AnonymBruker Skrevet 14. januar 2019 #1 Skrevet 14. januar 2019 Vi har tvillinger på 1,5 år. Mannen jobber turnus og jeg er mye alene med dem. Etter julen så var jeg helt utslitt av juleselskaper med tvillingene. De er høyt og lavt og over alt til vanlig, men med masse folk rundt og på nye steder tar det helt av. Jeg sa til mamma at jeg ikke orker være med på det årlige nyttårsbordet med hennes side av familien i år og hun ble kjempesur, og har tydeligvis glemt alt om hvor slitsomme de er i den alderen og at jeg er alene med begge to. Hun tror at hun avlaster meg ved å plukke opp en av ungene nå og da, men hun sier ikke fra når hun finner ut at hun er ferdig og bare setter ned ungen. Hvis jeg ikke står og nistirrer på henne mens hun holder barnet, og står klar det sekundet h*n settes ned så finner jeg h*n plutselig igjen spisende på mormors røkelse eller på toppen av bokseksjonen. Ingenting er ryddet bort og alt fra porselensfigurer, brennende peiser, kattemat, varm kaffe i penservise på lave bord, og giftige planter etc. Etc. Står og frister og jeg er helt alene om å passe dem for alt. Er jeg kjip som unngår slike eventer når jeg er alene med barna? Jeg fikk stresseksem av dette i julen, det er jeg sikker på. Hva gjør dere? Anonymkode: ea6a7...2f8 14
AnonymBruker Skrevet 14. januar 2019 #2 Skrevet 14. januar 2019 Forstår veldig godt at du ikke orker flere slike selskaper på rad med tvillinger i den alderen. Har selv vært mye alene med to barn (ikke tvillinger) og vet hvor ufattelig krevende 1,5 års-alderen kan være. Dropp selskapene med god samvittighet. Det er viktigere at du ikke ender opp utslitt. Anonymkode: 24804...94b 26
AnonymBruker Skrevet 14. januar 2019 #3 Skrevet 14. januar 2019 Forstår deg godt! Vår var likedan i den alderen og han var bare 1! Selv når vi begge passet på var det utrolig slitsomt å være noe sted som ikke var barnevennlig. Leker var null interessant for han, her skulle ALT utforskes og plukkes på, så nyttet ikke avlede. Og hvilken glede får man ut av å dra i selskap da? Var jeg alene med min kunne jeg bare drite i å få spist, drukket eller pratet med noen i fred 😅 og med tvillinger 😱 da trenger man flere hjelpende hender, altså. Anonymkode: 1c36a...13f 8
AnonymBruker Skrevet 14. januar 2019 #4 Skrevet 14. januar 2019 100 prosent alene med tvillinger .. de er 5 nå.. altfor slitsomt å dra i slike selskap i den alderen uten hjelp .. i tillegg kommer enn jo ut av rutiner .. og kaos da man kommer hjem .. ved noen tilfeller dro jeg på sosiale ting om noen var med meg hjem og hjalp til etterpå 😊.. Anonymkode: 30a92...327 7
AnonymBruker Skrevet 14. januar 2019 #5 Skrevet 14. januar 2019 1 hour ago, AnonymBruker said: Vi har tvillinger på 1,5 år. Mannen jobber turnus og jeg er mye alene med dem. Etter julen så var jeg helt utslitt av juleselskaper med tvillingene. De er høyt og lavt og over alt til vanlig, men med masse folk rundt og på nye steder tar det helt av. Jeg sa til mamma at jeg ikke orker være med på det årlige nyttårsbordet med hennes side av familien i år og hun ble kjempesur, og har tydeligvis glemt alt om hvor slitsomme de er i den alderen og at jeg er alene med begge to. Hun tror at hun avlaster meg ved å plukke opp en av ungene nå og da, men hun sier ikke fra når hun finner ut at hun er ferdig og bare setter ned ungen. Hvis jeg ikke står og nistirrer på henne mens hun holder barnet, og står klar det sekundet h*n settes ned så finner jeg h*n plutselig igjen spisende på mormors røkelse eller på toppen av bokseksjonen. Ingenting er ryddet bort og alt fra porselensfigurer, brennende peiser, kattemat, varm kaffe i penservise på lave bord, og giftige planter etc. Etc. Står og frister og jeg er helt alene om å passe dem for alt. Er jeg kjip som unngår slike eventer når jeg er alene med barna? Jeg fikk stresseksem av dette i julen, det er jeg sikker på. Hva gjør dere? Anonymkode: ea6a7...2f8 Jeg ville droppet juleselskapet Anonymkode: 65c6d...f42 9
