Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg vil være som andre, men får bare ikke til denne biten. Det er så mange signaler jeg ikke tar. Jeg blirbutslitt av å måtte engasjere meg så mye i hva de andre sier, jeg faller ut av samtalen. Jeg kan heller ikke "konkurrere" mot de som har dette så inntrent fra før.

jeg er en slik person som også liker å reise å slaffe vennskap i utlandet, men å snakke engelsk evt deres språk er også umulig. Jeg vipper mellom å være med dem og å trekke meg unna pga jeg er redd for st de synes jeg er rar, treig og kjedelig. 

Venninnene mine er ute veldig ofte, jeg velger å være hjemme pga jeg ikke klarer å være ute hele tiden. Dessuten så får jeg en panikkfølelse når de forsndrer planene. Hvis planen var at vi skulle til Lillestrøm, men så skal de plutselig til Ski, så vlir jeg helt sånn "hvordan kommer vi oss hjem igjen" osv... er redd for å bli stående der uten noen til å få meg hjem. Jeg hater meg selv! 

Anonymkode: 44d3e...36f

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ta kontakt med meg vennen, finnes så mange hyggelige folk der ute, men man må jo bare gå ut av denne online verden for å se livet på en riktig måte, 

Ønsker gjerne å bli kjent med deg 😊

Skrevet

Akkurat de to tingene du nevner- sosiaø interaksjon går ikke automatisk og krever derfor konsentrasjon og krefter, samt store problemer med endring av planer - er veldig typiske asberger-trekk. Om du er utredet for det, har du kanskje kontakt med helsevesenet allerede? Og kan be om hjelp der?

Hvis ikke, bør du kanskje utredes for det. Hensikten med å avklare det, er å se på hvordan du kan jobbe med problemene dine. Jeg tror metode og innsats blir litt annerledes om du har asbergers syndrom. 

Hvis det IKKE er en del av problemet ditt, får du bare gyve løs. Skjønte ikke helt f eks hvorfor du ikke kan snakke engelsk. Mener du at du kan språket for dårlig? I så fall kan du friske opp skoleengelsken via kurs, se film/tv utekstet, apper mm. 

Er du engstelig for endring av planer, kan du jo øve på dette med en coach eller terapeut. Finne strategier som hjelper deg til å være mindre engstelig og stole mer på deg selv. Eksemplet ditt med Ski/Lillestrøm f eks - her kunne du f eks sjekket kollektivforbindelser hjem, og snakket med vennene dine om når de tenkte seg hjem osv. Det er lite trolig at de plutselig går fra deg uten at du vet noe om det, så her har du nok litt krisemaksimerende tanker. 

Anonymkode: f827c...78d

Skrevet
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat de to tingene du nevner- sosiaø interaksjon går ikke automatisk og krever derfor konsentrasjon og krefter, samt store problemer med endring av planer - er veldig typiske asberger-trekk. Om du er utredet for det, har du kanskje kontakt med helsevesenet allerede? Og kan be om hjelp der?

Hvis ikke, bør du kanskje utredes for det. Hensikten med å avklare det, er å se på hvordan du kan jobbe med problemene dine. Jeg tror metode og innsats blir litt annerledes om du har asbergers syndrom. 

Hvis det IKKE er en del av problemet ditt, får du bare gyve løs. Skjønte ikke helt f eks hvorfor du ikke kan snakke engelsk. Mener du at du kan språket for dårlig? I så fall kan du friske opp skoleengelsken via kurs, se film/tv utekstet, apper mm. 

Er du engstelig for endring av planer, kan du jo øve på dette med en coach eller terapeut. Finne strategier som hjelper deg til å være mindre engstelig og stole mer på deg selv. Eksemplet ditt med Ski/Lillestrøm f eks - her kunne du f eks sjekket kollektivforbindelser hjem, og snakket med vennene dine om når de tenkte seg hjem osv. Det er lite trolig at de plutselig går fra deg uten at du vet noe om det, så her har du nok litt krisemaksimerende tanker. 

