Er dette omsorgssvikt?

[AnonymBruker]

Jeg er i en stor konflikt med barnefar, såpass at vi nå går til familievernkontoret for veiledning. Far har egentlig aldri brydd seg nevneverdig om barnet, blant annet flyttet et år til utlandet uten å se barnet når hun var 5 år gammel. Far tar aldri kontakt med barnet utenom samværshelgene annenhver helg, selv om barnet har egen mobil. Når de gjør noe sammen så er det ting far liker å gjøre, og far hadde aldri tatt med barnet på noe han synes er kjedelig, at barnet hadde elsket det er ikke viktig for han. Han er generelt veldig egoistisk av seg, ett eksempel er når han i sommer satt å spiste en hel stor tress-is foran barnet, og barnet ikke fikk smake fordi den var "hans". Jeg kan holde på i hele dag dersom jeg skal skrive ned alle episoder, men poenget er at far er veldig egoistisk og "barnets beste" er ikke ord som noensinne har vært i hans munn. 

Far har i mange år fått viljen sin mye, mest fordi jeg har vært undertrykket og ikke sett hvor dysfunksjonellt vårt familiesamarbeid har vært. Vi gikk fra hverandre for 8 år siden men allikevel jattet jeg alltid med han og lot han få viljen sin på det utroligste (blant annet at jeg tok fri fra jobb for å levere barnet til samvær fordi han "hadde ikke råd til bensin", egentlig så var det det at han ikke gadd og hvorfor skulle han gidde når han så lett manipulerte meg til det?)

Jeg har flyttet hjem til mitt eget nettverk, og gått i terapi og har forandret meg veldig mye. Jeg har blitt sterkere og tøffere, og finner meg ikke lenger i å være nikkedukke for far, jeg har også søkt om barnebidrag for første gang fordi han tidligere har overtalt meg om å ikke gjøre det fordi han liksom skulle dele på ting i hverdagen til barnet, det gjør han ikke. Dette liker selvfølgelig ikke far og for å få meg til å "føye meg" truer han med det ene og det andre, blant annet å melde meg til barnevernet. På grunn av dette tok jeg kontakt med familievernkontoret fordi jeg ville at han skulle slutte med truslene, og begynne å respektere meg som mor til hans barn.

På familievernkontoret så viste jeg frem meldingene med trusler om barnevern etc, og terapaut spør da far hvorfor han truer med dette og om han mener barnet blir utsatt for omsorgssvikt. Far vil selvfølgelig ikke tape ansikt og innrømme hvorfor han egentlig kommer med disse truslene så han begynner da å finne på den ene beskyldingen etter den andre og jeg sitter med haken på gulvet. Jeg ble så sjokkert, fordi ingen av beskyldningene hadde noe som helst hold i seg! Han kom med at jeg sov hele dagen og overlot barnet til seg selv (hvordan kan han vite noe om dette? Han er ikke her, og barnet har aldri sagt noe slik), at jeg ikke fulgte opp skole og lekser, at jeg ikke fulgte opp fritidsaktiviteter (jeg er med på hver eneste trening, hver eneste uke) at jeg ikke disiplinerte barnet (tullball, jeg får tilbakemelding av blant annet skolen at barnet er velfungerende,utadvendt, godt likt og høflig), at skolen har ringt han og advart om at de vil sende bekymringsmelding om barnets fravær dersom han ikke fikk meg til å skjerpe meg (stemmer ikke, fikk dette avkreftet av lærer og rektor på møte i går) og masse,masse mer. Jeg var så paff og sjokkert at jeg fant ingen ord, jeg klarte rett og slett ikke å ta innover meg hva han faktisk satt der å sa! Og det ble såpass at selv terapaut følte det var nødvendig å opplyse om at han hadde meldeplikt til barnevernet dersom han så det nødvendig (han så det ikke som prekært akkuratt der og da, men ville vi skulle snakke mer om dette på neste møte). Siden dette møtet og nå frem til neste møte har jeg brukt min tid på å finne bevis og dokumentasjon på at far sitter der å ljuger, jeg har kontaktet skolen og fått bekreftet at han lyver og har uttalelser fra folk i vår nærhet om at dette ikke stemmer. Jeg har også en tidligere kollega fra barnevernet som har uttalt seg om at dette ikke henger på greip (Hun uttaler seg som venninnne og ikke bv-ansatt). Jeg har også printet ut barnets fraværsliste fra nett som viser at barnet overhodet ikke har unormalt mye fravær.

