Du som jobber i helsesektoren

[AnonymBruker]

Trives du? Opplever du at det er nok bemanning på jobb, og at du har tid til pasientene? Hvordan er arbeidsmiljøet?

vurderer en utdanning innen helse, men vil gjerne høre noen erfaringer først 😊

Anonymkode: f0322...45a

[AnonymBruker]

Jeg jobbet først på sykehuset. Jeg trivdes godt, kollegene var gode å ha. Faglig var det et høyt nivå. Dessverre var bemanningen utfordrende og du ble stadig presset på effektivitet. Da vikariatet gikk ut fikk jeg ny jobb i kommunen på sykehjemmet. 

Nå mistrives jeg, bemanningen er til tider horribel, jeg stresser på jobb og kommer aldri i mål med oppgavene. De viktige samtalene med pasientene uteblir, men jeg tar meg tid så godt det lar seg gjøre. Arbeidsmiljøet er ikke trygt, det faglige nivået er dessverre lavere og hverdagen på jobb går mer ut på å få gjort alle oppgavene som må gjøres. Det er ingen mulighet til å diskutere fag, dersom du spør om hjelp får du stygge blikk.

Dette hører jeg er vanligere i kommunen enn ellers i helsesektoren, men jeg vet også at noen kommunale sektorer der ute er bedre.

Jeg fikk heldigvis tilbud om et nytt vikariat på sykehuset, så nå har jeg sagt opp i kommunen. Det er trist for jeg sa opp en fast stilling, men jeg blir syk av å jobbe der jeg er nå. Sykefraværet er skyhøyt og jeg har den siste tiden pådratt meg infeksjon på infeksjon (på grunn av negativt stress), influensavaksinen er tatt heldigvis. Men som en av de få vaksinerte er jeg også den som får arbeidsbyrden siden de andre er hjemme med influensa.

Anonymkode: 9d888...279

[AnonymBruker]

Dette var et veldig generelt spørsmål.. Jeg har erfaring fra helsesektor med både for liten og god bemanning, godt og dårlig arbeidsmiljø (mest godt, og masse flotte, dyktige kollegaer. Noen få unntak). Generelt har jeg inntrykk av at det er ganske stort fokus på sparing, og det rammer ofte bemanningen. Der jeg jobber nå er det god tid til pasientene, og god bemanning, da. Merker stor forskjell på tidligere da vi var en mindre per vakt, nå er ansatte og brukere mye mer tilfreds. Vi får gjort hele jobben og litt attpå!

Jeg liker meg godt i helsesektoren, og trives. Syns det er en meningsfull jobb, og jeg trives sosialt med både kollegaer og pasienter. De tingene jeg misliker er: for lav lønn, noen steder stort fokus på å spare penger feks på bemanning, for liten heltidskultur, og mye jobbing helligdag og helg + kveld (ok om man ikke har fam).

Om du vurderer helse ville jeg undersøkt litt nærmere de sektorene du er interessert i, og tenkt over om du ønsker turnus eller ikke. Det er også lurt å ta en utdannelse som gir deg flere muligheter innen sektoren. 

Anonymkode: 470a8...3eb

[AnonymBruker]

Kommune er verst. Særlig sykehjem og hjemmesykepleie. Altfor mange slitne, fæle damer i 50 åra som prater dritt og og behandler de fleste som dritt. Du blir dårlig behandla, stortsett, om du blir helsefagarbeider og må jobbe ræva av deg. 

Innenfor spesialisthelsetjenesten er folk stortsett bedre, med bedre jobbmuligheter og faglig miljø. Sats på sykepleier og ikke helsefagarbeider.  

Anonymkode: a535b...ab1

[AnonymBruker]

Erna vil ha flere barn i Norge for å ta seg av de syke. Men det hjelper ikke føde flere unger. Ingen vil jobbe med overarbeid, dårlig betakt og dårlig miljø. Helsebudsjettet er det første politikerne kutter i, når dem må spare. Hva med å gjøre forholdene flr de ansatte bedre, så folk faktisk vil jobbe med det. 

Anonymkode: a535b...ab1

[AnonymBruker]

Jeg er sykepleier og jeg trives kjempegodt på den avdelingen jeg jobber på. Det er vel egentlig stort sett derfor jeg bor her jeg bor også, fordi jeg vet ikke om jeg får anledning til å jobbe på en like bra avdeling (og med 100% stilling) et annet sted. Noen dager er kjempehektiske og noen dager er kjemperolige. Jeg har ønsketurnus og mulighet til å jobbe inn friperioder på 1-2 uker, så det føles ut som at jeg har mye mer enn 5 ukers ferie i løpet av et år . 

Anonymkode: 8cb6a...257

[pompdelux]

Jeg jobber i hjemmesykepleie, trives godt i jobben men allikevel ikke. Dette er pga lite bemanning, lange og travle lister, uenighet i ledelse, dårlig samarbeid.. men JOBBEN med pasienter liker jeg.. Alt det andre rundt er ikke no særlig desverre.

 

elsket jobbe på sykehus

[AnonymBruker]

Jobber innen bildediagnostikk på universitetssykehus. Godt bemannet på dagen, ikke fullt så bra på helg. Men trives utrolig godt. Ikke like hektisk som i utlandet, og man kan ta en pustepause mellom pasientene.

Anonymkode: 609b4...25f

[AnonymBruker]

Jobber i boliger for psykisk utviklingshemmede.  Stortrives. Vi har nok tid for det meste, dette fordi mennesker med psykisk utviklingshemminger har vedtak med x antall timer pr dag, så de kan faktisk ikke spare mer enn de alt gjør. Vi har et supert arbeidsmiljø.

Anonymkode: 62867...3af

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jobber i boliger for psykisk utviklingshemmede.  Stortrives. Vi har nok tid for det meste, dette fordi mennesker med psykisk utviklingshemminger har vedtak med x antall timer pr dag, så de kan faktisk ikke spare mer enn de alt gjør. Vi har et supert arbeidsmiljø.

Anonymkode: 62867...3af

Både ja og nei. Jeg har jobbet i slik bolig jeg også, riktignok som ufaglært og vikar, men likevel. Jeg er enig i at tiden med brukerene er behageleg, det er få brukere og man har god tid til å gjøre ting og ta seg av brukerene på en god måte. Som regel. Problemet hos oss har vært bemanningen. Høyt sykefravær og problem med å få inn folk på ekstravakter, og mange som har blitt syke på kort frist, og dermed det evige problemet med å ringe etter folk. Dette er det som regel folk på vakt som må gjøre, og da går det likevel noe tid som går utover tiden med brukerene. Så da kan det bli ganske travelt likevel. Problemet er også her kutt i kommunen, det skal spares, spares spares. Det har vært ansettelesstopp for å spare penger, og da har vært frustrerende når sykefraværet har vært høyt og mangelen på folk å ringe er veldig begrenset. Resultatet var at mange av de fast ansatte ble ringt i frihelger (når man ikke hadde flere vikarer å ringe) og det ble mye overtid. Kommunen vil spare penger, men resultatet var høyerer sykefravær og mer overtidsbetaling, så det blir en skikkelig ond sirkel. På toppen av dette sitter sjefen og får kjeft over kjeft over pengebruken på overtid og at man må spare penger, men så får man ikke lov til å ansette flere vikarer. Helt vanvittig.

I tillegg for å spare penger, skulle de en stund ansette sjefen i 50% stilling i kontor, 50% i turnus. Kontortiden ble delt med hjemmesykepleien på en måte? Meningen var at sjefen skulle kunne bruke "døtiden" i turnusen sin, når hun ikke trengte å være med brukerene, til å jobbe med kontorarbeid. Men så fikk vi en bruker som nesten krevde assistanse hele tiden, og sjefen måtte ofte ta turnusen hos vedkommende. Så da ble ikke noe døtid til kontorarbeid, og sjefen hadde mindre tid til å ordne med å sette opp turnus, vaktlister, få inn ekstravikarer. Hun var dessuten overarbeidet, måtte ofte inn i frihelger og jobbet mye overtid. Helt grusom situasjon.

Dette gikk spesielt utover oss vikarer, som ikke fikk turnuser til avtalt tid, eller turnuser som bare var delvis ferdig. En sommer fikk jeg bare sommerturnusen frem 4 uker, så reiste sjefen på ferier i 4 uker, og jeg fikk beskjed om at de resterende vaktene ville jeg få når hun kom tilbake. Så da måtte jeg vente på at sjefen kom tilbake for å vite hvordan jeg jobbet de siste ukene, helt uholdbart å ikke kunne planlegge noe (og ja jeg var ansatt i 100% som sommervikar, så jeg hadde krav på turnusen). Kabalen med vikarer og ferieavvkling var så trøblete at jeg noen ganger fikk bare 3 vakter på en uke, noen uker så korte som 21 timer og andre uker ble jeg satt til å jobbe 40 timer. Dessuten var ikke turnusen særlig balansert, jeg fikk alt for mange helger og kvelder og alt for mange fridager i uker. Helt håpløst, og ikke særlig rettferdig opp mot ferievikarer.

Alt dette har gjort til at jeg ikke jobber der lenger, jeg holdt ut 3 år, og etter 3 sommer med dårlig og forutsigbar turnus, stadig å bli oppringt på fridager med at "det er krise", dårlig samvittighet fordi man ikke kunne ta vakter, og stadig måtte stresse på jobben om å finne folk til å ta kveldsvakter, neste vakt, nattevakter med mer. Det ble mye telefonringing til andre ansatte i arbeidstiden. Av og til fikk vi rett og slett ikke folk heller, så da måtte vi jobbe underbemannet. Dette gikk, men det ble selvfølgelig veldig stressende. Og det er jo egentlig ikke greitt opp mot brukerene som det går utover.

At det ble sånn synest jeg er skikkelig trist, for jobben i seg selv var helt fantastisk, men uforutsigbarheten ved vakter og stadig måtte ta ekstravakter som man egentlig kunne trengt fri, veide ikke opp for det. En sommer endte jeg opp med å jobbe 11 dager i strekk, og det var også en periode der en av brukerene hadde en vanskelig periode og det var travelt å være på jobb. På slutten av denne perioden var jeg ganske nedbrutt og på gråten.

Jeg tror sjefen generelt kunne ha løst ting bedre, men samtidig vet jeg at hun stod ovenfor et enormt press og arbeidsoppgaver over hodet på seg som gjorde det vanskelig å få det bedre. 

Måtte bare si min side av saken rundt mitt arbeidsforhold. Mitt inntrykk er at kommuner bare skal spare og spare, selv om man egentlig ikke skal kutte i bemanning.

Anonymkode: ddb22...892

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Både ja og nei. Jeg har jobbet i slik bolig jeg også, riktignok som ufaglært og vikar, men likevel. Jeg er enig i at tiden med brukerene er behageleg, det er få brukere og man har god tid til å gjøre ting og ta seg av brukerene på en god måte. Som regel. Problemet hos oss har vært bemanningen. Høyt sykefravær og problem med å få inn folk på ekstravakter, og mange som har blitt syke på kort frist, og dermed det evige problemet med å ringe etter folk. Dette er det som regel folk på vakt som må gjøre, og da går det likevel noe tid som går utover tiden med brukerene. Så da kan det bli ganske travelt likevel. Problemet er også her kutt i kommunen, det skal spares, spares spares. Det har vært ansettelesstopp for å spare penger, og da har vært frustrerende når sykefraværet har vært høyt og mangelen på folk å ringe er veldig begrenset. Resultatet var at mange av de fast ansatte ble ringt i frihelger (når man ikke hadde flere vikarer å ringe) og det ble mye overtid. Kommunen vil spare penger, men resultatet var høyerer sykefravær og mer overtidsbetaling, så det blir en skikkelig ond sirkel. På toppen av dette sitter sjefen og får kjeft over kjeft over pengebruken på overtid og at man må spare penger, men så får man ikke lov til å ansette flere vikarer. Helt vanvittig.

I tillegg for å spare penger, skulle de en stund ansette sjefen i 50% stilling i kontor, 50% i turnus. Kontortiden ble delt med hjemmesykepleien på en måte? Meningen var at sjefen skulle kunne bruke "døtiden" i turnusen sin, når hun ikke trengte å være med brukerene, til å jobbe med kontorarbeid. Men så fikk vi en bruker som nesten krevde assistanse hele tiden, og sjefen måtte ofte ta turnusen hos vedkommende. Så da ble ikke noe døtid til kontorarbeid, og sjefen hadde mindre tid til å ordne med å sette opp turnus, vaktlister, få inn ekstravikarer. Hun var dessuten overarbeidet, måtte ofte inn i frihelger og jobbet mye overtid. Helt grusom situasjon.

Dette gikk spesielt utover oss vikarer, som ikke fikk turnuser til avtalt tid, eller turnuser som bare var delvis ferdig. En sommer fikk jeg bare sommerturnusen frem 4 uker, så reiste sjefen på ferier i 4 uker, og jeg fikk beskjed om at de resterende vaktene ville jeg få når hun kom tilbake. Så da måtte jeg vente på at sjefen kom tilbake for å vite hvordan jeg jobbet de siste ukene, helt uholdbart å ikke kunne planlegge noe (og ja jeg var ansatt i 100% som sommervikar, så jeg hadde krav på turnusen). Kabalen med vikarer og ferieavvkling var så trøblete at jeg noen ganger fikk bare 3 vakter på en uke, noen uker så korte som 21 timer og andre uker ble jeg satt til å jobbe 40 timer. Dessuten var ikke turnusen særlig balansert, jeg fikk alt for mange helger og kvelder og alt for mange fridager i uker. Helt håpløst, og ikke særlig rettferdig opp mot ferievikarer.

Alt dette har gjort til at jeg ikke jobber der lenger, jeg holdt ut 3 år, og etter 3 sommer med dårlig og forutsigbar turnus, stadig å bli oppringt på fridager med at "det er krise", dårlig samvittighet fordi man ikke kunne ta vakter, og stadig måtte stresse på jobben om å finne folk til å ta kveldsvakter, neste vakt, nattevakter med mer. Det ble mye telefonringing til andre ansatte i arbeidstiden. Av og til fikk vi rett og slett ikke folk heller, så da måtte vi jobbe underbemannet. Dette gikk, men det ble selvfølgelig veldig stressende. Og det er jo egentlig ikke greitt opp mot brukerene som det går utover.

At det ble sånn synest jeg er skikkelig trist, for jobben i seg selv var helt fantastisk, men uforutsigbarheten ved vakter og stadig måtte ta ekstravakter som man egentlig kunne trengt fri, veide ikke opp for det. En sommer endte jeg opp med å jobbe 11 dager i strekk, og det var også en periode der en av brukerene hadde en vanskelig periode og det var travelt å være på jobb. På slutten av denne perioden var jeg ganske nedbrutt og på gråten.

Jeg tror sjefen generelt kunne ha løst ting bedre, men samtidig vet jeg at hun stod ovenfor et enormt press og arbeidsoppgaver over hodet på seg som gjorde det vanskelig å få det bedre. 

Måtte bare si min side av saken rundt mitt arbeidsforhold. Mitt inntrykk er at kommuner bare skal spare og spare, selv om man egentlig ikke skal kutte i bemanning.

Anonymkode: ddb22...892

Det er helt sant sånn du beskriver det her. Derfor valgte jeg å slutte som sykepleier (ihvertfall for en periode). Jeg hadde samme uforutsigbarhet i 60% stilling på sykehus. Hadde to små barn samtidig i barnehage, og valgte å jobbe redusert en periode nettopp pga. at barna var små. Ble oppringt så utrolig ofte på fridager til alle døgnets tider. Det forventes jo at man bare tar nattevakter på sparket hvis det er krise. Jeg kunne bli ringt kl. 14.30 på ettermiddagen for å bli spurt om å taven nattevakt på sparket fordi det var krise. Helt uholdbart når man har barn og mann hjemme. I tillegg var vi underbemannet og arbeidspresset og effektivitetspresset var stort. Masse stress og nesten aldri lunsjpause på dagtid. 

Så derfor har jeg en tenkepause nå fram til våren/ sommeren for å finne ut om jeg skal søke på omskolering/ videreutdanning eller bare en helt annen jobb som er på dagtid og uten helger og helligdager. 

 

Anonymkode: 3fd83...63e

[GulSitron]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Trives du? Opplever du at det er nok bemanning på jobb, og at du har tid til pasientene? Hvordan er arbeidsmiljøet?

vurderer en utdanning innen helse, men vil gjerne høre noen erfaringer først 😊

Anonymkode: f0322...45a

Trives du? Ja, absolutt. 
Nok bemanning? Nei, men hadde det vært nok bemanning hadde jeg heller ikke hatt noen jobb å gå til. 
Tid til beboerne? Ja. Jeg setter av tid til å snakke med beboerne. Det er det viktigste jeg gjør på jobb. 
Arbeidsmiljøet? Vel. Det kommer litt an på. Hos oss var det, trodde jeg, godt arbeidsmiljø fordi jeg ikke hørte så mye baksnakking osv. Det tok et år før jeg merket det selv, og da var det rykter om meg som ble spredt rundt... 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, GulSitron skrev:

Trives du? Ja, absolutt. 
Nok bemanning? Nei, men hadde det vært nok bemanning hadde jeg heller ikke hatt noen jobb å gå til. 
Tid til beboerne? Ja. Jeg setter av tid til å snakke med beboerne. Det er det viktigste jeg gjør på jobb. 
Arbeidsmiljøet? Vel. Det kommer litt an på. Hos oss var det, trodde jeg, godt arbeidsmiljø fordi jeg ikke hørte så mye baksnakking osv. Det tok et år før jeg merket det selv, og da var det rykter om meg som ble spredt rundt... 

Kan jeg spørre hvor i helsesektoren du jobber? Sykehjem/ annen institusjon. Bare om du ønsker å svare, altså. 

Anonymkode: 3fd83...63e

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Både ja og nei. Jeg har jobbet i slik bolig jeg også, riktignok som ufaglært og vikar, men likevel. Jeg er enig i at tiden med brukerene er behageleg, det er få brukere og man har god tid til å gjøre ting og ta seg av brukerene på en god måte. Som regel. Problemet hos oss har vært bemanningen. Høyt sykefravær og problem med å få inn folk på ekstravakter, og mange som har blitt syke på kort frist, og dermed det evige problemet med å ringe etter folk. Dette er det som regel folk på vakt som må gjøre, og da går det likevel noe tid som går utover tiden med brukerene. Så da kan det bli ganske travelt likevel. Problemet er også her kutt i kommunen, det skal spares, spares spares. Det har vært ansettelesstopp for å spare penger, og da har vært frustrerende når sykefraværet har vært høyt og mangelen på folk å ringe er veldig begrenset. Resultatet var at mange av de fast ansatte ble ringt i frihelger (når man ikke hadde flere vikarer å ringe) og det ble mye overtid. Kommunen vil spare penger, men resultatet var høyerer sykefravær og mer overtidsbetaling, så det blir en skikkelig ond sirkel. På toppen av dette sitter sjefen og får kjeft over kjeft over pengebruken på overtid og at man må spare penger, men så får man ikke lov til å ansette flere vikarer. Helt vanvittig.

Har samme erfaring fra bolig for utviklingshemmede, privat sektor. 1:1 og 2:1 bemanning, men MYE av tiden gikk med til å ringe etter ekstra folk pga sykdom/folk som ikke dukket opp. Hadde konstant dårlig samvittighet, og jobbet tidvis 180% på samme sted. Var mm fra å gå på den berømte veggen (skjønte heldigvis at jeg måtte slutte å si ja til alt). Man sluttet til å ta telefonen hvis det var fra jobb eller noen man visste var på jobb fordi man var redd for å bli beordret. Da vi hadde lønningspils på en tirsdag kom det inn mange klager om at "men vi kan jo ikke drikke midt i uken", men når vi ringte etter ekstra personale så hadde nesten alle "tatt seg en øl" e.l. av de vi fikk tak i. Jeg holdt ut 6mnd før jeg sendte inn oppsigelsen min. Holdt ut i 8. Savner jobben, elsket å jobbe med brukeren jeg jobbet mest på, var veldig glad i mange av kollegene. Men taklet ikke stresset rundt. Begynte å jobb i bolig for psykisk syke, kommunalt. Her er tempoet mye lavere, dagene består av mye kaffedrikking og prating. Og ikke minst, er det mye mindre fravær. 

Anonymkode: f27b5...2d0

[GulSitron]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan jeg spørre hvor i helsesektoren du jobber? Sykehjem/ annen institusjon. Bare om du ønsker å svare, altså. 

Anonymkode: 3fd83...63e

Jobber på sykehjem 😊

[Christina82]

Trives du? Ja, jeg trives veldig godt. 
Nok bemanning? ja, jeg jobber natt. Vi er alltid 4 stk på jobb. Det er mange nok om det ikke skjer noe uforutsette eller veldig krevende. Da er det merkbart, men ikke så ofte det skjer. 
Tid til beboerne? Ja, har ofte god tid, jeg jobber på natt så det er mange som sover, så har ofte god tid til de det er noe ekstra med. 
Arbeidsmiljøet? Vi har et lite godt arbeidsmiljø. Merker godt om det er dårlig stemning når jeg gir rapport til dagvaktene. Tror det er mer uro der. 

[AnonymBruker]

Jeg stortrives. Jobber på intensiv avdeling med veldig god bemanning, noe som er helt nødvendig. 

Ønsketurnus, gode betingelser, godt miljø.

Anonymkode: 1aef1...e9d

[AnonymBruker]

Jeg jobber på en medisinsk sengepost ved Ullevål sykehus, og har det siste halve året mistrives så mye at jeg har søkt, og fått, ny jobb. Fire andre sa også opp stillingene sine samtidig som meg, og i fjor sluttet 8 stk på under en måned. Det er problemer med kronisk underbemanning, manglende utstyr  og til tider svært krevende pasienter, uten at det  nødvendigvis dekkes opp med fler personer på vakt. Jobben i seg selv er grei, og kollegene mine er flotte folk, men avdelingen driftes dårlig. Sjefen er mest opptatt av sitt eget omdømme utad, og til ledelsen, enn å tilrettelegge for et fysisk og psykisk ålreit arbeidsmiljø. 

Jeg tviler ikke på at det finnes langt bedre sengeposter, men nåværende sjef har ødelagt motivasjonen min til å dra på jobb. 

Anonymkode: 31649...fc4