Hun har psykiske lidelser.

[AnonymBruker]

TS skriver at jenta sliter veldig med psyken, og det ser ut til å være veldig komplekst med en lang rekke diagnoser. Det betyr ikke at man skal avskrive dem som partnere, men man bør jo tenke seg nøye om. Det krever utrolig mye å være sammen med en som er så syk. Du må se på en som har det veldig vondt, og noen ganger hjelper det ikke hva du gjør - den andre har det like forjævlig uansett. Det tærer på selv den mest tålmodige. 

Men det er mange nyanser. Jeg tenker at man antakelig bør bli litt friskere enn alvorlig syk før man går inn i et forhold med noen. Man skal jo være i stand til å gi partneren sin noe også, og være i et slags likeverdig forhold. Men hva som fungerer for noen fungerer jo ikke for andre. 

Hvorfor tror du ikke du ville hatt sjans på henne hvis hun var frisk? Det høres litt usunt ut å se på seg selv (og henne) på den måten. Har du veldig dårlig selvtillit? Vil du se på det som en fordel at hun fortsetter å være syk, fordi da er hun mer avhengig av deg og går ikke til noen andre? Hvorfor er du ikke bra nok for henne når hun er frisk?

Anonymkode: 175d5...256

[AnonymBruker]

På 15.1.2019 den 9.29, AnonymBruker skrev:

Jeg har selv unnvikende personlighetsforstyrrelse, angst, depresjoner og selvmordstanker.

Med mindre man jobber med seg selv kontinuerlig, har man ingen ting i et forhold å gjøre. Jeg kunne ikke innledet et forhold til noen nå.

Anonymkode: 1696c...eed

For noe tull. Jeg har dette pluss noen  utfordringer til. Det kommer helt Ann på hvordan personen er. Jeg vil ikke være til belastning for min partner. Selvmordstanker har jeg aldri nevnt, heller ei upf problematikken. Jeg velger å ikke dele det. Jeg er vil klare meg selv og er vant til å måtte takle mine utfordringer selv. Blir ting vanskelig vil jeg være alene.  Jeg vil kun dele det med min behandler. Depresjoner deler jeg heller ikke. Det jeg ikke kan skjule er mangel på arbeidskapasitet, stress, sosial angst og paranoia når det oppstår. Jeg vil at min partner skal være en kjæreste og jeg har aldri gitt han rollen som støttekontakt. 

Mange med upf er veldig omtenksomme mennesker. Man må bare passe på å være kjæreste og unngå for mye problemsnakk.  

Anonymkode: cbfe1...b13

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvmordstanker har jeg aldri nevnt, heller ei upf problematikken. Jeg velger å ikke dele det. Jeg er vil klare meg selv og er vant til å måtte takle mine utfordringer selv. Blir ting vanskelig vil jeg være alene.  Jeg vil kun dele det med min behandler. Depresjoner deler jeg heller ikke

Da jobber du tydeligvis med deg selv.

 

Anonymkode: 1696c...eed

[AnonymBruker]

Jeg har noen lignende diagnoser. Forholdet er over, men til syvende og sist skjedde ikke det grunnet mine psykiske lidelser, men fordi vi ikke klarte å kommunisere og snakke om ting. Kommunikasjon er nøkkelen, men det kan bli en utfordring grunnet den unnvikende lidelsen. 

Anonymkode: ac7c7...2ad

[AnonymBruker]

På 14.1.2019 den 19.25, AnonymBruker skrev:

Jenta jeg dater sliter veldig psykisk. Hun har spiseforstyrrelser, unnvikende personlighetsforstyrrelse, angst, tilbakevendende depresjoner og selvmordstanker. Kan bli litt rar psykisk til tider. 

Det er jo ikke så positivt med psykiske lidelser. Men hun er smart, vakker, fin, morsom, unik, uskyldig. Veldig omsorgsfull, viser masse kjærlighet og gir masse av seg selv, utrolig glad i barn. Hun er engasjert og har interesser. Hadde nok aldri hatt sjans på henne hvis det ikke var for det hun sliter med.

Hvordan er det å være i forhold med en som sliter med slikt?

Anonymkode: 768d8...d56

Mener du med dette at hun egentlig ligger litt over din «standard»? Og at hvis hun hadde vært frisk så hadde hun vært mer attraktiv blant andre menn?

Jeg syns ikke det høres så bra ut i såfall. Hva når hun blir «frisk»? Kommer hun til å forlate deg da?

Anonymkode: 88add...604

[AnonymBruker]

Det kommer jo an på hvor mye du liker henne, og hvor empatisk og tilgjengelig du er til å støtte henne. I lengre perioder vil det være veldig tungt og være forberedt på det.

Anonymkode: 969ee...79c

[AnonymBruker]

Dere har gitt meg mye å tenke på i forhold til henne. Jeg ser mange spør om det jeg skrev med å ha sjanse på henne. Jeg føler det litt fordi hun er så perfekt. Men hun har sagt til meg at hun aldri hadde trodd hun skulle finne en som meg, at jeg er drømmemannen for henne osv.. Og jeg føler egentlig det samme.

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mener du med dette at hun egentlig ligger litt over din «standard»? Og at hvis hun hadde vært frisk så hadde hun vært mer attraktiv blant andre menn?

Jeg syns ikke det høres så bra ut i såfall. Hva når hun blir «frisk»? Kommer hun til å forlate deg da?

Anonymkode: 88add...604

Det er mange menn som prøver seg på henne og hun er veldig attraktiv blant andre menn av diverse grunner, men hun har ganske spesifikke krav til en mann som jeg oppfyller i forhold til verdier og moral. Flere av kompisene mine har også nevnt at hun virker helt sykt bra, selv om hun er litt sjenert. 

Er ikke redd for at hun skal forlate meg fordi hun alltid har ønsket å bare være med en person. Så hvis hun forplikter seg til en tror jeg det er en veldig big deal for henne. Hun har også hatt disse problemene nesten hele livet, så hun blir nok aldri frisk med tanke på det.. Men hun jobber og er greit sosial osv, så hun er jo ganske fungerende. Men veldig nede i blant. Hun har aldri hooka med noen og er aldri ute og drikker eller noe, så hun er ikke "festjente". Hun har også noen hobbyer som hun bruker mye tid på som hun er veldig engasjert i.

Jeg kan muligens være den styrken hun trenger, men jeg ville vite litt hva jeg begir meg ut på, og hvordan jeg best kan støtte henne. Hun er veldig ærlig om alt hun føler og sliter med virker det som. Hun sier at hun er veldig nede nå pga tilbakefall på spiseforstyrrelse, og at det er dette som påvirker alt annet. Hun kan si sånn "har det tungt nå, så bare gi meg litt tid" men hun er alltid åpen for å prate. 

Egentlig mener jeg at siden hun har vært en del syk osv har hun ikke vært på utkikk etter menn i det hele tatt, så hadde det ikke vært for det ville hun vært kapret før, hvis hun hadde vært åpen for det.

Anonymkode: 768d8...d56

[AnonymBruker]

Synes du høres ut som en veldig flott fyr, ts  og lykke til, krysser fingrene for dere.

Anonymkode: ac7c7...2ad

[AnonymBruker]

Jeg var sammen med en med psykiske lidelser blant annet angst, depresjoner og hadde veldig lavt selvbilde, var også snakk om en mulig avhengig personlighetsforstyrrelse. Jeg visste om angsten da vi ble sammen men tenkte at det ikke kunne være så ille og at jeg kunne være der å støtte ham. Vi var sammen i over 1 år og forelskelsen gikk fort over, og da innså jeg hvor ille det faktisk var. Alt handlet om han, jeg måtte tenke over alt jeg sa og måtte ikke si noe feil eller diskutere med ham, for da økte angsten og de psykiske lidelsene. Alt måtte skje på hans premisser. Alt han snakket om var etterhvert psykiske lidelser og depressive tanker, og dette påvirket i stor grad meg. Han truet ofte med selvmord om jeg noen gang skulle forlate ham, og var veldig sårbar hver gang jeg tok opp et problem. Hadde jeg kunne velge igjen hadde jeg ikke inngått en forhold med en som var psykisk syk, det tar mye energi av deg og du må ofre mye. 

Anonymkode: 341ce...8fd

[Gjest Daryl Dixon]

Jeg har spurt min samboer om han helt ærlig kan si hvordan det er å være sammen med meg. Og han er ærlig og sier at det er krevende, av og til skremmende og at han aldri vet hva han kommer hjem til. Men kjærlighet og de gode stundene er verdt det. Sammen har VI det fint, selv om det er stunder hvor jeg ikke har det godt med meg selv. Jeg er glad jeg har han, kan glemme meg og mitt en stund med han. Jeg vil alltid ha litt dårlig samvittighet for all smerte og bekymring jeg har gitt, men han gjør at jeg selv innser at jeg må jobbe selv. Det er ikke lett, og om man ikke takler å være med noen som er syke er det en ærlig sak.