AnonymBruker Skrevet 15. januar 2019 #1 Skrevet 15. januar 2019 Det sies at overgripere er ofte noen man kjenner eller har en eller annen type relasjon med. Det jeg lurer på er, hvordan kan man kjenne igjen tegnene uten å forhåndsdømme alle? Hvordan kan man ha et øye åpent som forelder, når barnet er såpass lite at hun ikke vil forstå alvorligheten av "mindre hendelser"? Hilsen hysterisk mor. Anonymkode: 27e15...d5f 1
Belima Skrevet 15. januar 2019 #2 Skrevet 15. januar 2019 Hvor gammelt er barnet? Litt viktig å vite når det er snakk om barnets reaksjoner.
AnonymBruker Skrevet 15. januar 2019 #3 Skrevet 15. januar 2019 1 minutt siden, Belima skrev: Hvor gammelt er barnet? Litt viktig å vite når det er snakk om barnets reaksjoner. Hun er 2 år:) Anonymkode: 27e15...d5f
AnonymBruker Skrevet 15. januar 2019 #4 Skrevet 15. januar 2019 2 minutter siden, Belima skrev: Hvor gammelt er barnet? Litt viktig å vite når det er snakk om barnets reaksjoner. Hun snakker ganske tydelig med flere ord i en setning, så hun vil jo kunne fortelle. Men mye kan skje som hun ikke vil forstå og deretter fortelle, hvis du forstår.. Anonymkode: 27e15...d5f
AnonymBruker Skrevet 15. januar 2019 #5 Skrevet 15. januar 2019 Hadde det vært lett å oppdage så hadde flere funnet ut av det tidlig, men det er det ikke. Man kan se om de har blåmerker i visse områder, om de snakker om slike ting på en måte som gjør en skeptisk, om de er skeptiske til visse mennesker. Noen barn kan prøve på "seksuelle" ting med andre barn fordi de tror det er normalt. Samtidig kan det hende at det ikke finnes tegn i det hele tatt. Anonymkode: 9717c...e93
AnonymBruker Skrevet 15. januar 2019 #6 Skrevet 15. januar 2019 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hadde det vært lett å oppdage så hadde flere funnet ut av det tidlig, men det er det ikke. Man kan se om de har blåmerker i visse områder, om de snakker om slike ting på en måte som gjør en skeptisk, om de er skeptiske til visse mennesker. Noen barn kan prøve på "seksuelle" ting med andre barn fordi de tror det er normalt. Samtidig kan det hende at det ikke finnes tegn i det hele tatt. Anonymkode: 9717c...e93 Takk for godt svar:) Anonymkode: 27e15...d5f 1
Ella Ellefantella Skrevet 15. januar 2019 #7 Skrevet 15. januar 2019 Gå på nettsiden til Støttesenter Mot Incest, der får du nok svar på alt. 2
AnonymBruker Skrevet 15. januar 2019 #8 Skrevet 15. januar 2019 39 minutter siden, Ella Ellefantella skrev: Gå på nettsiden til Støttesenter Mot Incest, der får du nok svar på alt. Takk:) Anonymkode: 27e15...d5f 1
AnonymBruker Skrevet 15. januar 2019 #9 Skrevet 15. januar 2019 Har dessverre ingen konkrete råd, eller tips, men som noen sier over her, det kan være mange tegn eller ingen, og om det er tegn, trenger ikke det bety det heller.. Jeg ble misbrukt selv som liten, og jeg får ‘’ den følelsen’’ når jeg er sammen med noen som blir misbrukt. Vet ikke hvordan jeg kan forklare det , men magefølelsen bare er der... Heldigvis tør jeg si fra når det skjer, og enda har jeg ikke beskyldt noen uskyldige! Anonymkode: 864e6...5ca 4
AnonymBruker Skrevet 15. januar 2019 #10 Skrevet 15. januar 2019 Jeg ble misbrukt fra jeg var drøye 5 år, så noe eldre enn din datter. Det jeg vet er at jeg IKKE ville på besøk til overgriperen, var min farfar. Jeg nektet plent å reise dit, men til ingen nytte. Var ikke vanlig å snakke om sånt den gangen, så ingen tenkte i de baner. Jeg var bare vrang og vanskelig. Da jeg hadde fylt 7 år sa han at han måtte drepe foreldrene mine og søstra mi hvis jeg sladret hjemme. Det gjorde mye med meg som et lite barn. Fikk migrene som var veldig plagsom. Et så lite barn som 2 år vil det være synlig på. Regner med at hun fremdeles bruker bleier. Jenter blir oftest såre og røde i skrittet, noe som kan være et tegn hvis hun ellers er frisk. Sjekk om hun er redd eller trekker seg vekk fra noen voksne, spesielt hvis hun ikke har gjort det tidligere. Følg nøye med når du steller henne. Siden dette skjedde for lenge siden og varte i nesten 10 år, så sliter jeg fremdeles som voksen. Klarer ikke å ha noe forhold til menn selv om jeg ønsker jeg hadde klart det. Har vært gift og vært alene i 30 år etter skilsmissen. Anonymkode: ed6f0...847 2
