Er man over noen selv om man savner dem av og til? Og/eller sniker innom Facebooken deres?

[AnonymBruker]

Jeg snakker ikke om en ekskjæreste altså. Jeg snakker om en eksvenninne. Jeg var veldig nær en venninne. Hun var 10 år eldre og var nesten som en slag storesøster for meg. Hun støtta meg alltid, ville alltid hjelpe meg med alt mulig, og jeg prøvde å gjøre det samme tilbake, men hun åpnet seg ikke opp noe særlig. Jeg hadde dårlig samvittighet for at hun gjorde så mye for meg, og jeg ville være der for henne, men hun godtok ikke det. Hun var litt kontrollerende for å være helt ærlig. 
Men så dumpa hun meg for noe som ikke var min feil. En felles venninne som også var på hennes alder hadde fisket etter informasjon i en samtale, noe jeg ikke skjønte, fordi så vidt jeg visste sa jeg ikke noe hemmelig. Vi hadde bare en vanlig samtale, og hun letet etter bekreftelse for noe som hun hadde mistanke om. Det var bare noe drama i bakgrunnen jeg ikke visste om, og jeg ble da dratt inn i dette. En venninne brukte meg for informasjon, og den andre, hun som sto meg nærmest, ga meg skylden for hele greia og dumpa meg. Jeg skjønte liksom ingenting. Plutselig var jeg ute. 
Jeg tok kontakt etter ca. seks måneder, og spurte om vi kunne bli venner igjen, og det ble hun enig i. Men jeg likte henne ikke etter vi ble venner igjen. Hun oppførte seg som en helt annen person. Kanskje hun var sånn hele tiden uten at jeg så det, fordi jeg var så glad i henne. Det endte med en krangel fordi hun oppførte seg ufint, og jeg avsluttet vennskapet for godt. Jeg orket ikke å forholde meg til henne lenger. 

Men noen ganger så savner jeg henne. Noen ganger så får jeg på Facebook og ser på de nye bildene hun har lagt ut. Jeg vet at vi aldri kan bli venner igjen, og for å være helt ærlig så tror jeg det er best. Hun skremte meg da vi ga vennskapet en ny sjanse, fordi hun var så annerledes og jeg lurte på om hun hadde en slags diagnose jeg ikke var klar over før. Moren hennes hadde psykiske problemer, så det kunne vært en mulighet. Jeg tror problemet er at jeg skulle ønske jeg fant en ny venninne som jeg kunne bli like glad i. En som var så viktig for meg. Jeg tror ikke jeg savner henne, men den tiden vi hadde et fint forhold. 

Er jeg ikke over henne? Jeg vet jeg ikke kan gå tilbake, så jeg må bare bli det i så fall. 

Anonymkode: 50084...9ac