Den siste beskyldingen far kom med var at jeg ikke ga barnet sunn nok mat og barnet hadde begynt å bli overvektig, fakta i saken er at barnet tidligere var veldig tynn og nesten undervektig (kunne ikke engang bruke normale bukser, men måtte ha strikk i alle bukser for at de ikke skulle falle av!) og nå endelig begynner å bli "normal", pluss at barnet nå er 9 år og det er normalt at kroppen forandrer seg i vokseperioder (Kommer til å ta med bilde av barnet til terapauten). Barnet er veldig aktiv, full fart hele dagen og trening en gang i uken, jeg ser egentlig ikke hvordan barnet kan være mer aktiv uten at det går utover skolearbeid etc. Far skylder da altså denne "overvekten" på at jeg bare gir barnet "søppelmat". Barnet er veldig sær i matveien, og veldig kresen, og siden det kun er meg og barnet til middag så velger jeg da ofte middager jeg vet barnet spiser selv om jeg noen ganger legger til nye elementer som barnet på smake på. Lager jeg en hel middag med ting barnet mener hun ikke liker så spiser hun rett og slett ikke, og legger seg heller sulten, dette har jeg forsøkt flere ganger og har dermed kommet til det punktet at jeg velger mine kamper. Det blir sakte men sikkert bedre, og barnet åpner seg litt og litt for nye ting i matveien, og selv om dette går med museskritt så er det fremgang. Jeg har nå skrevet ned middagene vi har hatt siden dette møtet, og lurer på om du mener det er omsorgssvikt å servere dette til et barn på 9 år? Det er ikke den sunneste maten, og alt kan jo gjøres sunnere men der det omsorgssvikt i den grad at man bør kontakte barnevernet med bekymring?

Frokost hver dag, som består av brødmat eller frokostblanding.

Matboksen består av brødmat, frukt/grønnsak og yoghurt.

Kveldsmat er forskjellig, feks brødmat, frokostblanding, toast, suppe etc.

 

Middager siden møtet:

Fredag: Kjøttkaker med potet og gulrot

Lørdag: Pomfri fra gatekjøkken (fikk velge selv hva hun ville ha)

Søndag: Pølser og hjemmelaget potetmos

Mandag: Karbonader, potet og brokkoli

Tirsdag: Lapskaus

Onsdag: Pølser i brød (blir alltid rask middag på onsdag pga trening)

Torsdag: Tomatsuppe, makaroni og stekte rundstykker

Fredag: Ingen middag, dårlig tid pga avreise til samvær så kun brødmat i hånda på vei ut døra

Mandag: Spaghetti og italienske kjøttboller

Tirsdag: Joika-kaker og potetmos

 

Denne oversikten tar jeg med på møtet, og lurer rett og slett på om han kan fortsette å påstå at dette er omsorgssvikt?

 

Anonymkode: 7b890...105

[AnonymBruker]

Altså jeg er ikke ute etter måter å gjøre maten sunnere på osv, men om dette faktisk regnes om omsorgssvikt slik det er i dag? 

Anonymkode: 7b890...105

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Altså jeg er ikke ute etter måter å gjøre maten sunnere på osv, men om dette faktisk regnes om omsorgssvikt slik det er i dag? 

Anonymkode: 7b890...105

Nei, langt i fra. Vi har et fosterbarn som kom til oss da hun var åtte år og hun hadde ikke spist en eneste middag i hele sitt liv. Kun brød med diverse smørbare pålegg eller syltetøy. Hun visste ikke hva poteter var. Det er omsorgssvikt!

Anonymkode: 6b32a...d9e

[AnonymBruker]

Jeg leser inlegget ditt og kan bare tenke meg hvilken faenskap du må holde ut med. Du må være utrolig sterk for å tåle denne urettferdigheten og egoismen fra hans side.

