AnonymBruker Skrevet 15. januar 2019 #1 Skrevet 15. januar 2019 Hei! Har en vanskelig problemstilling og trenger å blåse ut litt. Barnefar og jeg gikk fra hverandre for 6 år siden ettersom han var notorisk utro og stakk av eller skrek ved konfrontasjon på oppførsel. Han var grei når jeg tok barna og han fikk gjøre som han vil men furtet når han måtte gjøre sin del .Han fant seg ei ny ganske fort og hun har vist seg å være snill med barna. Problemet er at hun har de ganske mye og skal vise hvor mye hun står på for han . Uansett hva han sier så er hun enig . Han gjør som han vil og reiser mye med kompiser mens hun har de. I utgangspunktet legger jeg meg ikke opp i hvordan de fordeler ting, men ser jo hvem som må ta ansvar for ungene. Etter en bagatellkrangel med sin søster , så nekter han å være onkel for sine tre søskenbarn og ville ikke at barna skulle ha kontakt. Blir han fornærmet så har han ingen problemer med sånn oppførsel og får støtte av stemor på dette.Jeg har opprettholdt kontakten mellom barna og sagt de bør holdes utenfor selv om voksne har diskusjoner. Søsteren prøvde å ordne opp men fikk selv nok når forsøk på løsning ble besvart med sårende anklagelser og nedsettende snakk om barna hennes. Barna er veldig glade i hverandre og syntes dette er vanskelig og trist. Nå hadde de sagt ja til at de skulle komme i søskenbarnets bursdag og avlyste noen timer før. Barnet begynte å gråte og syntes det var trist. Far hadde reist bort og stemor mente det var for mye jobb å la barna bli hentet av farmor og komme» sukkerhøye» tilbake. Det kommer tydelig frem at barna ikke engang visste om at de var invitert når de kom til meg igjen på mandag. Jeg unngår konflikter for å opprettholde den hårfine balansen av «samarbeid» som ofte består i av å svelge kameler og være diplomat. Har så lyst til å si ifra men vet at det blir bare problemer .... Har hele tiden bekymret meg over konsekvenser på lang sikt om barna også lærer sånne medmennskelige holdinger. De blir ikke utsatt for omsorgsvikt på noe måte , men fy som jeg bekymrer meg over at de lærer å behandle andre slik. Anonymkode: 2144a...56c
AnonymBruker Skrevet 15. januar 2019 #2 Skrevet 15. januar 2019 Hva med at du avtaler med søsteren hans og tar med barna dit selv? Da viser du jo at de kan ha kontakt med dem de er glad i, selv om pappaen ikke stiller opp Anonymkode: 9cd79...f2a 7
moroklompen Skrevet 15. januar 2019 #3 Skrevet 15. januar 2019 Her hadde jeg satt foten hardt ned! Med mindre noen er en fare for barna har far ingenting med å diktere hvem barna kan treffe i familien pga sine egne konflikter. Som mor mener jeg her at du har ett ansvar ovenfor barna dine og ikke la deg overkjøre av en mann som høres umoden, manipulerende og maktsyk ut. Flott at barna har en stemor som tar seg godt av dem, spesielt med en far som ikke virker til å ta ansvar. Om far hadde skapt problemer hadde jeg nok gått inn for at barna har mindre samvær der når han uansett er lite tilstede. Det er virkelig uakseptabelt at han skal diktere at barna ikke kan treffe søskenbarna sine pga sitt eget ego og jeg hadde aldri godtatt at barna hadde blitt lært at man bare kutter kontakt ved konflikter innad i familien. Her syntes jeg du må kvinne deg opp og stå for det som er best for barna sine og ikke hva som er enklest for deg ifht barnefar. 3
Sokkar Skrevet 15. januar 2019 #4 Skrevet 15. januar 2019 Hvorfor har han så mye samvær, når stemoren er den eneste som tar seg av barna? 4
regine Skrevet 15. januar 2019 #5 Skrevet 15. januar 2019 Hva med at du setter ned foten ifht samværsordning når det i realiteten er STEMOR og ikke FAR som har samvær? For meg er det komplett uforståelig at barn som skal ha samvær med far i stedenfor har det med stemor. Da ville det garantert vært mye bedre for barna om de fikk være hjemme hos mor. (Og det handler ikke om at stemor ikke er grei, men det er vel ikke hun barna skal ha samvær med) 5
AnonymBruker Skrevet 15. januar 2019 #6 Skrevet 15. januar 2019 Ts her Jeg har heldigvis god relasjon til ekssvigerinne og barna har kontakt igjennom meg. Stemor er flink med barna men redd holdingene ikke er på stell når hun velger å såre ett barn pga en meningsløs diskusjon ... når man må forholde seg til vanskelige mennesker så må man trå forsiktig for barna sin skyld. Har lært at de ikke ikke har så mye begrensinger selv om det går ut over barna. En stemor som er enig med far uansett er like ille. Ser hun holder på som jeg gjorde før. Tar på seg for mye bare for å få de godene dagene. Har satt foten på viktige saker som f.eks legetimer de ikke har fulgt opp og vet at konsekvensene er sure og spydige meldinger lang tid etterpå. Så lenge jeg har kommunikasjonskanalen oppe slik at jeg har mulighet til å legge frem temaer som legetimer, oppfølging og planlegge ferieturer med barna uten for mye diskusjoner er det en seier. 50/50 deling blir det om det ikke ligger tungtveiende grunner for omsorgsvikt. Det er veldig vanskelig å forholde seg til mennesker som manipulerer og er selvrettferdige. Håper en dag når barna kan velge selv at de flytter hit permanent. Anonymkode: 2144a...56c
