Mitt comeback på klagefronten

[tenker]

Eldstemann har fått LUS :hår: *GRØSSE* Grøsse*, altså sorry, men *grøsse* er ikke så god på å takle slike ting. Fant ikke noe på oss andre i familien, men siden jeg ikke er noen dreven lusejeger bestemte jeg meg for å trosse alle råd om å være forsiktig med unødvendige lusekurer (for ikke å gjøre lusa mer resistent enn nødvendig) og brukte lusemiddel og - kam på hele familien i går. Og nå må vi visst gre oss og gre oss i ukesvis fremover.

Ellers fikk jeg en ganske overraskende og veldig rørende henvendelse/støtteerklæring her om dagen. Det viser seg faktisk at det er veldig mange som tenker på meg, og synes det er forferdelig med den situasjonen jeg er i.

Får prøve å nyte det nydelige vårværet i helgen, selv om jeg kjenner at det kribler av utålmodighet i hele kroppen.

[tenker]

Så denne uken skjer det. 90 prosent sikkert, i alle fall. Er skjelven ved tanken. Og utmattet av all ventingen. Men det er jo nesten sånn, at man blir helt nummen til slutt, når man har hatt et eller annet press/forventning etc hengende over seg så lenge.

[tenker]

I følge nedtellingen min skulle jeg altså høre noe i dag, men ingenting så langt. Er helt utslitt, orker ikke å skrive noe mer akkurat nå.

[tenker]

Nei, da ble det visst ikke noe svar i dag heller. Lurer virkelig på hvor lenge jeg kommer til å holde ut dette her. Har begynt å røyke, det hjelper litt.

[tenker]

Innom og konstaterer at det fortsatt ikke er blitt noen avklaring. Men humøret har ikke vært så værst i det siste, egentlig.

[tenker]

Ja, da ser det faktisk ut til at ting ordner seg. Selv om det formelle fortsatt ikke er på plass, har jeg fått en muntlig bekreftelse. Weeee!

Har lest gjennom en del av det jeg har skrevet her tidligere, og det føles litt rart nå. Så mange uklare og vage formuleringer. En del av det er jo bevisst, er livredd for at noen ska kjenne meg igjen her inne. (Selv om denne dagboka ikke akkurat er av de mest populære trådene )

[Gjest Queenblue]

Hei tenker! :-)

Har lest dagboka di, håper det går bedre med deg.

Hva er det du teller ned til da?

[tenker]

Hei, queenbee! Jeg har ikke vært så mye inne her i det siste, det forrige innlegget mitt rakk jeg ikke å skrive ferdig slik jeg hadde tenkt det engang, måtte bare løpe videre. Det er vel flere grunner til at jeg har skrevet så lite her. For det første har det vært dårlig med Internettilgang for mitt vedkommende, for det andre har jeg liksom ikke det helt store behovet lenger.

For: DET GIKK BRA. Utrolig hvordan freden har senket seg over meg. Den som jeg strevde etter å tilegne meg uansett resultat, men da med svært så vekslende hell.

Queenbee spurte altså hva det var jeg tellet ned til. Uten at jeg vil gå alt for mye i detaljer, hadde det med en jobb å gjøre. Mitt karrierevalg er litt spesielt, så det er ikke mange sjansene som byr seg, og beslutningsprosessene tar laaaang tid. Så hvis ikke denne sjansen hadde blitt tildelt meg, aner jeg virkelig ikke om jeg hadde fått noen flere muligheter til å holde på med det jeg har lyst til. Jeg har allerede opplevd flere... hmm hva skal jeg kalle det her, engasjementer som jeg hadde store forhåpninger til, men som det ikke ble noe av. Og klokka tikker. Det kommer stadig folk som er yngre og mer lovende enn deg i den ene enden, og folk som har opparbeidet seg mer erfaring og større nettverk i den andre. Og plutselig er løpet kjørt. Slik tenkte jeg i alle fall. Kanskje det ikke var fullt så "now or never" som det, men det var i alle fall slik jeg følte. Men nå slipper jeg å spekulere mer rundt det, for det gikk faktisk min vei!!!!

Egentlig er det jo først nå det begynner, men jeg har all verdens overskudd, selvtillit, mot og håp om dagen, og jeg føler meg overbevist om at jeg kommer til å takle de utfordringene som ligger foran meg.