Erfaringer med gråtekur

[AnonymBruker]

Noen her som har forsøkt 5 min kuren/ «gråtekur» som kan dele sine erfaringer 😊? 

Hvor gammel var barnet når dere prøvde? hvor lang hadde barnet slitt med søvnen før dere valgte å forsøke 5 min kuren? Hadde det effekt? Hvor lenge måtte ene bruke kuren før barnet fant søvnen rolig og selv? Har barnet i etterkant vist noe tilknytningsvansker ? Det sies jo at en gråtekur kan skade barnet og tilknytningen.

vi er i tenkeboksen på om vi skal prøvde dette med barnet vårt som er 10 mnd. Helt siden han var 5 mnd har han slitt med å sovne. Det kan ta 1-4 timer før han sovner. Vi sitter inne med han hele tide og er der for han. Han røyser seg (hele tiden, må legge han ned 10 gang på min) , gråter, trasse, kaster seg rundt. Bli kjempesint og hyler om man prøver å holde han i ro (bysse feks) for å få han til å finne roen. Han tar kkke smukk heller. Kjemper mot søvnen.  Han får aldri lov å «vinne» . Vi går aldri ned i stua, men blir på soverommet til han har sovnet. Men nå etter 5 mnd og ingen tegn til bedring tross, er vi veldig slitne og vil vurdere gråtekur. Vi tenker det er bedre med en gråekur, enn å få sovemedisin (valergan) som kan gi bakrus. Han vinner også på å ha foreldre med overskudd. 

Anonymkode: 2e1cf...e69

[Frostrose]

Snakk med helsestasjonen 

[AnonymBruker]

Gråtekur midt i verste separasjonsangstfasen? 

Gråtrkur er kamskje innafor når barnet er 2. Ikke knappe året  

Anonymkode: 2b753...14d

[AnonymBruker]

Herregud, dette var trist lesing!

Anonymkode: a27a6...1cd

[AnonymBruker]

Det sies? Det er et faktum! Hvis du vil risikere å skade ditt barns psykiske helse så kjører du på. Ønsker deg IKKE lykke til med forsøket ditt, sy es det høres forferdelig ut!

Dere bør høre med helsestasjonen om dere kan melde dere på et søvnkurs. Eventuelt gjøre det dere kan for å tilfredsstille barnets nærhetsbehov før barnet skal legge seg. Vurdert COS-P kurs? Det er veldig spennende. 

Anonymkode: 8ab2b...94e

[AnonymBruker]

Herregud, typisk kvinneguiden. Man kan ikke spørre om erfaringer om noe uten å bli kastet stein på. Jeg har ikke sagt at vi skal ta gråtekur har jeg? Men at vi er i tenkeboksen, og lurer i den prosessen på om andres erfaringer. 

Og han har ingen seperasjonsangst. Hadde det når han var 7 til 8 mnd, men nå går det helt fint.  Trygg fin baby, men hater å legge seg.

 

ts

Anonymkode: 2e1cf...e69

[AnonymBruker]

Kjør på, hvis du vil lære barnet ditt at mamma og pappa driter i at han ikke har det greit og at det ikke er noen vits i å si fra om det, for mamma og pappa bryr seg ikke uansett.

Anonymkode: 7b1ad...59b

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det sies? Det er et faktum! Hvis du vil risikere å skade ditt barns psykiske helse så kjører du på. Ønsker deg IKKE lykke til med forsøket ditt, sy es det høres forferdelig ut!

Dere bør høre med helsestasjonen om dere kan melde dere på et søvnkurs. Eventuelt gjøre det dere kan for å tilfredsstille barnets nærhetsbehov før barnet skal legge seg. Vurdert COS-P kurs? Det er veldig spennende. 

Anonymkode: 8ab2b...94e

Skader man barnets psykiske helse ved å gjøre dette i 5 min? 

Ellers støtter jeg ikke heller forslaget. Ville heller kontakten helsestasjonen

[AnonymBruker]

Jeg brukte opp ned metoden å det fungerte utmerket! Gikk ikke mange dagene før han sovnet av seg å sov hele natten

Anonymkode: 61bd0...c8d

[AnonymBruker]

Jeg har oppdratt 2 barn som ikke er traumatisert.

