...9af 1
GammelKaktus Skrevet 16. januar 2019 #8 Skrevet 16. januar 2019 Selvfølgelig ville jeg hatt kontakt❤ Og jeg hadde gitt sønnen min klar beskjed om at han bare måtte manne seg opp og ta ansvar for sine handlinger. Er man voksen nok til å ha sex så må man være voksen nok til å ta konsekvensene av det. Så enkelt er det. 5
AnonymBruker Skrevet 16. januar 2019 #9 Skrevet 16. januar 2019 Jeg hadde blitt sjokkert. Litt lei meg først for at jeg ikke visste det. Hadde blitt sint på sønnen som ikke tok ansvar og hadde åpnet armene for barnebarnet. Anonymkode: c5615...0d3 3
AnonymBruker Skrevet 16. januar 2019 #10 Skrevet 16. januar 2019 Selvfølgelig. Jeg har to sønner å jeg ville "røsket de i ørene" for å ikke ta vare på ungen sin. Uansett hvordan sønnene mine hadde reagert hadde det ikke hindret meg i å ta i mot barnebarnet mitt med åpne armer. Anonymkode: 45293...30c 4
Million Skrevet 16. januar 2019 #11 Skrevet 16. januar 2019 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Hadde du ønsket å ha kontakt med et barnebarn som du ikke visste om, og som barnefar ikke ønsker å ha kontakt med? Svar dønn ærlig. Anonymkode: 114c7...c49 JA! Jeg hadde virkelig, virkelig hatt lyst til å få omgås og lære å kjenne mitt eget barnebarn. Hadde blitt knust om jeg fikk vite at barnet eksisterte, men så ikke fikk treffe det.
AnonymBruker Skrevet 16. januar 2019 #12 Skrevet 16. januar 2019 Ja, jeg ville ha blitt kjent med mitt barnebarn, og hadde blitt ufattelig lei meg om min sønn nektet meg kontakt, og også at han ikke ville se sitt eget barn. Men; en av mine venner fikk vite at han hadde et barn når barnet var ca 8 år gammel. Han og eksen hadde et turbulent forhold og et stygt brudd, og hun valgte å holde skjult at det var min venn som var faren. Det sinnet og regelrett hatet han (etter at han oppdaget at han hadde en datter) hadde mot eksen kan jeg virkelig fortså. Hele familien hans støttet han selvfølgelig, og var like sjokkert over at det eksisterte et barn de ikke visste om. Nå har dette gått seg til, og han har kontakt med barnet, men det tok lang tid før han og familien klarte å møte barnet (siden de også da måtte møte eksen) + selvsagt at jenta hadde det vanskelig i og med at hun trodde at en annen var faren. Foreldrene hans støttet han da de så hans sinne, hat, sorg, redsel osv - og at de elsket sønnen, mens barnebarnet var enn så lenge en fremmed. Jeg skjønner deres reaksjon der og da, og jeg skjønner at det kan ta tid før man føler seg klar til å bli kjent med et ukjent barnebarn. Men om de IKKE ville ha noe med barnet å gjøre når sjokket hadde lagt seg, det kan jeg ikke skjønne.... Anonymkode: fcedf...dad 2
AnonymBruker Skrevet 16. januar 2019 #13 Skrevet 16. januar 2019 Ja, det hadde jeg. Jeg hadde blitt sinna på barnet mitt som ikek ville hatt kontakt, men og støttet han (og barnebarnet). Det er lov å gjøre feil som ung, det eneste som gjelder er hva man gjør videre etter feilen. Man kan ikke endre fortiden, men man kan lære av det! Hadde han han blitt nektet kontakt av barnemor, eller ikke visst om det, så hadde jeg selvsagt støttet han, og hjulpet han med å få kontakt med barnet sitt, og vært der for han. Anonymkode: 244fa...5d0 3
Gjest nicecar Skrevet 16. januar 2019 #14 Skrevet 16. januar 2019 1 time siden, AnonymBruker skrev: Ja, jeg ville ha blitt kjent med mitt barnebarn, og hadde blitt ufattelig lei meg om min sønn nektet meg kontakt, og også at han ikke ville se sitt eget barn. Men; en av mine venner fikk vite at han hadde et barn når barnet var ca 8 år gammel. Han og eksen hadde et turbulent forhold og et stygt brudd, og hun valgte å holde skjult at det var min venn som var faren. Det sinnet og regelrett hatet han (etter at han oppdaget at han hadde en datter) hadde mot eksen kan jeg virkelig fortså. Hele familien hans støttet han selvfølgelig, og var like sjokkert over at det eksisterte et barn de ikke visste om. Nå har dette gått seg til, og han har kontakt med barnet, men det tok lang tid før han og familien klarte å møte barnet (siden de også da måtte møte eksen) + selvsagt at jenta hadde det vanskelig i og med at hun trodde at en annen var faren. Foreldrene hans støttet han da de så hans sinne, hat, sorg, redsel osv - og at de elsket sønnen, mens barnebarnet var enn så lenge en fremmed. Jeg skjønner deres reaksjon der og da, og jeg skjønner at det kan ta tid før man føler seg klar til å bli kjent med et ukjent barnebarn. Men om de IKKE ville ha noe med barnet å gjøre når sjokket hadde lagt seg, det kan jeg ikke skjønne.... Anonymkode: fcedf...dad Dette er årsaken til at mange alenemødre kvier seg for å kontakte barnefarens familie; de blir sett på som den stygge store ulven, fordi foreldrene har bare hørt en side av saken..
