Å bo langt unna familien med små barn.

[Gjest Frøken Dings]

Overskriften kunne vel vært noe bedre, men jeg fant ingen annen måte å uttrykke det på.

Saken er denne:

Jeg bor langt fra min familie sammen med min mann som er fra en annen del av landet. Tidligere har det ikke vært noe problem i det hele tatt, vi har vært hjemme hos mine foreldre relativt ofte, det har stort sett ikke gått mer enn et par måneder mellom hver gang. Sammen med telefonsamtaler og brev har dette gått veldig bra.

Nå har vi en liten sønn, og jeg merker at det ikke er like enkelt som før. Vi er fremdeles hjemme ganske ofte, men det er jo aldri ofte nok. Behovet for å ha familien i nærheten øker for hver måned, synes jeg, og jeg er redd for at en stor årsak til dette er skyldfølelse. Overfor både sønnen min og mine foreldre som ikke får ta del i oppveksten til barnebarnet sitt på samme måte som de ville hadde jeg bodd i hjembyen min.

Jeg trives godt her jeg bor nå. Har en jobb jeg er fornøyd med og gode venner. Min mann har familie som ikke bor så fryktelig langt unna. Men de er ikke MINE, om dere skjønner. Og jeg kan ikke hjelpe for at jeg får dårlig samvittighet hver gang mamma sier på telefonen at hun savner barnebarnet sitt og gleder seg til å se ham igjen.

Er det egoistisk av meg å bo så langt i fra familien min at de ikke får se barnebarnet sitt mer enn en helg i måneden? (Innerst inne vet jeg vel at det ikke er det, men den dårlige samvittigheten gnager i meg nesten hele tiden. :cry: )

[Padmee]

Nei, det er ikke egoistisk av deg å bo "langt" unna. Av og til krever situasjonen det, og jeg er sikker på at dine foreldre forstår. Jeg bor også langt5 unna mine foreldre, men jeg prøver å være hjemme en gang i måneden + at jeg prøver å være hjemme i ferier og sånn. Vi bor i samme by som mine svigerforeldre så de får jo se ho oftere, og det er jo litt dumt, men det er bare sånn det er.

Så lenge du trives der du bor, og dere har det bra der synes jeg ikke det er egoistisk av deg i det hele tatt. Og så må du tenke på at samværet med dine foreldre blir enda mer stas både for den lille og for dine foreldre når en ikke ser hverandre så ofte.

Men jeg skjønner godt hvordan du har det, for jeg har det sånn av og til jeg også. Det er mange ganger jeg skulle ønske at mamma var her......

[GlingGlo]

Jeg skjønner meget godt dine følelser. Jeg selv bor veldigt langt unna min familie. Vi er fra Island og både min og min manns hele familie bor på Island. Vårt yngste barn, en gutt, var bare 8 uker når vi flyttet hit og nu er han drygt 3 mdr. Jenterne er 7 1/2 og 2 1/2 år. De er jo så mye som skjer i denne alderen og jeg vet ikke når vi ser vår familie igjen. Vi kommer sikkert å rese på ferie till Island nåen gang og mine og min manns føreldrer kommer sikkert å komme på besøk til oss. Men vi vet jo ikke når det blir.

Man blir litt isolert og jeg og min man har ingen som kan babysitte om vi vill gå ut bare oss to. Men vi har jo bare bott her i 1 1/2 mnd, så det kommer sikkert å bli lettere. De første ukerne var spesiellt svære, men det blir lettere hver dag.

Vi flyttet hit fordi vi ville prøve nået nytt, jeg er sykepleier og vil gjerne se hvordan det er å jobbe i et annet land. Og så vill vi gjærne få litt fint vær på sommaren

[RanneiH]

Hei.

Vi bor ca 2 timers kjøring fra begge besteforeldresider... Det er kanskje ikke så langt, men vi sees nok ikke mer enn ca 1 gang i mnd for det.

Vi har heldigvis pc alle sammen og det blir ofte sendt dagens bilder til besteforeldrene. Dette blir veldig godt mottatt.

Det er ikke bare vår oppgave og plikt til at besteforeldre ser barnebarna.

Vi har også gode venner her i området, men klart jeg også føler at det hadde vært godt med min mor rundt meg innimellom.

MEN, du skal IKKE ha dårlig samvittighet syns jeg. Vi må alle leve vårt eget liv på best mulig måte.

MVH,

Rannei.

[Zafir]

Et lite forslag:

Hvis dine foreldre savner barnebarnet veldig mye, så skal ikke DU ha dårlig samvittighet for dette.

Jeg mener...de kan jo flytte nærmere DEG på lik linje som at du skal flytte nærmere dem

Hvem vet, kanskje det er like lurt det?

Klem fra Zafir

[Ellen]

Besteforeldrene kan vel være flinkere til å komme på besøk de også?Det er som regel lettere for de å reise, enn for dem som har småbarn (særlig dersom du ikke har bil heller.) Men det kommer selvfølgelig an på hvor god plass man har til overnattinger m.m.

Hvordan var det da du var liten, hadde du besteforeldre i umiddelbar nærhet? Ville du hatt det annerledes?