De hadde sine perioder hvor de ikke ville sove, men vi lot de gråte. De ga seg fort.

Vi satt aldri på rommet sammen med de heller. Vi la de fra de var nyfødt, la over dyna og sa god natt. Slukket lyset og gikk ut.

Det er ikke rart barn og ungdom blir pyser. De overbeskyttes så helt for jævlig, skjønner ikke dere foreldre det?

Ts, slutt å sitt på rommet da barnet er lagt. Det blir protester noen dager, men det gir seg fort.

Anonymkode: aac2f...89c

[AnonymBruker]

Har du hørt om opp-ned-metoden? Hvis ikke - Google den. Anbefaler heller den.  

Anonymkode: e3fc7...a8c

[Vera]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har oppdratt 2 barn som ikke er traumatisert.

De hadde sine perioder hvor de ikke ville sove, men vi lot de gråte. De ga seg fort.

Vi satt aldri på rommet sammen med de heller. Vi la de fra de var nyfødt, la over dyna og sa god natt. Slukket lyset og gikk ut.

Det er ikke rart barn og ungdom blir pyser. De overbeskyttes så helt for jævlig, skjønner ikke dere foreldre det?

Ts, slutt å sitt på rommet da barnet er lagt. Det blir protester noen dager, men det gir seg fort.

Anonymkode: aac2f...89c

«De ga seg fort»..herregud, har du noen ide om hva det innebærer?

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Vera skrev:

«De ga seg fort»..herregud, har du noen ide om hva det innebærer?

Ja, men du må gjerne belære meg.

Anonymkode: aac2f...89c

[AnonymBruker]

Jeg har kjørt gråtekur i den grad at det er trygt for begge parter. Jeg er der inne, men ikke tilgjengelig, så ryddet/puslet jeg med rommet hans, etterhvert ut i gangen med mye lys og helt synelig, så begynte jeg å forsvinne et par sekund osv.

Se ungen om ungen virkelig er redd. Om ungen bare vil ha det han er vandt til å få, så vær tilstede fysisk i rommet men ikke gi trøstende respons. Vis ungen at dere er der selv om han sovner uten kroppskontakt. Unger er redd for å bli forlatt, så det er opp til oss å bevise at det ikke er tilfellet. Beveg dere sakte men SIKKERT unna. Ungen er fornøyd så lenge han vet at dere er der, men heretter er dere der på en annen måte.

Anonymkode: 5bcc7...436

[AnonymBruker]

Her var det helsestasjonen som anbefalte "gråtekur" for mange pr siden. Det var grusomt! Det fungerte men jeg vil ikke gjøre det igjen. Det finnes flere andre metoder som dere bør gå for. 

 

Skjerp dere som sier hun mishandler barnet, det er virkelig drøyt. Dette er en metode som IKKE er anbefalt lengre, men å angripe strupen på Ts er lite konstruktivt. Det er faktisk ikke så lenge siden denne metoden ble anbefalt av nettopp helsestasjoner, så informer Ts om det fremfor å komme med aggressive kommentarer.

Anonymkode: 346ce...64a

[AnonymBruker]

Ts her igjen.

Vi har har hatt god dialog både med helsestasjon og legen, og fulgt rådene derfra. Helstasjon sa vær konsekvent, ikke ta han opp av sengen, men vær der med han så han ikke gråter seg i søvn alene. Så ville det gå bedre. Men vi merker ingen bedring Jeg går på babysang og der var det en mor som tipset meg om gråtekur hun sa gjorde underverker for henne på 3 netter.  Men forumet går jo bananas bare noen våger å spørre om gråtekur. Er det virkelig ikke lov å søke informasjon uten å bli steinet? 

men tror nok vi heller skal se hva slags andre metoder det er på. Kom til en artikkel på metoden der det sto at man måtte la de gråte lengre og lengre intervaller. Å la en baby gråte i 15 min er uaktuelt. Jeg trodde kuren gikk ut på 5 minutter gjentatte gang.  Vi får bare pøse på med kaffe, tolmodightskrem og håpe på et underverk.  

