Gjest Vanja23 Skrevet 5. april 2005 #1 Skrevet 5. april 2005 Saken er den at jeg har en egentlig veldig god kjæreste. Vi har bodd sammen i snart 5 år, og på mange områder har vi det veldig bra. Koser mye, har helt normalt sexliv (ikke topp, men greit nok), trives i hverandres selskap, gir hverandre komplimenter og sier "elsker deg" daglig. Finner på mye moro sammen. Og jeg har ikke lyst til å miste den kjæresten. Imidlertid ender det alltid opp med at jeg gjør alt husarbeid fordi han ikke vil, leiligheten er hans og jeg får ikke engang nøkkel til postboks/kjellerbod (til hans forsvar får jeg vel si at det bare er et eksemplar av den og ganske dyrt å kopiere opp), de få tingene i leiligheten som er mine blir jevnlig rakket ned på fordi "de han hadde før" (les: de han arvet av mora si) var så mye bedre.. selv om jeg har 1/4 så mange ting som han føler jeg alltid at de er i veien. I tillegg har han nå begynt å jobbe hjemmefra og er ALLTID her, så jeg føler meg en smule overvåket. I tillegg har vi helt forskjellige interesser og vennekretser og ender derfor opp med å ha hele vårt sosiale liv utenfor huset.. Bare tanken på å ta med vennene mine hjem... det kommer til å skjære seg fullstendig. Og kort oppsummert føler jeg meg litt fanget her og vil gjerne ha et bosted som er MITT. Har aldri prøvd og antagelig er det ikke så flott som jeg tror.. men.. Har fryktelig lyst til å prøve. Men så er det det at på alle andre punkter enn akkurat det med bosituasjonen så er jo kjæresten min perfekt.. Har ikke lyst til å miste han.. Noen som tror forhold kan overleve at man flytter hver for seg igjen? Hvordan ville du reagert om kjæresten din ville det?
Gjest Gjesten Skrevet 5. april 2005 #2 Skrevet 5. april 2005 Eg reiste frå sambo då han foreslo særbo fordi han hadde så dårleg samvit for å jobbe så masse... Og eg gjorde det slutt ja. Men vi var 27 år, og hadde kjøpt leilighet saman. Eg trur du bør flytte eg, og så får han sjå kor mykje jobb du har gjort i leiligheten. Å lage nye nøklar er ikkje så dyrt, då eg lagde nye til kjellaren her så kosta det 70 kroner...
Gjest lurven Skrevet 5. april 2005 #3 Skrevet 5. april 2005 jeg hadde samboer i 2 år. hun ba meg om å flytte fordi hun trengte tid for seg selv som hun sa. men hun ville vi skulle prøve å fortsett forholdet. og jeg sa ok vi kan jo prøve. men det tok ikke lang tid før det ble slutt nei
Gjest gjest1 Skrevet 5. april 2005 #4 Skrevet 5. april 2005 Kan det hjelpe på situasjonen hvis dere får dere en ny leilighet som dere "eier" sammen? At dere begynner "på nytt" begge to i en ny leilighet? Følte meg nesten som en inntrenger da jeg flyttet inn hos kjæresten min. Det var liksom hans leilighet, hans møbler, hans inventar osv. osv. Og det tok litt tid før dette gikk seg til. Han hadde også mange ting etter mora si, men nå som vi litt etter litt har skiftet ut det meste som var her, og ellers investert i felles møbler o.l., føler jeg at jeg er hjemme. Det kan jo være verdt et forsøk... Uansett; lykke til! :-)
Gjest Vanja23 Skrevet 6. april 2005 #5 Skrevet 6. april 2005 Først til siste svarer: riktignok var det han som BETALTE leiligheten da vi flyttet hit, men vi bestemte sammen hvilken vi skulle ha og han hadde ikke hatt råd til å kjøpe den om han ikke hadde hatt noen å bo sammen med (pga studier). Jeg bodde fremdeles hjemme hos foreldrene mine i en annen by da, og når han overtok leiligheten innredet han den med en gang uten at jeg fikk se den før han var ferdig.. mistenker at det fort kan skje igjen. Og til lurven: det er ikke "tid for meg selv" jeg trenger, jeg elsker å være sammen med ham. Bare et sted som er MITT.. Blir dette veldig forvirrende altså? Ingen som har fått det til å virke?
Gjest Totten Skrevet 6. april 2005 #6 Skrevet 6. april 2005 jeg kjenner et venne par som flyttet sammen, men etter litt over ett år fant de ut at det avr litt for raskt å flytte sammen så fort. De flyttet fra hverandre men er ennå sammen, og det ser ut til å funke fint. Men dersom du er med på å betale leiligheten skulle jo du også være med å innrede. Her i huset gjør vi alt slikt sammen, og ingenting bringes inn i huset uten at vi begge er enige. Det blir jo klart litt tungvint, men så lenge vi begge er ganske kresne må det bare bli sånn... Jeg ville nok forklart saken til min kjære om jeg var deg, forklart at du følger du er der litt på lån og at du vil ha noe som er ditt også... du kan jo først se på hvordan han reagerer på dette før du fortsetter tanken om å flytte ut...
Dagoberta Skrevet 6. april 2005 #7 Skrevet 6. april 2005 Jeg ville nok forklart saken til min kjære om jeg var deg' date=' forklart at du følger du er der litt på lån og at du vil ha noe som er ditt også... du kan jo først se på hvordan han reagerer på dette før du fortsetter tanken om å flytte ut...[/quote'] Tror jeg er et godt råd, hvis du ikke vil flytte for å prøve å bo alene, men bare savner følelsen av at det også er ditt hjem.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå