Fysiske symptomer ved depresjon/angst?

[AnonymBruker]

Jeg begynner å lure på om jeg sliter med utbrenthet/depresjon/angst. Jeg har i 2 måneder vært kvalm (gjerne på morgenen) og svimmel (dette kan komme når som helst på dagen). Jeg har også utviklet noe jeg tror er en mild for for helseangst for brystkreft. Jeg var hos legen med en kul jeg oppdaget og han beroliget meg med at det var kjertel/godartet (dette er 2 uker siden), men nå igår oppdaget jeg en slags kul i det andre brystet og blir livredd igjen! Kulen kan jeg dytte litt rundt (føler jeg) så jeg tror ikke det er noe farlig, men hjernen min går automatisk i "hva hvis" osv. 

Jeg er kjempesliten, trøtt og føler ikke at jeg har noe særlig energi til overs. Blodprøver i forbindelse med vitaminer har jeg tatt hos legen, men ikke fått svar enda. Idag da jeg gikk til bussen (er student) så startet jeg plutselig å gråte!! Jeg vet ikke hvorfor, men jeg var kvalm og lei meg (men vet som sagt ikke for hva). Studiet jeg går på er drømmestudiet mitt, så jeg blir bekymret for at dette er noe psykisk som har gått så langt at jeg har blitt utbrent/deprimert. 

Noen andre som har fysiske plager i forbindelse med utbrenthet/depresjon/angst? Angsten min er i hovedsak brystkreft-angst, men vil ikke gå tilbake til legen etter 2 uker med en ny kul (da må han tro jeg er veldig hypokonder!!) 

 

Anonymkode: 918ac...46a

[Gjest BabyBlue]

Gå til legen om det plager deg så mye som det gjør. Det er din helse og din fastlege, og du betaler egenandel og bestemmer om du trenger en time for å få fred oppi hodet ditt. 

Fysiske symptomer på angst kan være kalde hender og føtter, kvalme, nummenhet, tunnelsyn, svimmelhet og at kroppen mister krefter. Man føler seg ganske svak og tar fort til tårene. Depresjon og angst er ting som kan komme snikende, så det er ikke rart at du føler deg litt som et spørsmålstegn. Skjedde dette kun etter du begynte å bekymre deg for brystkreft, eller var det det som fikk begeret til å renne over? Når man har angst og er deprimert så kan man også bekymre seg helt ekstremt over helt ordinære ting, kroppen går på en måte i forsvarsmodus. Oppsøker du senga og sofaen mye og blir fort sliten av normale aktiviteter? 

Om du får høre om vitaminmangel så kan det være en trøst å høre at mangel på B12, vitamin D og jern kan gjøre deg ganske sliten og trøtt, men det kan man heldigvis gjøre noe med. Om du er deprimert og utbrent kan det fort balle på seg og påvirke studiene negativt, så jeg hadde svelget stoltheten om jeg var deg og vært ærlig med fastlegen. Ikke vær redd om det kommer litt tårer og snufsing, disse legene har sett det meste og det gjør godt å være ærlig om hvordan man har det Du kan ikke bli tvunget til noe du ikke vil, og det gjelder både psykisk helsehjelp og medisiner. 

[AnonymBruker]

Sjekk gjerne alt du kan. Jeg var til legen for noen år siden med samme problemer. Dog - gikk til legen pga øm kul i brystet. HAdde også hatt et par måneder med lavere energinivå, litt kvalm/uggen og ofte ikke hadde lyst på mat/drikkevarer jeg vanligvis var glad i. 

Gikk til legen flere ganger, og tok noen blodprøver. Ettersom kul i brystet som er ømme er så godt som alltid ufarlig, var det vanlig rutine med urinprøve. Denne viste at jeg var gravid, 4 mnd på vei.

Er ikke sikkert det er det samme med deg - men greit å ta alle tester tilgjengelig der ute!

Anonymkode: ea9c0...0c4

[AnonymBruker]

Sjekk hele kroppen og ta blodprøver. Høres ut som du har mangel på noe, og dette kan selvfølgelig også påvirke psyken din.

Anonymkode: e94fb...3f1

[Becka]

Du må nesten bare vente på svar fra prøvene ang mangler. Det får du snart. Jeg tok også full sjekk nylig angående et tilbakefall av depresjon. Ingen mangler. Men generelt er denne tiden for meg utrolig slitsom. Jeg er mye trøtt og tappet for energi. Å ha mye bekymringstanker ER slitsomt. Så klart du blir sliten. 

Stadig trøtthet, sliten, plutselig trang til å gråte, lei deg... Det kan høres ut som en depresjon. Men det trenger ikke stikke så dypt. En mild depresjon er for mange mer vanlig også på en tid som denne, og hvis du har pushet deg hardt over tid. 

Hvis du går til legen igjen, ville jeg heller snakket om det, og ikke kulen du tenker på. Altså, snakk om bekymringene rundt det. Kanskje trenger du bare noen å snakke med i en liten periode.