Noen som har tips om støypropper  eller lignende som tar bort støy veldig bra ? Vi bytter på hvem som er inne med han ,og vi sover på skift. Men er vanskelig for den som skal sove få sove grunnt lydnivået. Derfor jeg er våken nå 😴 pappaen er inne med han

Anonymkode: 2e1cf...e69

[AnonymBruker]

Fikk nettopp råd fra jordmor på helsestasjonen om å ikke la babyen bruke deg som smokk. Så altså at den nyfødte babyen min ikke skal få ligge til brystet når hun trenger??! Man kan høre mye sjukt fortsatt på helsestasjoner. Ville ikke gått for gråtekur. Legger dere han for tidlig, siden han kan bruke 4 timer på å sovne? Her har vi laget fint kveldsrituale, med velge bok, slå av taklys og lese bok med lommelykt. Pjokken vil gjerne lese boka (billedbok) 3-4 ganger, så godtar han at det er natta og sovner. Da ligger jeg eller pappan inntil ham i senga til han sovner. Bruker maks 1 time, hvis alt går skeis. Vanligvis tar det 15-20 min. Han er 1,5 år.

Anonymkode: 72fe1...d06

[AnonymBruker]

Da barnet mitt var godt over ett år, fikk vi noe av samme problematikken. Fra å ha vært en drøm å legge, sto barnet og hoppet illsint i senga, mens det ravet av trøtthet.

Har et veldig trygt barn, så dette oppfattet jeg som en del av begynnende viljeutprøving.

Tok vi barnet opp av sengen, for å trøste var det like blid innen 2 sekunder, og var null interessert i kos eller soving sammen med oss. Ville bare leke, sjanglende av trøtthet.

Det virket som om barnet bare ble mer provosert av at jeg satt på rommet med han. Da jeg gikk ut på gangen og begynte å plundre med noen greier i ren desperasjon, ble jeg sjokkert, for plutselig roet barnet seg og begynte å småprat med seg selv og leke med kosedyrene. 

Ser ikke hvorfor å sitte inne på rommet og nekte å ta opp ungen skal være så mye bedre..? Er jo skrikekur det óg? 

 

Anonymkode: 2f0f9...51a

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har kjørt gråtekur i den grad at det er trygt for begge parter. Jeg er der inne, men ikke tilgjengelig, så ryddet/puslet jeg med rommet hans, etterhvert ut i gangen med mye lys og helt synelig, så begynte jeg å forsvinne et par sekund osv.

Se ungen om ungen virkelig er redd. Om ungen bare vil ha det han er vandt til å få, så vær tilstede fysisk i rommet men ikke gi trøstende respons. Vis ungen at dere er der selv om han sovner uten kroppskontakt. Unger er redd for å bli forlatt, så det er opp til oss å bevise at det ikke er tilfellet. Beveg dere sakte men SIKKERT unna. Ungen er fornøyd så lenge han vet at dere er der, men heretter er dere der på en annen måte.

Anonymkode: 5bcc7...436

Huff, jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte!

Anonymkode: a27a6...1cd

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da barnet mitt var godt over ett år, fikk vi noe av samme problematikken. Fra å ha vært en drøm å legge, sto barnet og hoppet illsint i senga, mens det ravet av trøtthet.

Har et veldig trygt barn, så dette oppfattet jeg som en del av begynnende viljeutprøving.

Tok vi barnet opp av sengen, for å trøste var det like blid innen 2 sekunder, og var null interessert i kos eller soving sammen med oss. Ville bare leke, sjanglende av trøtthet.

Det virket som om barnet bare ble mer provosert av at jeg satt på rommet med han. Da jeg gikk ut på gangen og begynte å plundre med noen greier i ren desperasjon, ble jeg sjokkert, for plutselig roet barnet seg og begynte å småprat med seg selv og leke med kosedyrene. 

Ser ikke hvorfor å sitte inne på rommet og nekte å ta opp ungen skal være så mye bedre..? Er jo skrikekur det óg? 

 

Anonymkode: 2f0f9...51a

Meg som kommenterte her. Skal sies at min var nærmere 1,5 da. Med en på 10 mnd blir jo alt annerledes. 

Ville bare dele en erfaring med det å sitte på rommet vs. det å gå ut.

Anonymkode: 2f0f9...51a