Jeg ver ikke helt hva som er best å gjøre, men etter så mange år ville jeg seriøst gitt fyren en ordentlig omgang juling og lært han en lekse han sent ville glemme.

Hilsen mann...

Anonymkode: 619ed...de0

[AnonymBruker]

Ikke ta med middagslisten. Ikke lag mer styr. Han har truffet et ømt punkt hos deg, og han vet det. Hvis du nå setter himmel og jord i bevegelse for å fremskaffe beviser på at han lyver, så lukter det redsel lang vei. 

Jeg ville kanskje tatt med fraværsoversikten og ellers pent og rolig sagt at jeg kunne tilbakevise alle fars påstander, jeg har ingenting å skjule, og skal med største selvfølge samarbeide med enhver instans som ønsker mitt barns beste.

Du driver ikke med omsorgssvikt, men han driver fortsatt med forsøk på å psyke deg ut. Og greier det. Pust dypt og kvinn deg opp til å møte ham med stoisk ro.

Anonymkode: 81af0...bea

[AnonymBruker]

Men bare for å svare: Nei det er ikke omsorgssvikt. Du virker som en super mor som gjør en kjempebra jobb!

Anonymkode: 619ed...de0

[Sandie]

Nei, dette er ikke omsorgssvikt. Barnefar kommer ingen vei med dette.

[Ulven]

Nå hopper du fordi far sier hopp. Slutt med det.

Ikke ta med matlisten. Den kommer uansett bare til å bli brukt mot deg. Du kan evnt ta med listen over fravær, men ikke noe mer enn det. Si klart fra at hvis han fremdeles står for sine påstander får han melde deg til barnevernet. Forhåpentligvis vil da terapauten fortelle at også han vil bli gått etter i sømmene.

[Lou Salome]

Kan du ikke ta grep om tema og agenda på neste møte, det er jo meningsløst å bruke tiden på at du skal motbevise løgner. Ta det opp som et eksempel på nok en trussel: barnevern, si at dette vet han ingen ting om, hvor er hans bevis? Det er nettopp fordi far kommer med slike grunnløse trusler dere er der, det ødelegger enhver form for samarbeid. Fortell det som det er, du har alltid føyd deg, men nå vil du søke om bidrag og stille mer krav, og dette er det du blir møtt med. 

[AnonymBruker]

Som de andre skriver, han kommer ingen vei med dette. Behold roen. Barnevernet henter inn uttalelser fra andre (skole etc) om det skulle være behov for det. Du får fortelle om det med barnebidrag og episoden rundt det istedet.

Mannen minner om min far. Tenkte alltid på seg selv før noen andre, og ga ikke fra seg en tøddel mer enn han var tvingende nødt til. Han lærte oss bl.a til å snike på kollektivtransport og å hente rester fra andre bord på restaurant etter gjestene var gått. Om noen bedriver omsorgssvikt er det ham.

 

Anonymkode: 8f709...834

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, langt i fra. Vi har et fosterbarn som kom til oss da hun var åtte år og hun hadde ikke spist en eneste middag i hele sitt liv. Kun brød med diverse smørbare pålegg eller syltetøy. Hun visste ikke hva poteter var. Det er omsorgssvikt!

Anonymkode: 6b32a...d9e

Stakkars lille venn! Uff, gudskjelov at barnet fikk hjelp! 

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg leser inlegget ditt og kan bare tenke meg hvilken faenskap du må holde ut med. Du må være utrolig sterk for å tåle denne urettferdigheten og egoismen fra hans side.

Jeg ver ikke helt hva som er best å gjøre, men etter så mange år ville jeg seriøst gitt fyren en ordentlig omgang juling og lært han en lekse han sent ville glemme.

Hilsen mann...

Anonymkode: 619ed...de0

Vet du hva, når jeg leste dette fikk jeg tårer i øynene og må passe meg for å ikke grine. Dette var så godt å lese og få anerkjennelse fra en annen om at ja, det er tøft og ja jeg prøver mitt beste for å være sterk. Jeg trengte denne sympatien nå, tusen takk ukjente mann, det betød mye. ❤️

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke ta med middagslisten. Ikke lag mer styr. Han har truffet et ømt punkt hos deg, og han vet det. Hvis du nå setter himmel og jord i bevegelse for å fremskaffe beviser på at han lyver, så lukter det redsel lang vei. 

Jeg ville kanskje tatt med fraværsoversikten og ellers pent og rolig sagt at jeg kunne tilbakevise alle fars påstander, jeg har ingenting å skjule, og skal med største selvfølge samarbeide med enhver instans som ønsker mitt barns beste.

Du driver ikke med omsorgssvikt, men han driver fortsatt med forsøk på å psyke deg ut. Og greier det. Pust dypt og kvinn deg opp til å møte ham med stoisk ro.

Anonymkode: 81af0...bea

Jeg vil jo helst ikke involvere BV, fordi barnet er såpass stort at barnet vil jo bli intervjuet etc og det vil jeg ikke utsette barnet for. Jeg vil ikke at far skal få sette i gang en hel mølle som går utover både meg og barnet, bare fordi han ikke vil tape ansikt. Og siden jeg var så passiv som jeg var på forrige møte (var jo i sjokk!) så føler jeg at jeg er nødt til å "knuse" han på dette møtet slik at fakta kommer frem. Det er liksom ingen vits at jeg sitter på de møtene dersom han bare skal ljuge. (møtene er frivillig og det er jeg som har kalt inn) Så planen var å starte neste møte med en forhåndsskrevet liste hvor jeg punkt for punkt motbeviser påstandene og avslutter med at enten er han ærlig eller så kan vi bare avslutte møtet og slutte å sløse bort tid og ressurser. Dersom jeg ikke sier noe, så sitter han igjen med følelsen av å ha "vunnet" og det er det siste jeg vil, jeg hater den mannen så inderlig og jeg vil ikke at han på noe som helst måte skal føle han har noe overtak på meg. 

Men dette er altså ikke lurt? 

Målet mitt er jo bare at vi kan samarbeide om barnet uten trusler og tull, og uten at jeg må gå på eggeskall avhengig av dagsformen til far, men dersom grunnlaget for samtalene bygger på løgner så vet jeg ikke helt hva vi skal gjøre på de møtene. 

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men bare for å svare: Nei det er ikke omsorgssvikt. Du virker som en super mor som gjør en kjempebra jobb!

Anonymkode: 619ed...de0

 

Akkurat nå, Sandie skrev:

Nei, dette er ikke omsorgssvikt. Barnefar kommer ingen vei med dette.

Tusen takk! 

Anonymkode: 7b890...105

[AnonymBruker]

Dette er absolutt ikke omsorgssvikt! Det er han som driver med det! Dette kommer han ikke noe vei med! 

Anonymkode: 5cce7...c0a

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Ulven skrev:

Nå hopper du fordi far sier hopp. Slutt med det.

Ikke ta med matlisten. Den kommer uansett bare til å bli brukt mot deg. Du kan evnt ta med listen over fravær, men ikke noe mer enn det. Si klart fra at hvis han fremdeles står for sine påstander får han melde deg til barnevernet. Forhåpentligvis vil da terapauten fortelle at også han vil bli gått etter i sømmene.

Hvordan kan den bli brukt mot meg? 

Etter forrige møte tror nok terapaut at far er helt fantastisk, han slukte alt far sa rått og jeg svarte så dårlig for meg pga sjokk at jeg skjønner terapaut godt.. 

Anonymkode: 7b890...105

[Ulven]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvordan kan den bli brukt mot meg? 

Etter forrige møte tror nok terapaut at far er helt fantastisk, han slukte alt far sa rått og jeg svarte så dårlig for meg pga sjokk at jeg skjønner terapaut godt.. 

Anonymkode: 7b890...105

Det er ikke en veldig variert og sunn middagsliste du presenterer der. Det mangler grønnsaker og fisk. At barnet er vanskelig i matveien og kun spiser denne typen mat vil bare bli brukt mot deg og i verste fall motsagt med at hos far spiser barnet alt mulig. Så jeg hadde droppet den listen var jeg deg. 

Hvis du opplever at terapauten slukte alt far sa rått, er det trolig uansett en tapt kamp å motsi alle anklagene far kom med. Da er det mye mer effektivt å parere med BV.

 

[Sandie]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan kan den bli brukt mot meg? 

Etter forrige møte tror nok terapaut at far er helt fantastisk, han slukte alt far sa rått og jeg svarte så dårlig for meg pga sjokk at jeg skjønner terapaut godt.. 

Anonymkode: 7b890...105

Mulig det bare er terapeuten som prøver å gi barnefar inntrykk av å være på hans side. I virkeligheten kan det godt være han ser hva barnefar driver med. Husk at de som jobber med dette har erfaring med folk som lyver og prøver å manipulere. 

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil jo helst ikke involvere BV, fordi barnet er såpass stort at barnet vil jo bli intervjuet etc og det vil jeg ikke utsette barnet for. Jeg vil ikke at far skal få sette i gang en hel mølle som går utover både meg og barnet, bare fordi han ikke vil tape ansikt. Og siden jeg var så passiv som jeg var på forrige møte (var jo i sjokk!) så føler jeg at jeg er nødt til å "knuse" han på dette møtet slik at fakta kommer frem. Det er liksom ingen vits at jeg sitter på de møtene dersom han bare skal ljuge. (møtene er frivillig og det er jeg som har kalt inn) Så planen var å starte neste møte med en forhåndsskrevet liste hvor jeg punkt for punkt motbeviser påstandene og avslutter med at enten er han ærlig eller så kan vi bare avslutte møtet og slutte å sløse bort tid og ressurser. Dersom jeg ikke sier noe, så sitter han igjen med følelsen av å ha "vunnet" og det er det siste jeg vil, jeg hater den mannen så inderlig og jeg vil ikke at han på noe som helst måte skal føle han har noe overtak på meg. 

Men dette er altså ikke lurt? 

Målet mitt er jo bare at vi kan samarbeide om barnet uten trusler og tull, og uten at jeg må gå på eggeskall avhengig av dagsformen til far, men dersom grunnlaget for samtalene bygger på løgner så vet jeg ikke helt hva vi skal gjøre på de møtene. 

 

Tusen takk! 

Anonymkode: 7b890...105

Men det kommer ikke til å skje, for han er ikke interessert i å samarbeide. Hans eneste interesse i saken, er å plage deg. Det nytter ikke å samarbeide alene. 

Ikke dra frem hele lista. Om du helt rolig kan se både far og terapeuten i øynene og si 'jeg kan motbevise alle påstandene far kom med under sist møte, dette var løgner han presenterte for å sverte meg, stresse meg og trykke meg ned. Jeg forstår det sånn at han truer med barnevernet ene og alene fordi jeg har søkt bidrag nå', har du synt bløffen hans. 

Jeg forstår godt at du ikke har lyst til å involvere barnevernet, det er en stressfaktor du ikke trenger. MEN! Ved å vise at du ikke er redd dem, mister trusselen sin kraft. Javel, så snakket far godt for seg sist, det er derfor du nå må vise ham og terapeuten (og deg selv) at han bløffer og du vet det. 

Anonymkode: 81af0...bea

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er det ikke noe omsorgssvikt. Det bør du skjønne selv uten å spørre her, men saken er at du fremdeles lar deg psyke ned av eksen din. Du må heller ikke tro at terapauten svelget rått det mannen din sa! Legg bort alt av bevis, og si på neste møte at du ble satt ut av beskyldningene, og at ingenting av det han kom med stemmer. At det kan motbevises. Tror ikke eksen din kommer til å melde deg til bv uansett, da han ikke har noen sak. Du må virkelig roe ned, og jeg vil bare si at du ikke bør forvente noen bedring her. Denne mannen blir ikke bedre. Så stå på ditt ang bidrag, la vær å bry deg om trusler, og unngå å havne i konflikt med ham. Hvis du vil ditt eget beste. 

Anonymkode: af701...e96

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig er det ikke noe omsorgssvikt. Det bør du skjønne selv uten å spørre her, men saken er at du fremdeles lar deg psyke ned av eksen din. Du må heller ikke tro at terapauten svelget rått det mannen din sa! Legg bort alt av bevis, og si på neste møte at du ble satt ut av beskyldningene, og at ingenting av det han kom med stemmer. At det kan motbevises. Tror ikke eksen din kommer til å melde deg til bv uansett, da han ikke har noen sak. Du må virkelig roe ned, og jeg vil bare si at du ikke bør forvente noen bedring her. Denne mannen blir ikke bedre. Så stå på ditt ang bidrag, la vær å bry deg om trusler, og unngå å havne i konflikt med ham. Hvis du vil ditt eget beste. 

Anonymkode: af701...e96

Har du noen råd til hvordan jeg kan unngå å havne i konflikt med han? Det er kun en av oss som tenker på barnets beste og jeg må dessverre ha kontakt med han pga at han har samvær med barnet. 

 

Takk til alle dere andre som svarer også, har dere noen råd til nøyaktig hva jeg kan gjøre og si på møtet så terapaut virkelig forstår hvor langt på viddene far er? Og er det noen vits i å gå på møter så lenge de består av ren løgn fra far? Og hvordan kan jeg virkelig sette meg i respekt hos far så han skjønner at nok er nok? 

Anonymkode: 7b890...105

[AnonymBruker]

 

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet du hva, når jeg leste dette fikk jeg tårer i øynene og må passe meg for å ikke grine. Dette var så godt å lese og få anerkjennelse fra en annen om at ja, det er tøft og ja jeg prøver mitt beste for å være sterk. Jeg trengte denne sympatien nå, tusen takk ukjente mann, det betød mye. ❤️

 

Hei igjen,

Jeg tenker bare hvor jævlig det må være. Selv er jeg en småbarnsfar og kunne umulig tåle at noen gjorde slik mot meg eller mine barn. For det første er han en ellendig far som har sviktet barnet sitt. For det andre mishandler han deg psykisk. Og dette har foregått i flere år som jeg forstår.

Når jeg tenker mer over saken, så er jeg enig i det som mange her skriver. Du må for all del ikke spille etter hans pipe. Han kan komme med beskyldninger om så mye, men vil bare vli avslørt av det hele til slutt. La oss si at barnevernet blir koblet inn. De gjør en grundig undersøkelse av alt, for dem i det hele tatt gjør noe. De kontakter foreldrene, skolen, annen familie, venner, evt trenere hvis hun er med på noe lag. Du eller barnevernet kan involvere hvem som helst for å bekrefte eller avkrefte ting. Du har ditt på ditt rene, hans beskyldninger vil bare slå tilbake mot han.

Ikke heng deg så mye opp i den middagslisten din. Den er mer en god nok. Start med å ignorere han, men su må gjerne kreve det du har krav på. Vis at du er sterk, at du ikke bryr deg om han, at hans trusler ikke påvirker deg. osv osv. Snakk gjerne med venner eller familie. Det er alltid godt å ha noen å prate med og støtte seg til.

Ønsker det mye lykke til, selv om jeg helt ærlig ikke tror du trenger det. Dette vil løse seg, bare hold ut og gi det litt tid! : )

 

 

Anonymkode: 619ed...de0

[AnonymBruker]

Stakkars stakkars deg, jeg vet så alt for godt hvor fortvilende det er å være der du er. Det er nå nesten 4 år siden jeg var der selv, barnevernet kom inn og har vært det siden. Det er så lett å komme i en rolle hvor man bare forsvarer seg mot den andre part. Det tok lang tid før jeg forsto at det ikke var slik tiden skulle brukes. Synes det er rart at bådr bup, familivernkontoret ikke hjalp til å fremme arena for en utviklende samtale. Det er ikke alle man kan samarbeide med til tross for et ønske. Når barn opplever lanvarige konflikter så er det en så stor belastning at det defineres som omsorgssvik og kan være grunnlag for omsorgsovertagelse.

 

Anonymkode: 9804c...99d