Hvordan klarer folk å være så glade?

[AnonymBruker]

Er det fordi de er naive, har et naivt syn på livet eller bsre mer mentalt sterke? Savner den tiden jeg var litt mer virkelighetsfjern/naiv. For da gikk faktisk ting an og ting føltes ikke så tomt. Nå tenker at at alt tar slutt en dag. Og hvis man f.eks møter noen på andre siden av kloden, ENDELIG liksom i min alder, så er det ingen vits å planlegge en fremtid pga alt sammen. Kunne sikkert hatt et forhold der og da, men jeg hadde jo bare tenkt på at det tar like fort slutt.. 

Anonymkode: 4b94a...e15

[AnonymBruker]

Tror ikke jeg helt skjønner.

Anonymkode: 3a7f1...853

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror ikke jeg helt skjønner.

Anonymkode: 3a7f1...853

Spørsmålet mitt eller de?

Anonymkode: 4b94a...e15

[Hjertefisk]

Å være glad: i hvilken sammenheng tenker du på? Bare generelt? Alle mennesker har oppturer og nedturer. Du kan møte mennesker som kan se ut som om de er glade og lykkelige, men vet du egentlig hva som skjer bak masken? Eller hva de har vært igjennom før?  

[AnonymBruker]

Har vært litt sånn. Veldig glad person.

så ble her et år med dødsfall I familien, egen kreftsykdom og mister en snart en nær støttespiller. Og nå har jeg ikke vært glad på lenge.

Men..

jeg tror at jeg vil komme tilbake. At når støvet legger seg over alt dette så vil jeg igjen bilen glad person. En bærer av sorg, som mange andre, men glad. Håper jeg.

Jeg tror det har mer med ett type lynne å gjøre enn det å være naiv. At en har ett normalnivå på følelsene sine som en faller tilbake til. Til tross for at jeg tenker en blir litt mer dypsindig med årene.

Når det gjelder pessimisme så tenker jeg en må ta seg litt i nakken om en merker en har for mye. Ikke ta teite valg, men tørre feile.

Anonymkode: 3f8d0...704

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Hypnosee skrev:

Å være glad: i hvilken sammenheng tenker du på? Bare generelt? Alle mennesker har oppturer og nedturer. Du kan møte mennesker som kan se ut som om de er glade og lykkelige, men vet du egentlig hva som skjer bak masken? Eller hva de har vært igjennom før?  

Til en viss grad. Hvorfor er ikke jeg så flink til å sette på meg denne masken da? Fordi det er for tungt. Jeg går ikke rundt og surmuler til folk altså, men jeg er ikke helt tilstede. Mange andre lever så i nuet, bekymrer seg ikke for fremtiden osv..

Anonymkode: 4b94a...e15

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Har vært litt sånn. Veldig glad person.

så ble her et år med dødsfall I familien, egen kreftsykdom og mister en snart en nær støttespiller. Og nå har jeg ikke vært glad på lenge.

Men..

jeg tror at jeg vil komme tilbake. At når støvet legger seg over alt dette så vil jeg igjen bilen glad person. En bærer av sorg, som mange andre, men glad. Håper jeg.

Jeg tror det har mer med ett type lynne å gjøre enn det å være naiv. At en har ett normalnivå på følelsene sine som en faller tilbake til. Til tross for at jeg tenker en blir litt mer dypsindig med årene.

Når det gjelder pessimisme så tenker jeg en må ta seg litt i nakken om en merker en har for mye. Ikke ta teite valg, men tørre feile.

Anonymkode: 3f8d0...704

Hvordan vet man om valget er teit?

Anonymkode: 4b94a...e15

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvordan vet man om valget er teit?

Anonymkode: 4b94a...e15

He he. Om man ikke vet det er teit så er det ofte ikke helt teit.. 😉 Jeg mener: en vet det er teit å hoppe i sjøen fra en båt i storm, eller gi alle pengene sine til forbundet for gule smurf. Er en riktig skrudd sammen mener jeg, typ normal intelligens 

Å f.eks innlede ett avstandsforhold er mer en sjangse der en kan lene seg på andre erfaring. Det kan gå bra, men er tøft i lengden og innebærer mulig en må flytte.Om en virkelig vil kan det gå. Men andres erfaring sier det skal spesielt mye innsats til for å funke. Og da må en ta en avgjørelse på om en vill legge i alt det det koster. Vil en nok dette her i forhold til risiko og innsatsen som skal til ?

at ting i den kategorien går til bloksberg kan en ikke gardere seg mot selv om en gir alt en har. Da har en feilet og det gjør vondt og lært noe og det er livet.  

Generelt vil jeg tenke at jo mer jobb og ridiko noe er, jo mer må en virkelig ville det for å velge å ta sjansen.( slik er det for meg, mener jeg. Fasit finnes knapt) Mens å melde seg på ett diktkurs eller  reise til Grønland, gå på date eller lignende har lav risiko og en kan spontant velge det om det passer sånn. Ikke alltid det blir noe bra ut av det, men det koster lite og en er uansett en erfaring rikere ( meningen med livet er vel å erfare å lære ?)

Anonymkode: 3f8d0...704

[AnonymBruker]

Jeg er en glad person. Har opplevd endel tragisk i min familie, men har kommet gjennom vær gang, og humøret mitt er som regel på topp. Det eneste som ødelegger mitt humør, er at folk mistenker meg for å være falsk fordi jeg er glad.... 😕

Anonymkode: ec581...0a1

[AnonymBruker]

Litt stavefeil men tok sjansen på å poste uten nøye korrektur  😉

Anonymkode: 3f8d0...704

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Hypnosee skrev:

Å være glad: i hvilken sammenheng tenker du på? Bare generelt? Alle mennesker har oppturer og nedturer. Du kan møte mennesker som kan se ut som om de er glade og lykkelige, men vet du egentlig hva som skjer bak masken? Eller hva de har vært igjennom før?  

MÅ det være en maske, hvis man er glad og fornøyd med livet slik det er nå?

Anonymkode: ec581...0a1

[AnonymBruker]

Jeg er en sånn glad person. Blid og positiv. Selv om livet mitt langt i fra er en dans på roser. Handler om innstilling. Å gjøre det beste ut av ting. Ikke ta sorgene på forskudd. 

Anonymkode: 57884...295

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en sånn glad person. Blid og positiv. Selv om livet mitt langt i fra er en dans på roser. Handler om innstilling. Å gjøre det beste ut av ting. Ikke ta sorgene på forskudd. 

Anonymkode: 57884...295

Dette. Mange bekymrer seg så masse for hypotetiske problemstillinger.

Anonymkode: d9a90...121

[AnonymBruker]

Jeg er en glad person. Flyttet vekk fra familie og kjæreste for å studere og jobbe. Opplevde å miste tre nære familiemedlemmer på 2 år og har selv opplevd en traumatisk ulykke hvor en person involvert omkom, og jeg var nær døden. 

Men livet går videre. Man må bare bære det med seg videre, og ta med seg disse erfaringene du har lært både av personlige erfaringer og andres. Jeg lever for å påvirke andre personer, forhåpentligvis gjøre andres liv bedre ved å bidra litt.

Anonymkode: aabad...364

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en sånn glad person. Blid og positiv. Selv om livet mitt langt i fra er en dans på roser. Handler om innstilling. Å gjøre det beste ut av ting. Ikke ta sorgene på forskudd. 

Anonymkode: 57884...295

Nei, det handler ikke så mye om innstilling, men om medfødt temperament. De har gjort undersøkelser på dette. For de fleste er det et grunnleggende stemningsleie man har gjennom livet (unntak for depresjoner f eks da). Noen er født med et lyst sinn, noen er melankolsk anlagt, andre er pessimistiske og svartsynte. Man kan jobbe med dette og ta seg selv i nakken, men for mange er ikke innstillingen positiv by default settings...

Anonymkode: e7d49...7de

[AnonymBruker]

Jeg er sånn som jubler høyt fordi det er fiskekaker til middag (elsker fiskekaker), eller som kan gå til en fremmed og gi komplimenter enten du er mann eller dame. 

Superblid om morgenen som irriterer kollegaene mine. 

Men så har jeg lurt døden to ganger og sett og opplevd allverdens elendighet at jeg gleder meg over de små tingene i hverdagen☺️

 

Anonymkode: b6ae2...2b3

[AnonymBruker]

Jeg velger å være glad så ofte jeg kan, fordi alternativet ikke gir meg noe som helst positivt. Livet er som det er og mange omstendigheter er utenfor min kontroll, men jeg har ennå ikke opplevd at jeg er mer fornøyd etter en sur, trist, selvmedlidende dag enn etter en glad dag.

Snakker ikke om ekstremsituasjoner her, hvis faren din plutselig dør eller en uventet lekkasje på badet vil koste deg flerfoldige titusener er det normalt å reagere. Men til vanlig synes jeg ikke det er naivt å prøve å gjøre det beste ut av det man har.

Anonymkode: 86817...e94

[AnonymBruker]

I nesten hele 2018 hadde jeg en nedstemt periode hvor jeg var giddaløs og hatet å høre mine egne tanker. Tok masse ulike grep men den mest avgjørende var da jeg kontaktet en mentaltrener. Det tok vel kanskje en måneds tid før jeg fikk livet mitt tilbake, og da jeg fikk kontroll igjen har livet blitt enda bedre enn noensinne. Det merker jeg aller best når jeg er ute på tur i naturen, for da merker jeg at jeg virkelig lever livet, noe som er spesielt da jeg aldri før har opplevd en tur så givende som det gjør nå. Det som har vært viktig for meg er å vinkle situasjoner til det positive, for ting er ikke "verdens undergang". Eksempelvis, er ikke energien min på topp en dag (dårlig dag) tilpasser jeg dagen deretter og samtidig verdsette de tingene jeg får gjort ut av det lille jeg kan gi, for jeg får mest sannsynlig en bedre dag i morgen. Jeg har stor tro på at 2019 blir det beste året hittil!

Anonymkode: b696b...c98

[AnonymBruker]

Ja de er heldige. Er kronisk nedfor. Kjærlighetssorg spiser meg opp. På 4.året sliter jeg. Prøvde date litt, men det hjelper ikke. Hodet er kun på en plass. Hos han jeg trodde jeg skulle bli gammel med. 😢

Anonymkode: 0399a...797

[Gjest Anonymus Notarius]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er sånn som jubler høyt fordi det er fiskekaker til middag (elsker fiskekaker), eller som kan gå til en fremmed og gi komplimenter enten du er mann eller dame. 

Superblid om morgenen som irriterer kollegaene mine. 

Men så har jeg lurt døden to ganger og sett og opplevd allverdens elendighet at jeg gleder meg over de små tingene i hverdagen☺️

 

Anonymkode: b6ae2...2b3

Vel, det har jeg også. Og jeg er svært sjelden slik du beskriver. Det er som AB #15 skriver, temperament er stort sett medfødt og ikke avhengig av hva man har opplevd.