AnonymBruker Skrevet 15. januar 2019 #11 Skrevet 15. januar 2019 1 time siden, AnonymBruker skrev: Jeg ble misbrukt fra jeg var drøye 5 år, så noe eldre enn din datter. Det jeg vet er at jeg IKKE ville på besøk til overgriperen, var min farfar. Jeg nektet plent å reise dit, men til ingen nytte. Var ikke vanlig å snakke om sånt den gangen, så ingen tenkte i de baner. Jeg var bare vrang og vanskelig. Da jeg hadde fylt 7 år sa han at han måtte drepe foreldrene mine og søstra mi hvis jeg sladret hjemme. Det gjorde mye med meg som et lite barn. Fikk migrene som var veldig plagsom. Et så lite barn som 2 år vil det være synlig på. Regner med at hun fremdeles bruker bleier. Jenter blir oftest såre og røde i skrittet, noe som kan være et tegn hvis hun ellers er frisk. Sjekk om hun er redd eller trekker seg vekk fra noen voksne, spesielt hvis hun ikke har gjort det tidligere. Følg nøye med når du steller henne. Siden dette skjedde for lenge siden og varte i nesten 10 år, så sliter jeg fremdeles som voksen. Klarer ikke å ha noe forhold til menn selv om jeg ønsker jeg hadde klart det. Har vært gift og vært alene i 30 år etter skilsmissen. Anonymkode: ed6f0...847 Det er forjævlig at barn utsettes for noe slikt! Jeg kjenner at jeg blir så sint og løvemammaen i meg våkner. Hadde jeg hatt den farfaren foran meg nå så skulle jeg faen meg banka han opp. Anonymkode: 3d4fa...cef 7
AnonymBruker Skrevet 15. januar 2019 #12 Skrevet 15. januar 2019 Tusen takk for at dere delte historien deres..♡ ønsker dere alt godt ❤ dere er sterke ❤ Den som er offeret er det nok verst for, og jeg som mor får helt vondt inni meg når jeg får høre om slikt. Det er så mye jeg ikke tørr ift til datteren min. Jeg må kanskje søke mer kunnskap og heller holde øynene mer oppe, og ikke begrense hverdagen i den forstand av bhg, fritidsaktiviteter og besøk alene. Anonymkode: 27e15...d5f 1
Million Skrevet 15. januar 2019 #13 Skrevet 15. januar 2019 (endret) En dame jeg kjenner tok med datteren sin til legen fordi både mor og datter hadde rødt, kløende utslett på "tissen". Legen foreslo da rett ut av det blå at kanskje faren til barnet var en overgriper og at han hadde smittet dem begge med noe.... Det viste seg at det var den økonomisekken de hadde kjøpt med aller kjipeste og billigste dopapir som var synderen. Papiret ga kløe og utslett pga de tørket seg med det. De byttet dopapir raskt. Og lege. Endret 15. januar 2019 av Million 7
Gjest BearMama Skrevet 15. januar 2019 #14 Skrevet 15. januar 2019 https://www.overgrep.no/hva-kan-vaere-tegn-pa-at-barn-er-utsatt-for-seksuelt-overgrep/
AnonymBruker Skrevet 15. januar 2019 #15 Skrevet 15. januar 2019 11 minutter siden, AnonymBruker skrev: Tusen takk for at dere delte historien deres..♡ ønsker dere alt godt ❤ dere er sterke ❤ Den som er offeret er det nok verst for, og jeg som mor får helt vondt inni meg når jeg får høre om slikt. Det er så mye jeg ikke tørr ift til datteren min. Jeg må kanskje søke mer kunnskap og heller holde øynene mer oppe, og ikke begrense hverdagen i den forstand av bhg, fritidsaktiviteter og besøk alene. Anonymkode: 27e15...d5f Det eneste du kan gjøre, er å gi henne kunnskap og begreper. Intimsone, grenser, hva som er lov og ikke. Bygge et tillitsforhold som gjør at hun tør komme til deg med vanskelige ting. Forskjellen på gode og vonde hemmeligheter. Vi kan ikke garantere at ungene våre aldri vil oppleve noe vondt. De skal ut i verden og i stadig økende grad møte mennesker vi ikke kjenner. Det betyr ikke at vi skal mistro alle barnehageansatte, lærere, assistenter, fotballtrenere og senere tenåringskamerater, drikkekompiser og kjærester - det betyr at vi må gi barna den redskapen de trenger for selv å kunne gjenkjenne og varsle om ugreie situasjoner. Enten det er gymlæreren som brått kommer inn i motsatt kjønns garderobe 'for å sjekke at alt er greit' eller fotballkompisene som insisterer på at 'å svi ræv som straff for tap er ensbetydende med at buksa skal av'. Anonymkode: 7121e...be4 3