AnonymBruker Skrevet 15. januar 2019 #7 Skrevet 15. januar 2019 47 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hei! Har en vanskelig problemstilling og trenger å blåse ut litt. Barnefar og jeg gikk fra hverandre for 6 år siden ettersom han var notorisk utro og stakk av eller skrek ved konfrontasjon på oppførsel. Han var grei når jeg tok barna og han fikk gjøre som han vil men furtet når han måtte gjøre sin del .Han fant seg ei ny ganske fort og hun har vist seg å være snill med barna. Problemet er at hun har de ganske mye og skal vise hvor mye hun står på for han . Uansett hva han sier så er hun enig . Han gjør som han vil og reiser mye med kompiser mens hun har de. I utgangspunktet legger jeg meg ikke opp i hvordan de fordeler ting, men ser jo hvem som må ta ansvar for ungene. Etter en bagatellkrangel med sin søster , så nekter han å være onkel for sine tre søskenbarn og ville ikke at barna skulle ha kontakt. Blir han fornærmet så har han ingen problemer med sånn oppførsel og får støtte av stemor på dette.Jeg har opprettholdt kontakten mellom barna og sagt de bør holdes utenfor selv om voksne har diskusjoner. Søsteren prøvde å ordne opp men fikk selv nok når forsøk på løsning ble besvart med sårende anklagelser og nedsettende snakk om barna hennes. Barna er veldig glade i hverandre og syntes dette er vanskelig og trist. Nå hadde de sagt ja til at de skulle komme i søskenbarnets bursdag og avlyste noen timer før. Barnet begynte å gråte og syntes det var trist. Far hadde reist bort og stemor mente det var for mye jobb å la barna bli hentet av farmor og komme» sukkerhøye» tilbake. Det kommer tydelig frem at barna ikke engang visste om at de var invitert når de kom til meg igjen på mandag. Jeg unngår konflikter for å opprettholde den hårfine balansen av «samarbeid» som ofte består i av å svelge kameler og være diplomat. Har så lyst til å si ifra men vet at det blir bare problemer .... Har hele tiden bekymret meg over konsekvenser på lang sikt om barna også lærer sånne medmennskelige holdinger. De blir ikke utsatt for omsorgsvikt på noe måte , men fy som jeg bekymrer meg over at de lærer å behandle andre slik. Anonymkode: 2144a...56c Han er vel ikke onkel til sine tre søskenbarn? 🤪 Anonymkode: b9ebe...d69
AnonymBruker Skrevet 15. januar 2019 #8 Skrevet 15. januar 2019 Ts Jeg biter nok heller tenna sammen så lenge barna har det bra og får de underskrifter jeg trenger fra far . Konsekvensene av å « sette foten hardt ned» med sånne mennesker er: Barna får slengt dritt om meg og må forholde seg til dette, man kan kysse ferieturer i utlandet farvel om far nekter, all medikasjonsendringer / oppfølging hos lege blir et helvete ... bevise alt dette og gå rettens vei tviler jeg på at til barnas beste om jeg kan oppnå det som er best for de ved å tåle spydigheter . Noen mennesker tåler ikke å bli konfrontert og setter igang et helvete. Tror ikke de ville moderert seg særlig foran barna. Nå har begge barna utfordringer på skole så de trenger ikke mer bråk og konflikter i hverdagen sin om det kan unngåes. Må jeg en gang sette hardt mot hardt er jeg ikke redd for det. Anonymkode: 2144a...56c
AnonymBruker Skrevet 15. januar 2019 #9 Skrevet 15. januar 2019 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Han er vel ikke onkel til sine tre søskenbarn? 🤪 Anonymkode: b9ebe...d69 Hvordan blir det da? 😂 barna til hans søsken blir ... søskenbarn ? Og da blir vel han onkel 😜 noen mer vettug må lage en bedre definisjon for meg 😂 Anonymkode: 2144a...56c
AnonymBruker Skrevet 15. januar 2019 #10 Skrevet 15. januar 2019 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hvordan blir det da? 😂 barna til hans søsken blir ... søskenbarn ? Og da blir vel han onkel 😜 noen mer vettug må lage en bedre definisjon for meg 😂 Anonymkode: 2144a...56c En er onkel til nevø/niese. Barna er søskenebarn Anonymkode: 4506d...39f
Million Skrevet 15. januar 2019 #11 Skrevet 15. januar 2019 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hvordan blir det da? 😂 barna til hans søsken blir ... søskenbarn ? Og da blir vel han onkel 😜 noen mer vettug må lage en bedre definisjon for meg 😂 Anonymkode: 2144a...56c Nei, barna til hans søster, er ikke søskenbarna til din eks. De er hans nevøer og nieser. Han er deres onkel.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå