Avslag fra BUP - vi er helt fortvilet..

[AnonymBruker]

Vi har en seksåring i barnehage som etter en traume har slitt mye. Det har eskalert i høst med panikkangst og henvisning til BUP er sendt med støtte fra fastlege, barnehage og PPT. I dag ser vi det står at søknaden er avslått. 

Får vi brev i posten om det? Eller noe annet sted? Jeg skjønner ikke hva vi skal gjøre, vi har ikke kompetanse til å hjelpe henne med dette selv om vi gjør så godt vi kan.. 

Anonymkode: a6320...ee7

[AnonymBruker]

Avslag? Klag på vedtaket! 

Anonymkode: dc40b...8a7

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Avslag? Klag på vedtaket! 

Anonymkode: dc40b...8a7

Men hvordan vet vi hvorfor vi har fått avslag? Og hvor lang tid tar klage? Begynner jo å haste før skolestart..

Anonymkode: a6320...ee7

[AnonymBruker]

Ser ut som alle får avslag først - helt hårreisende.  Klag, klag, klag, klag.  Her tok det 4 år før vi endelig kom inn på ppt og 2 år deretter før vi endelig kom inn på BUP..som da var alt for seint for ungen.  

Anonymkode: 2b1c8...047

[Sirah]

Sier som de andre: KLAG! Jeg ville også bestillt time hos fastlegen så fort som mulig. Kanskje finnes det noen andre tilbud dere kan være med på i mellomtiden? Snakk med barnehage og PPT om dette også.

[Vera]

Ring til dem (bup) hver eneste dag! Klag til kommunen, og legg frem saken saklig. Fortell at dette går utover barnets fungerering, og at dere står i fare for å måtte utsette barnets skolegang pga manglende behandling. Har dere hatt kontakt med helsestasjon? De har også tips til hvor dere kan henvende dere. Privat behandling? Finnes det i området deres? Ring rundt og forhør deg, og ikke gi opp, ikke gi deg før du blir hørt, om det så er ordføreren du må snakke med. 

Barnet er heldig som har dere ❤️

[AnonymBruker]

Klag på vedtaket! Håper dere får kommet inn.

Men en ting: dere har ikke kompetanse til å hjelpe henne? Greit nok, dere har ikke erfaring/utdanningen til å hjelpe folk med traumer osv, men dere er foreldre? Foreldre i 2019 - mennesker har aldri vært så åpne med hverandre som vi er nå, og ting går heldigvis i riktig retning når det gjelder å snakke om tunge mørke ting.

I mellomtiden fram til dere får time er det svært mye DERE som foreldre kan gjøre, og som dere burde fortsette med livet ut!

Snakk med barnet deres! Spør, prat om traumet og forklar. Få datteren deres til å føle seg elsket, akseptert og verdifull. Hun er unik, og det må du få hun til å føle seg!

Anonymkode: 2bc16...430

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Ser ut som alle får avslag først - helt hårreisende.  Klag, klag, klag, klag.  Her tok det 4 år før vi endelig kom inn på ppt og 2 år deretter før vi endelig kom inn på BUP..som da var alt for seint for ungen.  

Anonymkode: 2b1c8...047

 

1 hour ago, Sirah said:

Sier som de andre: KLAG! Jeg ville også bestillt time hos fastlegen så fort som mulig. Kanskje finnes det noen andre tilbud dere kan være med på i mellomtiden? Snakk med barnehage og PPT om dette også.

Så trist å høre at det er sånn mange steder... Håper kanskje PPT eventuelt kan komme på banen igjen, de mente det var en klar BUP-sak og sendte oss videre med en gang. Ellers bor vi på et lite sted dessverre, men kunne jo kjørt verden rundt for henne, så..

1 hour ago, Vera said:

Ring til dem (bup) hver eneste dag! Klag til kommunen, og legg frem saken saklig. Fortell at dette går utover barnets fungerering, og at dere står i fare for å måtte utsette barnets skolegang pga manglende behandling. Har dere hatt kontakt med helsestasjon? De har også tips til hvor dere kan henvende dere. Privat behandling? Finnes det i området deres? Ring rundt og forhør deg, og ikke gi opp, ikke gi deg før du blir hørt, om det så er ordføreren du må snakke med. 

Barnet er heldig som har dere ❤️

Takk for innspill. Jeg finner ingen private i området, men vi har jo bil og jeg har fleksibel jobb, så jeg tenker det er ekstra viktig vi får gjort ting nå før skolen begynner. Tusen takk ❤️ 

1 hour ago, AnonymBruker said:

Klag på vedtaket! Håper dere får kommet inn.

Men en ting: dere har ikke kompetanse til å hjelpe henne? Greit nok, dere har ikke erfaring/utdanningen til å hjelpe folk med traumer osv, men dere er foreldre? Foreldre i 2019 - mennesker har aldri vært så åpne med hverandre som vi er nå, og ting går heldigvis i riktig retning når det gjelder å snakke om tunge mørke ting.

I mellomtiden fram til dere får time er det svært mye DERE som foreldre kan gjøre, og som dere burde fortsette med livet ut!

Snakk med barnet deres! Spør, prat om traumet og forklar. Få datteren deres til å føle seg elsket, akseptert og verdifull. Hun er unik, og det må du få hun til å føle seg!

Anonymkode: 2bc16...430

Tusen takk for gode innspill. Vi gjør absolutt alt vi klarer og samarbeider tett og nært med barnehagen for å være på samme "plan" som de. Vi snakker veldig mye med henne, men hun er jo ikke så stor og synes det for det første er "dumt" å snakke om det og for det andre vanskelig å sette ord på. Vi følger opplegget til psykologisk helsehjelp, bruker diverse andre hjelpemidler og leser det vi kan om problematikken. Samtidig er det vanskelig for pappaen og jeg har aldri hatt noen sånne utfordringer før, så å virkelig forstå henne er krevende, synes jeg. 

Hun får massemassemasse støtte i hverdagen samtidig som vi forsøker å alltid pushe bittelitt uten at hun "tipper over", men det er jo utrolig vanskelig. Hun kan takle noe i barnehagehverdagen som vi tenkte skulle være veldig utfordrende, men så ligger hun og faktisk spyr på kvelden for da kommer reaksjonen og utslittheten.. Vi elsker jo ungene våre over absolutt alt på jord og forsøker å gi henne en forutsigbar, stabil hverdag der hun opplever så mye mestring som overhode mulig i en vanskelig hverdag, men jeg har liksom egentlig ikke verktøyene til det. Vi snakker mye om at alle er forskjellige, noen er redde for noe og andre for andre ting, vi snakker om det som skjedde, hvorfor det skjedde, o.l. Kanskje det ikke finnes noen lure tips og triks vi kan gjøre for å hjelpe henne til mer mestring annet enn prøving og feiling... 

Takk for råd, vi skal i aller største grad fortsette med dette

Anonymkode: a6320...ee7

[AnonymBruker]

Hvor ser du at dere har fått avslag?

Vi fikk brev i posten med begrunnelse for avslag.

Anonymkode: 61788...be0

[Ariam]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor ser du at dere har fått avslag?

Vi fikk brev i posten med begrunnelse for avslag.

Anonymkode: 61788...be0

Enig i denne, vi fikk og brev i posten med begrunnelse. Fikk fastlegen til å klage, og kom da inn. Har holdt på med utredning i snart et år, med måneder mellom hver gang vi er der. Så det går ikke så fort. Håper dere får hjelp til datteren deres 😊

[AnonymBruker]

Nøkkelen ligger nok media.

Jeg ville tatt kontakt med en avis, tv2 eller noe slikt ang saken for å få ut problemstillingen. Uten å avsløre hvem barnet er.

Det viser seg gang på gang at når dette blir gjort så ordner ting seg utrolig raskt da syndebukkene ikke vil være syndebukker.

Anonymkode: 56877...ead

[Lykkehjerte]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Klag på vedtaket! Håper dere får kommet inn.

Men en ting: dere har ikke kompetanse til å hjelpe henne? Greit nok, dere har ikke erfaring/utdanningen til å hjelpe folk med traumer osv, men dere er foreldre? Foreldre i 2019 - mennesker har aldri vært så åpne med hverandre som vi er nå, og ting går heldigvis i riktig retning når det gjelder å snakke om tunge mørke ting.

I mellomtiden fram til dere får time er det svært mye DERE som foreldre kan gjøre, og som dere burde fortsette med livet ut!

Snakk med barnet deres! Spør, prat om traumet og forklar. Få datteren deres til å føle seg elsket, akseptert og verdifull. Hun er unik, og det må du få hun til å føle seg!

Anonymkode: 2bc16...430

Min opplevelse er at foreldre som ts, som ber om hjelp, gjør i tillegg alle disse tingene du ramser opp. Vit at det også innebærer høy kompetanse i det å be om hjelp, samt innse egne begrensninger. Traumer kan være så mangt, og selv velmenende foreldre kan lett tråkke feil her. Spisskompetanse er viktig, og tenker at det er helt rett av ts å søke hjelp fra kompetente instanser. Anbefaler å søke på nytt, og skaff innsyn i begrunnelsen deres. Stå på, gi aldri opp!❤

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvor ser du at dere har fått avslag?

Vi fikk brev i posten med begrunnelse for avslag.

Anonymkode: 61788...be0

 

38 minutter siden, Ariam said:

Enig i denne, vi fikk og brev i posten med begrunnelse. Fikk fastlegen til å klage, og kom da inn. Har holdt på med utredning i snart et år, med måneder mellom hver gang vi er der. Så det går ikke så fort. Håper dere får hjelp til datteren deres 😊

På Minhelse.no ser vi både henvisning og vurdering. Fant til slutt vedtaksbrevet også, de mener det har gått for kort tid og at vi må jobbe videre med barnehagen sin tiltaksplan. Fint for barnehagen, men hva i alle dager skal vi gjøre resten av uken når hun ikke er i barnehagen...

33 minutter siden, AnonymBruker said:

Nøkkelen ligger nok media.

Jeg ville tatt kontakt med en avis, tv2 eller noe slikt ang saken for å få ut problemstillingen. Uten å avsløre hvem barnet er.

Det viser seg gang på gang at når dette blir gjort så ordner ting seg utrolig raskt da syndebukkene ikke vil være syndebukker.

Anonymkode: 56877...ead

Takk for innspill! Dette er veldig sensitivt og jeg kunne nok aldri outet henne der, selv om hun ikke hadde fått navnet sitt på print. Det er noe hun må fortelle selv når hun er stor nok til å forstå konsekvensene. 

21 minutter siden, Lykkehjerte said:

Min opplevelse er at foreldre som ts, som ber om hjelp, gjør i tillegg alle disse tingene du ramser opp. Vit at det også innebærer høy kompetanse i det å be om hjelp, samt innse egne begrensninger. Traumer kan være så mangt, og selv velmenende foreldre kan lett tråkke feil her. Spisskompetanse er viktig, og tenker at det er helt rett av ts å søke hjelp fra kompetente instanser. Anbefaler å søke på nytt, og skaff innsyn i begrunnelsen deres. Stå på, gi aldri opp!❤

Takk for gode innspill, jeg kan love deg at vi gjør alt vi klarer og helst vil ha all hjelp vi kan få. Avslaget fant jeg nå, det var fordi de mente det ikke var gått lang nok tid.. Det hjelper ikke så mye for oss at barnehagen tester om tiltakene fungerer der, for vi har ingen tiltak for hverdagen utover de vi "finner på" selv.. Og det vrenger seg fullstendig innvendig av at de må holde henne fast mens jeg går hver dag, så bruker hun resten av tiden hjemme på å ikke ville være i barnehagen. Det hadde vært nyttig å i alle fall vite om det er fornuftig å opprettholde barehage, ha henne hjemme for en pause, o.l... Vi får klage og lete etter noe privat, vi kan jo ikke gi opp

Anonymkode: a6320...ee7

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

Mange gode innspill her. Enig i at dere bare må fortsette kampen. Ikke gi dere- klag helt frem til dere får vedtak.

Lykke til 

[AnonymBruker]

Finnes det noe lavterskeltilbud via helsestasjonen eller mulighet for å gå til privat barnepsykolog? For ja, det er et stort og vanskelig spørsmål, noe så i utgangspunktet enkelt som å sende i bhg eller ikke. 

Anonymkode: 5a9cb...dd9

[AnonymBruker]

Vi er endelig inne hos BUP, etter 3 avslag! Hadde første møte i går. Det jeg til slutt gjorde, var å skrive er innholdsrikt brev, som jeg leverte personlig. Og jeg skrev blant annet at vi IKKE kom til å gi oss!

Anonymkode: 87a54...d06

[AnonymBruker]

Dessverre er psykiatrien så nedbygd i Norge, at det er omtrent umulig å få den hjelpen man trenger før man er på randen av sammenbrudd.

Anonymkode: 524dc...167

[AnonymBruker]

Om barnet har opplevd noe traumatisk ville jeg sett meg om etter noen som driver med EMDR-behandling. Det er det mest effektive i dag. (Se etter behandlere i din region på emdrnorge.no ) BUP bruker mesteparten av tiden til kartlegging og diagnose, og lite ellers. De har veldig liten tid til hver pasient. Har dere mulighet til å gå privat hadde i alle fall jeg glatt gjort det, fremfor å bruke tid på klage, ny ventetid og kort "behandling" hos BUP. Systemet fungerer ikke.

Psykiatrien i Norge i dag bygges ned over alt. Man skal til med pakkeforløp der formålet er å bruke minst mulig penger på å få flest mulig gjennom systemet. Om de får riktig hjelp er ikke så viktig. Jeg har flere bekjente, både de som har barn henvist til bil og noen som jobber på BUP, og alle er helt fortvilte over dagens situasjon. De som jobber på BUP vurderer å slutte fordi de får ikke den tiden de trenger til å hjelpe barna. Det er hårreisende.

Anonymkode: 3cd97...334

[parmanoia]

Bent Høie, hører du?!?!?!!!! 

[AnonymBruker]

Jeg har vært med å henvise flere elever til BUP. Flere av dem har blitt avvist. Vi har etterhvert lært at purring, klaging og flest mulig instanser inne hjelper. Dersom du kan henvises til PPT først, lønner det seg ofte. Både de, lege og barnehage/skole bør legge følgebrev med i både søknad og avslag. 

Anonymkode: 82f0e...bea