AnonymBruker Skrevet 15. januar 2019 #16 Skrevet 15. januar 2019 Jeg var riktignok litt eldre, jeg var 4 år gammel. Jeg kan huske at jeg gikk inn i slags depresjon og stolte ikke på noen og venner var ikke en bra sak og det ødela veldig for meg i barndommen. Det var bestekompisen til storebroren min son gjorde det, det pågikk i mitt eget rom som kanskje gjorde at jeg ble ekstra usikker på folk, det ene stedet jeg skulle få være trygg ble mitt verste mareritt. Vi bodde på et lite sted og jeg unnslapp ikke overgrepene noe sted følte jeg da jeg alltid risikerte å møte på han eller at han var hjemme hos oss. En to-åring er jo som oftest fortsatt bleiebarn, du vil nok kunne se det ganske lett, de vil nok vegre å bytte bleie og ikke like å bli vasket nedentil. Anonymkode: 72b7f...da2
Macillah Skrevet 15. januar 2019 #17 Skrevet 15. januar 2019 (endret) .Last ned appen «jeg vil vite» på AppStore. Laget av Stine Sofies stiftelsen. Endret 15. januar 2019 av Macillah
duplexx Skrevet 15. januar 2019 #18 Skrevet 15. januar 2019 10 timer siden, AnonymBruker skrev: Det sies at overgripere er ofte noen man kjenner eller har en eller annen type relasjon med. Det jeg lurer på er, hvordan kan man kjenne igjen tegnene uten å forhåndsdømme alle? Hvordan kan man ha et øye åpent som forelder, når barnet er såpass lite at hun ikke vil forstå alvorligheten av "mindre hendelser"? Hilsen hysterisk mor. Anonymkode: 27e15...d5f En toåring overlater man sjeldent til andre enn barnehage og familie. Barnehagen tar man høyde for har orden på saker og ting og sin egen familie kan man bare håpe at man kjenner. Har man en magefølelse - følg den. Jeg ble misbrukt fra siden jeg aner ikke når (mamma og pappa gikk fra hverandre før jeg var ett - det startet nok rundt da), og jeg er litt usikker på hvor enkelt det ville syntes. Men jeg tenker man skal være obs på det helhetlige bildet. Jeg sier ikke dette er tilfellet hos alle, det er det sjelden, men i mitt tilfelle drakk pappaen min, samt farfaren min (han drakk i «hemmelighet» i garasjen). Mamma sendte meg likevel på samvær. Jeg gråt ofte og var mye syk i forbindelse med samvær. Jeg sluttet veldig veldig sent med bleie (men dette er forskjellig uavhengig av misbruk). Sov dårlig om nettene uten tilsynelatende grunn. Da jeg var fem år sa jeg til mamma at jeg ville dø. Jeg lekte i overkant seksualiserte leker, og ingen rundt meg sa noe. Hos meg var ikke overgrepene synlige før jeg ble selvstendig, men jeg var veldig klar på veldig tidlig at jeg var livredd pappa, og blant annet ikke ønsket å være med han på ferier. Hele min situasjon var jo helt sprø, men ingen av mine nærmeste orket å se det, tenker jeg. Så det holdt på i 14 år. En bevisst oppegående mamma som ønsker og passe på og beskytte vil ofte kunne se at barnet sliter med noe. 2
AnonymBruker Skrevet 15. januar 2019 #19 Skrevet 15. januar 2019 4 timer siden, Macillah skrev: .Last ned appen «jeg vil vite» på AppStore. Laget av Stine Sofies stiftelsen. Hva er det den går ut på? Anonymkode: 16701...cf6
AnonymBruker Skrevet 15. januar 2019 #20 Skrevet 15. januar 2019 7 hours ago, Million said: En dame jeg kjenner tok med datteren sin til legen fordi både mor og datter hadde rødt, kløende utslett på "tissen". Legen foreslo da rett ut av det blå at kanskje faren til barnet var en overgriper og at han hadde smittet dem begge med noe.... Det viste seg at det var den økonomisekken de hadde kjøpt med aller kjipeste og billigste dopapir som var synderen. Papiret ga kløe og utslett pga de tørket seg med det. De byttet dopapir raskt. Og lege. Hvorfor byttet lege? Til en som lukker øyne for muligheten for der verste? Pga holdninger som din, at man skal unngå de vanskelige spørsmålene, lukke øyne for at nærstående kan skade barn, har mange barn blitt ofret for taushet og overgriperens fred. Anonymkode: 267fc...d5a 4
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå