Venninna mi "dumpa" meg

[BbC]

Hei. Skriver dette innlegget da jeg ikke veit mi arme råd hva jeg skal tenke eller føle. Innlegget blir sikkert ganske langt,så takk til de som orker å lese og full respekt til de som ikke orke

For 15 år sida var jeg dagmamma til en gutt,og etter dette har jeg og mora vært gode venninner. Hun har 3 barn og jeg fadder til 2 av barna hennes. Jeg har virkelig "alltid" vært der for henne og barna,dag og natt. Hun har emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse,noe jeg er VELDIG klar over,men hun har alltid stått på både for seg selv og barna.  Hun slutta i behandling for noen år siden og bruker ikke medisiner av noe slag. Barnevernet har alltid vært involvert fram til noen åt siden og de har åpenbarr ment at det har vært "innafor" i hjemmet. Jeg har avlastet henne mye i forhold til barna,foruten de siste åra etter de har blitt tenåringer. Begge de jeg er fadder til sliter endel med følelsesregulering,noe jeg mener er helt naturlig da mora gjør det. Og han største sliter mye med sinne,ikke bare ovenfor mor,men også far som aldri aldri har værr involvert i livet dems. For 1,5 år siden møtte hun en mann,og etter det var barna hjemme alene så og si enhver mulige anledning som fantes,da den nye mannen ble svært viktig. Etter 7-8 måneder flytta de inn sammen (noe spesielt han største ikke ønska,da de endelig hadde fått stabilitet og trygghet i livet på den tidligere plassen de bodde,og ønsket ikke flytte en ny plass full av fremmede),men deg ble gjort fordi hun ikke orka å dra på besøk til han hele tida,det var for langt/slitsomt osv Etter litt over 1 år gifta de seg. Forholdet har såklart vært turbulent fra starten,og før de gifta seg hadde hun allerede vurdert å gå ifra han x-antall ganger. Men i hode mitt har dette forholdet og hva hun plutselig syns er "greit" av en mann ifht i forrige forhold blitt veldig merkelig,noe jeg har luftet for henne også,fesk eksen "fikk" ikke lov å drikke en øl engang uten at hun blei sur,fordi hun har dårlig erfaring med alkohol fra barndommen,mens han nye bokstavlig talt drakk brunt brennevin fra flaska hver dag..og det var "greit" og han skulle hun gifte seg med. Såklart merker barna også at noe rart har skjedd og har følt seg skyvd unna av henne siden hun møtte han nye her. I starten av desember ringte hun meg og sa at han største ikke hadde noe plass å bo fra dagen etterpå kl 16.00 og om han kunne bo hos meg til barnevernet fiksa noe til han over helga,da hun ikke hælte å ha han dær lengre,han var utakknemmlig og stygg i munnen osv

Såklart fikk han bo til meg,men nå hadde det gått en måned og husverten min likte det ikke noe særlig,så ringte henne å sa at det ikke gikk lengre. Han fikk til nøds komme hjem,men da måtte han oppføre seg ordentlig osv Hadde en langt prat med de om hvordan de ikke skal prøve å unngå å trigge hverandre og ta en time-out når de kjenner at følelsene koker. Og han satt og gråt til mora, og sa han var lei seg fordi han følte seg uviktig etter den nye typen kom inn i livet deres, og at de plutselig måtte være alene hver helg og hver ettermiddag fordi hun følte det var på tide å sette sine behov først. Dette er en gutt som sannsynligvis ikke har grått foran mora si på mange år,pga at han har skjult følelsene sine. Hun gråt tilbake og sa det ikke hadde vært meninga osv,virka som en god prat og begge dro hjem glade. I går ringte hun og ba om råd fordi han hadde stjålet godteriet til mannen hennes og jeg sa at det må du jo bare si at ikke er ok da,og at dette sikkert er for å teste deg litt,om du faktisk mente det du sa.å da kom det en regle om at det han følte om at hun hadde skyvd han unna bare var bullshitt og hun var skuffa og sint over at vi hadde snakka "bak ryggen" hennes og ment noe om deres forhold osv,og at han kunne for det selv at han ble kasta ut,da han oppførte seg som en drittsekk. 

Jeg er helt sjokkert, og skreiv til henne at jeg er virkelig glad i deg og du er min venn og familie,men jeg er veldig bekymra for deg. Den ****** jeg kjenner hadde aldri kasta ut ungen sin eller sagt at følelsene til ungen var bullshitt..(hun har forhåpentligvis ikke sagt det til han,men han er ikke dum heller)

Så svarer hun at hun har faen ikke kasta ut ungen,og jeg spurte hva hun mente jeg skulle tro,når hun ringte meg og sa at han ikke hadde noe plass å bo fra kl 16 dagen etter. Hun har også sagt flere ganger i ettertid at han ikke er velkommen hjem igjen. Men om det var sånn jeg trodde om henne så sjønnte hun jo mer,jeg skulle bare slutte å bekymre meg for henne og aldri ta kontakt igjen..

Så nå sitter jeg her,og er delvis knust og delvis sint og delvis alt..men jeg er en person som tar "alt" på mine skuldre,og innerst inni meg en plass tenker jeg sikkert bare fortjener å bli "dumpa" for å ha vært så fæl..på en måte..men jeg behøver virkelig å høre hva noen andre mener,selv om jeg forstår at dere ikke vet begge sidene av saken..

Sorry for langt innlegg..

[AnonymBruker]

Syns det var modig av deg å si i fra! Og visst faen har hun kasta ut ungen sin, mår hun sier at han ikke har noe plass å bo fra dagen derpå! 

 

Hvordan er den nye mannen hennes ellers med henne, eller med barna? Er han kontrollerende, manipulativ, er han snill? Høres ut som om hun godtar veldig mye fra han i alle fall (ift drikking osv).. høres skremmende likt ut som min x, som jeg gjorde alt for! Han manipulerte meg herfra og til helvete, for å si det rett ut.. 

Har desverre ikke så mange gode råd, da hun er voksen, og du får ikke gjort så mye i den forstand, men du har helt rett i å vise din bekymring i alle fall, det her er beundringsverdig.. 

Stor klem til deg

 

Anonymkode: 91fe9...bf7

[AnonymBruker]

Du er en fantastisk venninne. Ferdig snakket. Det du gjorde med å ta i mot tenåringen hennes på stående fot er formidabelelt både ovenfor han og henne. 

Håpe hun sier unnskyld til deg, men ikke tvil på at du er en bra venninne.

Anonymkode: b1f3b...23a

[AnonymBruker]

Bekymringsverdig* skulle det stå.

Anonymkode: 91fe9...bf7

[BbC]

Fant ut(tror jeg) hvordan jeg svarer på hvert enkelt innlegg 🙊

Endret 14. januar 2019 av BbC
Fant ut hvordan svare hvert enkelt innlegg

[Gjest supernova_87]

At du er fæl, det må du bare legge fra deg. Du har jo ikke gjort noe annet enn å stille opp i bøtter og spann. 

Hva med å holde litt avstand til venninna, men si til barna at du stiller opp for dem uansett?

Og utleier har vel ikke noe med hvem som bor i boligen din, er det ikke en regel om at man ikke kan hindre flere å bo sammen i en utleieleilighet så lenge det ikke blir for folksomt?

[BbC]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Syns det var modig av deg å si i fra! Og visst faen har hun kasta ut ungen sin, mår hun sier at han ikke har noe plass å bo fra dagen derpå! 

 

Hvordan er den nye mannen hennes ellers med henne, eller med barna? Er han kontrollerende, manipulativ, er han snill? Høres ut som om hun godtar veldig mye fra han i alle fall (ift drikking osv).. høres skremmende likt ut som min x, som jeg gjorde alt for! Han manipulerte meg herfra og til helvete, for å si det rett ut.. 

Har desverre ikke så mange gode råd, da hun er voksen, og du får ikke gjort så mye i den forstand, men du har helt rett i å vise din bekymring i alle fall, det her er beundringsverdig.. 

Stor klem til deg

 

Anonymkode: 91fe9...bf7

I.f.t mannen vet jeg helt ærlig ikke,han har 2 voksne barn (20 og 23) boende hjemme hos dem,som får gjøre AKKURAT som de vil. Hennes barn får ikke det,da spesielt eldstemann blir litt uglesett har jeg fått inntrykk av. Har prøvd å blitt kjent med han både sånn mellom meg og han og gjennom å høre hva hun sier,noe som viser seg å være vanskelig da han er som en stengt bok. Virker som han gir faen i alt og tar veldig lett på ting. Utover dette har jeg bare negativt inntrykk av han,da hun aldri sier noe positivt,var kun de første 3-4 månedene.. eller det eneste positive jeg har hørt er at han drikker mindre nå. Hun var sur på meg her om dagen fordi hun følte jeg ikke liker han,og jeg sa at det er ikke det at jeg ikke liker han,er bare vanskelig å få et positivt inntrykk når du aldri sier noe positivt om han. Så spurte henne hva hun likte med han,det svarte hun ikke på,for hun likte han ikke akkurat da. Hadde gått i krig med han den dagen og flytta inn på rommet til sønnen hun ikke hadde kasta ut,i protesr mot noe han hadde/evt ikke hadde sagt/gjort. Men han er snill da,det kunne hun si. 

[Gjest O.G.]

Jeg synes det høres ut som at denne venninnen gjorde deg en tjeneste ved å dumpe deg som venninne. Hallo, jeg vet om noen som har et dramatisk familieliv med unger her og der og hvorav det er noe galt med de alle sammen. Historien du forteller sprenger derimot standarden.

[BbC]

4 minutter siden, Rainstorm skrev:

At du er fæl, det må du bare legge fra deg. Du har jo ikke gjort noe annet enn å stille opp i bøtter og spann. 

Hva med å holde litt avstand til venninna, men si til barna at du stiller opp for dem uansett?

Og utleier har vel ikke noe med hvem som bor i boligen din, er det ikke en regel om at man ikke kan hindre flere å bo sammen i en utleieleilighet så lenge det ikke blir for folksomt?

Ja mener egentlig det jeg også,at jeg bare har stilt opp og ikke fortjener å bli behandla sånn..så blir så sjokkert og overvelda,finner ikke noe logisk forklaring for sånn oppførsel foruten at jeg må ha gjort noe grusomt..så slites mellom to tanker og følelser,der jeg ikke ønsker at den negative skal få "vinne".

Mener også forsåvidt at utleier ikke kan nekte,men det er en annen diskusjon og han BLÅNEKTET og var verdens mest irriterte person for at jeg kunne finne på å tro ar det var ok.

[AnonymBruker]

Er barnevernet involvert eller var det noe venninna di sa? Tror du barna har godt av å vokse opp med en så ustabil mor?

Anonymkode: 4c472...ab3

[BbC]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er barnevernet involvert eller var det noe venninna di sa? Tror du barna har godt av å vokse opp med en så ustabil mor?

Anonymkode: 4c472...ab3

Barnevernet er involvert ja,har snakket med og vært i møte med de flere ganger tidligere og nå i denne omgangen også. Er ikke overbevist om at det har vært bra for de nei,derfor har jeg alltid vært der så de allfall har hatt litt ekstra støtte når mor ikke har hatt "mulighet" til det. De har også hatt besøkshjem og andre tiltak,heldigvis

[Menchit]

9 timer siden, BbC skrev:

Ja mener egentlig det jeg også,at jeg bare har stilt opp og ikke fortjener å bli behandla sånn..så blir så sjokkert og overvelda,finner ikke noe logisk forklaring for sånn oppførsel foruten at jeg må ha gjort noe grusomt..så slites mellom to tanker og følelser,der jeg ikke ønsker at den negative skal få "vinne".

Mener også forsåvidt at utleier ikke kan nekte,men det er en annen diskusjon og han BLÅNEKTET og var verdens mest irriterte person for at jeg kunne finne på å tro ar det var ok.

I mine øyne er du en helt! Barna og spesielt han eldste er veldig heldige som har en ekstra omsorgsperson som deg. Du kan være den ene faktoren som gjør at gutten klarer seg.

Men når du skriver at du ikke fortjener å bli behandlet slik, og at du ikke ser logikken.. Hun har emosjonell utsabil personlighetsforstyrrelse. Klart du ikke fortjener denne behandlingen, og det er ikke logisk. Men det er jo nettopp det som er problemet hennes. Hun er emosjonelt ustabil. Det handler ikke om deg i det hele tatt. Situasjonen trigger henne, kanskje hun føler at du synes hun er en dårlig mor. Hun blir sint,og tar det utover deg. Hun klarer ikke regulere følelser slik som du og de fleste andre. Det nytter ikke å prøve å finne noe logikk når personer med eup agerer slik. 

For å si det slik, hva med sønnen hennes? Du synes jo ikke han fortjener å bli behandlet slik han blir? Eller at det er særlig logisk? 

Det er lett å bli revet med når man ufortjent får beskyldninger og aggresjon kastet mot seg. Spesielt når du har strekt deg såpass langt for å hjelpe, er det vanskelig nå ikke ønske  å forsvare seg. Men prøv å ta et steg til siden og se at dette handler overhodet ikke om deg, men om hennes manglende evne til å se seg selv og andre. Dessverre vil som regel forsøk på å forklare seg og å " tvinge" dem til å se din side bare gjøre situasjonen verre og eskalere konflikten.

 

[Gjest O.G.]

15 timer siden, BbC skrev:

Barnevernet er involvert ja,har snakket med og vært i møte med de flere ganger tidligere og nå i denne omgangen også. Er ikke overbevist om at det har vært bra for de nei,derfor har jeg alltid vært der så de allfall har hatt litt ekstra støtte når mor ikke har hatt "mulighet" til det. De har også hatt besøkshjem og andre tiltak,heldigvis

Dette tilsier at denne venninnen er ei kjerring du må holde deg unna. 

[BbC]

7 timer siden, Menchit skrev:

I mine øyne er du en helt! Barna og spesielt han eldste er veldig heldige som har en ekstra omsorgsperson som deg. Du kan være den ene faktoren som gjør at gutten klarer seg.

Men når du skriver at du ikke fortjener å bli behandlet slik, og at du ikke ser logikken.. Hun har emosjonell utsabil personlighetsforstyrrelse. Klart du ikke fortjener denne behandlingen, og det er ikke logisk. Men det er jo nettopp det som er problemet hennes. Hun er emosjonelt ustabil. Det handler ikke om deg i det hele tatt. Situasjonen trigger henne, kanskje hun føler at du synes hun er en dårlig mor. Hun blir sint,og tar det utover deg. Hun klarer ikke regulere følelser slik som du og de fleste andre. Det nytter ikke å prøve å finne noe logikk når personer med eup agerer slik. 

For å si det slik, hva med sønnen hennes? Du synes jo ikke han fortjener å bli behandlet slik han blir? Eller at det er særlig logisk? 

Det er lett å bli revet med når man ufortjent får beskyldninger og aggresjon kastet mot seg. Spesielt når du har strekt deg såpass langt for å hjelpe, er det vanskelig nå ikke ønske  å forsvare seg. Men prøv å ta et steg til siden og se at dette handler overhodet ikke om deg, men om hennes manglende evne til å se seg selv og andre. Dessverre vil som regel forsøk på å forklare seg og å " tvinge" dem til å se din side bare gjøre situasjonen verre og eskalere konflikten.

 

Tusen takk for svar😊 Det du skriver her er det jeg egentlig veit og omtrent det jeg ville og forsåvidt har sagt til mange i hennes liv oppover årene. Er bare utrolig vanskelig å la fornuften ta styringa når man er følelsesmessig involvert,derfor også at jeg skreiv her,i håp om litt forskjellige synsvinkler. Dette da de nære meg såklart bare er sint på mine vegne og heller ikke lar fornuften "seire" 😜 Nå er jeg heldigvis ikke en person som lar følelsene ri helt av gårde med meg, så har derfor ikke tatt av hverken ene eller andre veien,men behøvde spesielt dette svaret for å "ta meg sammen" litt. Som du sier, det handler ikke om meg,og jeg behøver ikke ta det personlig selv om det "rammet" meg. Så nå skal jeg prøve å bare fortsette å hjelpe barna,så får jeg se hva jeg gjør den dagen hun kommer med unnskyldninga for dette. For innerst inne VET jeg at den kommer,og det tærer litt på meg også. Hva gjør jeg den dagen for å formidle de rette tingene for både meg og henne..

[BbC]

1 time siden, O.G. skrev:

Dette tilsier at denne venninnen er ei kjerring du må holde deg unna. 

Er noe sånt følelsene mine også tenker,at dette er dritt som jeg ikke orker å ha noe mer av i framtida. Så hun kan bare til helvette holde seg unna. Men så vet jeg også at det er sykdommen hennes som snakker,som gjør alt så mye vanskeligere. Er heller ikke kjempegod på å sette meg selv først,så akkurat i denne situasjonen nå,så står jeg litt fast..

[AnonymBruker]

Du traff nok spikeren på hodet, noe som gjorde vondt for henne og dermed angrep hun deg istedet for å ta selvkritikk. 

Anonymkode: facc4...ba5

[Gjest O.G.]

2 timer siden, BbC skrev:

Er noe sånt følelsene mine også tenker,at dette er dritt som jeg ikke orker å ha noe mer av i framtida. Så hun kan bare til helvette holde seg unna. Men så vet jeg også at det er sykdommen hennes som snakker,som gjør alt så mye vanskeligere. Er heller ikke kjempegod på å sette meg selv først,så akkurat i denne situasjonen nå,så står jeg litt fast..

Du har en fantastisk sjanse til å lære deg å sette deg selv først nå. Denne venninnen din må ha profesjonell hjelp. Du kan ikke gjøre noe.