AnonymBruker Skrevet 16. januar 2019 #15 Skrevet 16. januar 2019 Her ble besteforeldrene og resten av familien hans sjokkert når de fant ut at de hadde ett barnebarn på 6 mnder som de ikke hadde hørt om før. Men de tok imot oss med åpne armer å har tatt veldig godt imot oss begge to Anonymkode: 94076...002 3
AnonymBruker Skrevet 16. januar 2019 #16 Skrevet 16. januar 2019 Så klart hadde jeg tatt imot barnebarnet! Og jeg hadde blitt sint og sjokkert på/over sønnen min og gitt ham en overhaling han sent ville glemt. For meg hadde det ikke hatt noe å si om han ville at jeg skulle hatt kontakt med eksen og barnet hans. Da får han heller være sur på meg, i motsetning til barnet er han voksen. Og barn har godt av å ha mange voksenpersoner som bryr seg. Anonymkode: 2c5d6...4c8 2
AnonymBruker Skrevet 16. januar 2019 #17 Skrevet 16. januar 2019 9 minutter siden, AnonymBruker skrev: Her ble besteforeldrene og resten av familien hans sjokkert når de fant ut at de hadde ett barnebarn på 6 mnder som de ikke hadde hørt om før. Men de tok imot oss med åpne armer å har tatt veldig godt imot oss begge to Anonymkode: 94076...002 Var det du som tok kontakt med dem? Og hvordan tok barnefar det? Anonymkode: 114c7...c49
Navigasjon Skrevet 16. januar 2019 #18 Skrevet 16. januar 2019 6 timer siden, AnonymBruker skrev: Hadde du ønsket å ha kontakt med et barnebarn som du ikke visste om, og som barnefar ikke ønsker å ha kontakt med? Svar dønn ærlig. Anonymkode: 114c7...c49 Har ingen sønn, men hvis barnefaren IKKE ønsket kontakt med sitt barn, er det ofte en grunn til det ( eller flere ). Jeg ville ikke gjort noe som helst før jeg visste litt mere om hvordan ting var. En sak har alltid flere sider, og folk er ulike. Kjenner til enkelte alene mødre som bevisst har "lurt" , seg til å bli gravid, og laget ett sanne helvete for mann og hans fam. i etterkant. Det har ligget så mye bitterhet at det har nesten tippet over, og hvis denne damen til mitt evt. barnebarn er av den typen, så ville jeg ha holdt en ekstremt lavt profil. 2
AnonymBruker Skrevet 16. januar 2019 #19 Skrevet 16. januar 2019 1 minutt siden, Navigasjon skrev: Har ingen sønn, men hvis barnefaren IKKE ønsket kontakt med sitt barn, er det ofte en grunn til det ( eller flere ). Jeg ville ikke gjort noe som helst før jeg visste litt mere om hvordan ting var. En sak har alltid flere sider, og folk er ulike. Kjenner til enkelte alene mødre som bevisst har "lurt" , seg til å bli gravid, og laget ett sanne helvete for mann og hans fam. i etterkant. Det har ligget så mye bitterhet at det har nesten tippet over, og hvis denne damen til mitt evt. barnebarn er av den typen, så ville jeg ha holdt en ekstremt lavt profil. Så viktigheten av å ha kontakt med et barnebarn er ikke så stor hos deg hvis moren er en såkalt fæl alenemor? Anonymkode: 114c7...c49 4
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå