Hun har psykiske lidelser.

[AnonymBruker]

Jenta jeg dater sliter veldig psykisk. Hun har spiseforstyrrelser, unnvikende personlighetsforstyrrelse, angst, tilbakevendende depresjoner og selvmordstanker. Kan bli litt rar psykisk til tider. 

Det er jo ikke så positivt med psykiske lidelser. Men hun er smart, vakker, fin, morsom, unik, uskyldig. Veldig omsorgsfull, viser masse kjærlighet og gir masse av seg selv, utrolig glad i barn. Hun er engasjert og har interesser. Hadde nok aldri hatt sjans på henne hvis det ikke var for det hun sliter med.

Hvordan er det å være i forhold med en som sliter med slikt?

Anonymkode: 768d8...d56

[AnonymBruker]

Det er jævlig. Kom deg vekk mens du kan. Det er et stort faretegn at hun er så syk. Når forelskelsen roer seg blir hun nok ikke lett å ha med å gjøre nei 

Anonymkode: 6ea56...76c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jævlig. Kom deg vekk mens du kan. Det er et stort faretegn at hun er så syk. Når forelskelsen roer seg blir hun nok ikke lett å ha med å gjøre nei 

Anonymkode: 6ea56...76c

Er vel mulig å bli frisk fra spiseforstyrrelser? Virker som det er det som fucker mest med henne

Anonymkode: 768d8...d56

[AnonymBruker]

Har en venninne som sliter psykisk. Selv om hun er verdens snilleste hadde jeg aldri klart å ha en nærere relasjon til henne enn det jeg har nå. Det krever tålmodighet x 1 000 000....

Anonymkode: 07d9d...31e

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Jenta jeg dater sliter veldig psykisk. Hun har spiseforstyrrelser, unnvikende personlighetsforstyrrelse, angst, tilbakevendende depresjoner og selvmordstanker. Kan bli litt rar psykisk til tider. 

Det er jo ikke så positivt med psykiske lidelser. Men hun er smart, vakker, fin, morsom, unik, uskyldig. Veldig omsorgsfull, viser masse kjærlighet og gir masse av seg selv, utrolig glad i barn. Hun er engasjert og har interesser. Hadde nok aldri hatt sjans på henne hvis det ikke var for det hun sliter med.

Hvordan er det å være i forhold med en som sliter med slikt?

Anonymkode: 768d8...d56

Det kan nok bli en stor utfordring å være kjæreste med henne. Mange fine egenskaper, da. Men...hva mener du med uskyldig?

Anonymkode: e7af6...db6

[Snaskesnusken]

Det kommer an på hvor tålmodig og hvilken  type person du er. Å være i et forhold med et menneske som er så syk krever mye energi når de dårlige periodene kommer. Hvor mye vil du ofre og gi av deg selv? 

[Gjest Lexie Grey]

Jeg tror det kan bli veldig tungt for deg å se på og "bli en del av". Jeg hadde selv vært skeptisk til å gå inn i et forhold med en som sliter med så mye forskjellig. Spørsmålene er mange. Hvordan hadde du taklet dårlige perioder? Hvordan har hun det i dårlige perioder, kontra til vanlig? Hva har du tålmodighet og energi til å klare, mtp. støtte, kjærlighet og omsorg? Det kan jo også være at hun kan bli dratt opp såpass mye av å møte på "den rette", en som er bra for henne, at hun blir bedre bare av det. Men ja, det kan nok bli krevende til tider. Jeg sliter selv med ting og kjæresten min er tålmodig og snill som bare dét, men jeg vet jo at det tærer litt.

Endret 14. januar 2019 av Moondance

[AnonymBruker]

Det kommer an på hvor tålmodig og empatisk du er

Anonymkode: 14aa8...01d

[AnonymBruker]

Jeg har selv unnvikende personlighetsforstyrrelse, angst, depresjoner og selvmordstanker.

Med mindre man jobber med seg selv kontinuerlig, har man ingen ting i et forhold å gjøre. Jeg kunne ikke innledet et forhold til noen nå.

Anonymkode: 1696c...eed

[AnonymBruker]

Hvor lenge har du kjent henne? Jobber eller studerer hun? Går hun i behandling?

Anonymkode: 22a9d...a74

[AnonymBruker]

Spiseforstyrrelse trenger ikke være noe voldsomt hinder for forholdet og til og med bare være motiverende for henne å bli sammen med en ordentlig person. Kanskje hun får mer lyst til å bli frisk. Men selvmordstanker og det andre kan være mer utfordrende. 

Anonymkode: 8ee8f...aed

[AnonymBruker]

Alle er forskjellige. Jeg har selv slitt med mye av det samme, og jeg hadde kjæreste samtidig. Vi var sammen i 8mnd da jeg ble syk, han ble ved min side på mitt verste, til det ble lettere, og til jeg ble funksjonell igjen. Ikke en eneste gang led han, kun jeg. Jeg var kjærlig, lojal, til å stole på, vi lo masse sammen, jeg tok meg av han når han var syk og lagde masse god mat. Han sa alltid at jeg var det beste som hadde skjedd ham. Vi var sammen i 5 år. 

Etter min forståelse er det noen som er syk på den måten at det går sterkt utover dem rundt seg. Det er vanskelig å vite, og må nesten oppleves før man vet. På samme måte som at diabetikere kan være vanskelige å leve med. Hadde du dumpet noen pga en diabetesdiagnose? 

Om dere har diskutert et mulig forhold, er det helt innafor for deg å spørre hvordan hun har hatt det i tidligere forhold, var de gode/sunne/fungerendd forhold? Legg merke til hvordan hun snakker om tidligere flørter og partnere. Om hun snakker med sinne eller skylder alle mulige problemer på den andre parten, så kan det være et rødt flagg.

Å ha en kjærlig partner kan være et skikkelig løft for enkelte med psykisk sykdom. F.eks en venninne av meg. Hun har alltid hatt depresjon, var på et punkt veldig svak og undervektig, ensom og lavmælt. Etter at hun fant mannen i sitt liv er hun sunn og sterk, ler høyt og deltar aktivt i samtaler, og har nylig blitt stolt mamma. 

It's up tp you, man.

Anonymkode: bb3c7...c46

[AnonymBruker]

Takk for råd og erfaringer.

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor lenge har du kjent henne? Jobber eller studerer hun? Går hun i behandling?

Anonymkode: 22a9d...a74

Jobber 

Anonymkode: 768d8...d56

[AnonymBruker]

Med unntak av spiseforstyrrelser har jeg de samme diagnosene som henne. Til gjengjeld har jeg add i tillegg.

Depresjon og selvmordstanker kommer veldig borte som en følge av andre psykiske lidelser. Det er naturlig å bli deprimert når man har det vondt over tid og føler man ikke mester livet.

Det er veldig stor forskjell på hvordan de forskjellige diagnosene preger en. Unnvikende personlighetsforstyrrelse er en av de " mildeste" personlighetsforstyrrelsene. Det er også sånn at for å få en slik diagnose må man oppfylle minst fem av ni kriterier eller trekk. Det gir veldig mange forskjellige kombinasjoner som vil gi vidt forskjellige vansker.

For min del har disse diagnosene først blitt et alvorlig problem når jeg har vært utsatt for store belastninger som død og alvorlige konflikter (jeg har selv ikke hatt part i konfliktene) i nær familie. 

Jeg har taklet mange kriser helt fint, eller ihvertfall slik at det ikke er påfallende. Jeg fikk heller ingen av disse diagnosene før jeg var over 35 (bortsett fra depresjon). I mellomtiden har jeg alene oppdradd to barn som begge er velfungerende unge voksne, tatt høyere utdanning og fungert i jobb i mange år. Men det er klart noe må vike, det koster mye å fungere normalt med sykdom, og for min del er ting som økonomi, husarbeid, egen omsorg det som har måttet vike. Jeg tror ikke diagnosene hadde gitt meg så veldig mye problemer bortsett fra at jeg roter og grubler mye dersom livet rundt meg hadde "gått litt mer på skinner". Samtidig så kommer disse diagnosene fra et sted. Og ofte så finner man problematiske familierelasjoner hos personer med slike helseplager. 

Hvor lenge har du kjent henne? At hun er åpen er både fint og viktig. Samtidig tenker jeg spesielt på dette med selvmordstanker, det er noe de fleste holder for seg selv. Tanker er også en ting, å "true" med selvmord er noe helt annet. Og såklart finnes det en mellomting her.

Det viktigste er at hun har et noenlunde avklart forhold til egen sykdom og hvordan det påvirker henne mtp relasjoner og fungering i hverdagen.

 

Anonymkode: 34600...117

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for råd og erfaringer.

Jobber 

Anonymkode: 768d8...d56

Første stilte jeg meg litt negativ, men det lover veldig bra at hun faktisk er i stand til å jobbe. Da er hun i stand til ganske mye faktisk, og kanskje du til og med kan være enda et skritt på veien for henne til å bli frisk. Det virker jo som du er villig til det?

Men: Jeg stusser litt på at du sa at du ikke hadde hatt sjanse på henne dersom hun var i fin form psykisk. Hvis jeg forstår deg rett, mener du at hun er bedre enn du er når det kommer til både utseende og indre kvaliteter? Stopp opp litt og tenk på det du sier der. Betyr dette at du kan ende opp med å gi for mye av deg selv for å holde på henne? At du kan godta mye dritt fra henne fordi hun er så pen og smart? Eller til og med at du etter hvert kan frykte at hun blir helt frisk og fly ut av redet du har laget for henne? Vær forsiktig så forholdet ikke bli usunt for dere begge.

Anonymkode: 2af72...4b5

[AnonymBruker]

Ville aldri gått inn i et forhold med en person med omfattende psykiske lidelser. Alt er rosenrødt nå. Det er neppe like rosenrødt når de rosa skyene er borte. Styr unna. 

Anonymkode: 0a231...e9f

[AnonymBruker]

Noen vanskelige dager og mange veldig fine dager. Har du tro på at det kan fungere, så hvorfor ikke gi det et forsøk?

Anonymkode: aa7a3...724

[thinkmaster100]

Vært sammen med noen med psykiske problemer i flere år.

Er greit, men blir svært slitsomt i lengden med 4-8 episoder med grining og behov for støtte i mnd.

 

Det er utrolig krevende så du må tenke deg nøye om det er verdt det.

[AnonymBruker]

12 minutter siden, thinkmaster100 skrev:

Vært sammen med noen med psykiske problemer i flere år.

Er greit, men blir svært slitsomt i lengden med 4-8 episoder med grining og behov for støtte i mnd.

 

Det er utrolig krevende så du må tenke deg nøye om det er verdt det.

Vel.. dette er jo naturligvis individuelt. Det er ikke alle med psykiske problemer som direkte vil belaste sin partner på den måten, men tilbøyeligheter, handlingsmønstre og tankemønstre vil ofte være i veien for et sunt samliv.

 

Anonymkode: 1696c...eed

[AnonymBruker]

Trist at så mange anbefaler andre folk å bare gi opp personer med psykiske lidelser. Det er så mange med psykiske lidelser, så utrolig mange forskjellige personer. Forskjellige grader(mild, alvorlig..) av de forskjellige lidelsene, forskjellige måter man håndterer disse på, forskjellige tider en vil bruke for å bli bedre. Å legge alle med psykiske lidelser under kammen å "unngå" disse er helt sinnsykt. Å ha psykiske lidelser er tungt å bære, og hvis du blir sammen med en som strever med dette så vil du såklart kjenne det. Men uansett så synes jeg du heller bare skal leve livet og se hvor det fører deg. Tror det viktigste tegnet for dere begge er at den personen du dater tar sine problemer seriøst(ved å gå til behandling). og passe på deg selv. Sette grenser for hva du synes er greit. 

 

Anonymkode: c0ac8...d8f