Anonymkode: f827c...78d

Jeg driver å utredes. Det er as som er tanken ja. Og jeg HATER det. Jeg får ikke leve slik som de andre. 

På nattestid er ikke kollektivt like lett. 

Anonymkode: 44d3e...36f

Skrevet

Er det lettere å være noen på tomannshånd? I så fall hadde jeg sørget for at jeg ihvertfall fikk vært mer sosial på den måten, be med deg en venn å gå en tur, skravles litt eller møtes til en kaffe. Eller så vær litt ærlig ovenfor dine venner at du trenger at ting er forutsigbart, har dere avtalt at dere skal dit og dit, så hold dere til planen. Man må også akseptere at innimellom så må man bare orke ting som man egentlig ikke er helt klar for -selvom jeg skjønner at det ikke er lett.

Anonymkode: 389a2...60b

Skrevet

Men tanken på as skremmer meg :( hvordan vil folk se på meg? Hvor lett blir det på kjærlighetsmarkedet?  Det er sikkert kjempe turn off at jeg har as. Og skal jeg si det eller ikke liksom?  Kommer til å uroe meg over om folk tar meg for den jeg er...

Anonymkode: 44d3e...36f

Skrevet

Jeg tenker at du kanskje må lære deg å være litt mer selvstendig. Det er mulig det er flere ting å ta tak i, men dette er i allefall en konkret oppgave som du kan øve deg på.

Ta en tur til København med båt eller fly, og bestill en overnatting, gjør dette helt alene og se om du klarer å orientere deg i byen og finne morsomme ting å fylle dagen med. Ikke stress med at du må bli kjent med noen og være sosial, bare gjør dette alene. Slik at du etter hvert ikke føler at du er avhengig av andre til alt mulig.

Anonymkode: 22eb5...c62

Skrevet
34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men tanken på as skremmer meg :( hvordan vil folk se på meg? Hvor lett blir det på kjærlighetsmarkedet?  Det er sikkert kjempe turn off at jeg har as. Og skal jeg si det eller ikke liksom?  Kommer til å uroe meg over om folk tar meg for den jeg er...

Anonymkode: 44d3e...36f

Skjønner at det er skummelt. Men jeg tror det vil hjelpe deg, om det er as, at du får mer kunnskap. Hjelp til å forstå og akseptere deg selv som du er. Det er slitsomt å jobbe med å passe inn hele tiden, og du trenger litt hjelp til å vurdere hvor mye krefter du skal bruke på det. Hva vil DU bruke tida di på? 

Mange med as eller foreldre etc til folk med as har skrevet mye fint og bra om det! Finnes grupper på fb, blogger osv. Søk kunnskap og hjelp :)

Anonymkode: f827c...78d

Skrevet
5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at du kanskje må lære deg å være litt mer selvstendig. Det er mulig det er flere ting å ta tak i, men dette er i allefall en konkret oppgave som du kan øve deg på.

Ta en tur til København med båt eller fly, og bestill en overnatting, gjør dette helt alene og se om du klarer å orientere deg i byen og finne morsomme ting å fylle dagen med. Ikke stress med at du må bli kjent med noen og være sosial, bare gjør dette alene. Slik at du etter hvert ikke føler at du er avhengig av andre til alt mulig.

Anonymkode: 22eb5...c62

Dette har jeg prøvd. Dro til Athen da

Anonymkode: 44d3e...36f

Skrevet
4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner at det er skummelt. Men jeg tror det vil hjelpe deg, om det er as, at du får mer kunnskap. Hjelp til å forstå og akseptere deg selv som du er. Det er slitsomt å jobbe med å passe inn hele tiden, og du trenger litt hjelp til å vurdere hvor mye krefter du skal bruke på det. Hva vil DU bruke tida di på? 

Mange med as eller foreldre etc til folk med as har skrevet mye fint og bra om det! Finnes grupper på fb, blogger osv. Søk kunnskap og hjelp :)

Anonymkode: f827c...78d

Hadde as vært positivt hadde man ikke måttet oppsøke hjelp. 

Anonymkode: 44d3e...36f

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...