AnonymBruker Skrevet 14. januar 2019 #6 Skrevet 14. januar 2019 Skjønner deg kjempegodt! Vår første var rolig som 1-åring; bare tasset rolig rundt og aksepterte at et nei var et nei. En fryd å ha med i selskap. Men nr 2... Han er en turbo som biter i ledninger, leker med støpsler, løper ut i kulda, slipper bilnøkler i do, velter planter og kaster glass og tallerkener i gulvet. Hadde jeg hatt to som ham så hadde jeg blitt GAL. Anonymkode: db055...b8b 9
Splittbinders Skrevet 14. januar 2019 #7 Skrevet 14. januar 2019 Skjønner godt at du ikke orker det. Tror du bare må blåse i om din mor blir sur. Hvis hun ligner på min mor (som sånn generelt er helt topp altså), så blir hun kanskje mest sur fordi hun så gjerne vil "sole seg i glansen" og vise frem barnebarna. Eller er redd for at de andre i selskapet skal tro at du ikke kommer fordi du har noe imot noen der. Eller noe sånt. Og da tenker jeg at folk får bare tro det de tror. Orker du ikke, så er det DIN avgjørelse. Ferdig snakka. Man kan jo ikke akkurat tvinge folk i selskap. 7
AnonymBruker Skrevet 14. januar 2019 #8 Skrevet 14. januar 2019 Har gått temmelig av eldre grinete sure folk som glemmer fort hvor krevende det er med småbarn...og deg der med 2 1.5 åringer? NOPE. La henne være sur. Ellers, bedre, dukke opp med ungene og la de løpe fritt vilt rundt og ødelegge og forstyrre folk. Kanskje hun respektere grunnen du vil ikke komme, som ikke er personlig mot henne, neste gang. Anonymkode: 92201...239 2
AnonymBruker Skrevet 14. januar 2019 #9 Skrevet 14. januar 2019 Nei, orker du ikke så kan ingen kreve at du kommer!! Synes det virker fornuftig av deg å sette grenser. Du kan jo si "nå strakk jeg meg langt for å delta i romjulens feiringer, men nå er jeg rett og slett så sliten at jeg må prioritere dagliglivet med mine to små. Satser på å stille opp neste år" Anonymkode: 86f4b...169 7
AnonymBruker Skrevet 14. januar 2019 #10 Skrevet 14. januar 2019 Denne leksen lærte jeg tidlig med vår første barn. Stakkaren blei dratt med oss frem og tilbake i familieselskaper fra han va 0,5 år til ca 1 1/2. Jævlig stressende, aller mest for den lille. Så kommer man ut av rutiner også. Jeg fikk like mye hjelp fra mora mi som du beskriver. Til slutt ga jeg bare faen i alt, jeg gjorde ting slik det passer for mine barn (har nå to stk). Og det gjør jeg med god samvittighet den dag idag. Anonymkode: f4bfd...c06 6
AnonymBruker Skrevet 14. januar 2019 #11 Skrevet 14. januar 2019 Skjønner deg veldig godt og teit mora de blir sur om du ikke vil komme. Herregud 🤦♀️ Barn i den alderen kan være vanvittig krevende og du MÅ følge med på alt. I selskaper må du gjøre det (for de andre gidder ikke) og da får jo ikke du kost deg og få pratet med de andre. Du må følge ekstra med når ingenting av planter, pynt som kan knuses osv. Barn i den alderen skal utforske og ta på alt! Nei, du kan si nei med god samvittighet. Virker som mora de (og andre) glemmer hvor krevende barn er i den alderen. Så klart blir foreldrene fryktelig slitene når de må drasse med seg barna i selskapet, for å please de andre Anonymkode: a4d43...6db 9
AnonymBruker Skrevet 14. januar 2019 #13 Skrevet 14. januar 2019 2 hours ago, AnonymBruker said: Hvis jeg ikke står og nistirrer på henne mens hun holder barnet, og står klar det sekundet h*n settes ned så finner jeg h*n plutselig igjen spisende på mormors røkelse eller på toppen av bokseksjonen. Måtte smile litt av dette. Ser det for meg. Men helt enig med de andre i tråden. Du bestemmer og skal ikke la deg presse til noe som helst. Anonymkode: bec30...88f 9
emilie123 Skrevet 14. januar 2019 #14 Skrevet 14. januar 2019 Skjønner deg godt, bli hjemme med god samvittighet 3
AnonymBruker Skrevet 14. januar 2019 #15 Skrevet 14. januar 2019 De fleste har forståelse for dette tror jeg! Selskaper med små barn er krevende! Mine er litt større nå, men jeg husker godt hvor stressende det var å dra med dem i selskaper da de var 1 og 3 år feks, stort sett alene da mannen min er sjømann. Oldeforeldre og besteforeldre som stappet i dem kake og snop, og når de ble helt turbo så ble de sure fordi barna bråket og herjet. Jeg løp rundt som en gal hele selskapet. Flere familiemedlemmer hadde lovet å hjelpe til, men det skjedde sjelden gitt... Sant mareritt! Bli hjemme med god samvittighet du! Anonymkode: 3f802...b4c 9
AnonymBruker Skrevet 14. januar 2019 #16 Skrevet 14. januar 2019 2 timer siden, AnonymBruker skrev: De fleste har forståelse for dette tror jeg! Selskaper med små barn er krevende! Mine er litt større nå, men jeg husker godt hvor stressende det var å dra med dem i selskaper da de var 1 og 3 år feks, stort sett alene da mannen min er sjømann. Oldeforeldre og besteforeldre som stappet i dem kake og snop, og når de ble helt turbo så ble de sure fordi barna bråket og herjet. Jeg løp rundt som en gal hele selskapet. Flere familiemedlemmer hadde lovet å hjelpe til, men det skjedde sjelden gitt... Sant mareritt! Bli hjemme med god samvittighet du! Anonymkode: 3f802...b4c Ja, det er ofte det verste. Altså, det er alltid kaker og annet søtt i selskaper, så barna blir jo helt gærne 🤦♀️ Så må du som sagt passe på selv. For det gidder ikke de andre. Er helt ødelagt når man endelig kommer hjem Anonymkode: a4d43...6db 4
AnonymBruker Skrevet 14. januar 2019 #17 Skrevet 14. januar 2019 3 timer siden, Splittbinders skrev: Skjønner godt at du ikke orker det. Tror du bare må blåse i om din mor blir sur. Hvis hun ligner på min mor (som sånn generelt er helt topp altså), så blir hun kanskje mest sur fordi hun så gjerne vil "sole seg i glansen" og vise frem barnebarna. Eller er redd for at de andre i selskapet skal tro at du ikke kommer fordi du har noe imot noen der. Eller noe sånt. Og da tenker jeg at folk får bare tro det de tror. Orker du ikke, så er det DIN avgjørelse. Ferdig snakka. Man kan jo ikke akkurat tvinge folk i selskap. Ja, nettopp! Hun tror også at hun hjelper til, og sier stadig, ja men jeg hjelper deg jo, men det er helt ubrukelig hjelp ref. Hi. Ts Anonymkode: ea6a7...2f8 5
Ella Ellefantella Skrevet 14. januar 2019 #18 Skrevet 14. januar 2019 4 timer siden, AnonymBruker skrev: Forstår deg godt! Vår var likedan i den alderen og han var bare 1! Selv når vi begge passet på var det utrolig slitsomt å være noe sted som ikke var barnevennlig. Leker var null interessant for han, her skulle ALT utforskes og plukkes på, så nyttet ikke avlede. Og hvilken glede får man ut av å dra i selskap da? Var jeg alene med min kunne jeg bare drite i å få spist, drukket eller pratet med noen i fred 😅 og med tvillinger 😱 da trenger man flere hjelpende hender, altså. Anonymkode: 1c36a...13f Hadde det helt likt. Hadde tatt min død av to sånne i selskap! La folk tenke hva du vil, du er en best mamma hvis du tar litt vare på deg selv! 2
AnonymBruker Skrevet 14. januar 2019 #19 Skrevet 14. januar 2019 Levere ungene til festen og gå en tur i skogen 😂 Anonymkode: aab9f...67a 15
AnonymBruker Skrevet 14. januar 2019 #20 Skrevet 14. januar 2019 Jeg ble helt svett bare av innlegget ditt! Hadde aldri dratt når ingen hjelper og det ikke er ryddet for barn! Jeg har 4 små på 3 mnd,1,2 og 3 år og jeg drar ikke noen plass om jeg er alene og det ikke er barnevennlig! Det er et mareritt for både meg og ungene! Nå er min mor meg nr 2 så jeg får masse hjelp heldigvis når vi skal noen plass. Vær hjemme! Anonymkode: 9b77e...42b 5
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå