Evehei77 Skrevet 14. januar 2019 #1 Skrevet 14. januar 2019 Jeg har en nydelig gutt på 5 mnd med min store kjærlighet som jeg etter omveier fant nokså seint i livet. Alt går bra og jeg er lykkelig. Likevel sliter jeg med angst og mange skumle tanker. Jeg er så redd for å miste det jeg har nå. Nylig var jeg ut å fløy og tankene om en ulykke satt seg fast i hodet. Eller jeg tenker at samboer og barn kan bli påkjørt når de går tur. Eller at det skjer noe med samboeren når han er på vei til og fra jobb. Eller at eldstemann blir skadet osv. You name it. Jeg er klar over at det er idiotisk å tenke sånn og prøver å roe meg, men tankene bare dukker opp i hodet og jeg blir skikkelig redd. Jeg har ikke hatt det sånn etter førstemann som er 11 år. Kanskje fordi barnefaren da ikke akkurat var den rette og jeg ikke hadde det like bra som nå?! Det hele er fryktelig slitsomt. Det er ikke sånn at det dominerer livet mitt så jeg føler ikke helt behov for psykolog (har ikke råd til det heller). Har dere kanskje noen tips? Noen som har det på samme måte? Jeg har lyst til å kunne nyte at livet er så bra istedenfor å ha tullete tanker!
AnonymBruker Skrevet 14. januar 2019 #2 Skrevet 14. januar 2019 Jeg har noen gang slike tanker som deg. Det tror jeg ikke er til å unngå, da blir man jo redd. Men hos deg høres det ut som det har tatt litt for mye over. Selv slet jeg veldig med dødsangst for noen år siden. Det gjorde at jeg ble redd for alt. Jeg kunne bråvåkne midt på natta og være redd for å dø. Dette etter at det hadde tatt en evighet å sovne for tankene kom. Det som gjorde at jeg holdt lenge på det er at jeg vet alle kommer til å dø, det er ikke til å komme unna. Så for meg var det veldig realistisk å være så redd for å dø, for det kommer til å skje. Men jeg innså til slutt at dette var for slitsomt og at man kan ikke leve sånn. Jeg måtte bare rett og slett omstille tanktegangen min. Så hver gang redselen kom så tenkte jeg på noe fint, noe bra. Det tok tid, men jeg er ikke så redd for å dø lengre. Det kan komme en liten bølge med dødsangst innimellom, men det går fort over. Anonymkode: 77d01...63f
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå