AnonymBruker Skrevet 13. januar 2019 #1 Skrevet 13. januar 2019 Hei! Jeg er 29 år og går siste året mitt på sykepleierstudiet. Jeg er nå ute i min siste praksis, men vet ikke hvordan jeg skal holde ut! Jeg har fått hele sykepleieyrket opp i halsen og er rett og slett usikker på om det er dette jeg vil drive med. I tillegg føler jeg meg deprimert, det er såpass at jeg ofte går rundt å tenker på å ta mitt eget liv. Jeg vet ikke hvor lenge jeg klarer dette lenger. Dette med depresjonen tror jeg har en del med utdanningen og stresset jeg føler på konstant. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å fullføre en 10 ukers praksis, føler meg udugelig, dum og jeg orker ikke å prestere så mye hele tiden. Jeg går hele tiden med redselen om å stryke og jeg gråter og er konstant kvalm. Jeg får lyst til p skade meg selv bare for å flytte den ekstreme smerten og kvalmen jeg føler på. Jeg kunne ønske jeg ikke hadde folk rundt meg, ting hadde vært mye enklere da. Vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Trenger hjelp:( Anonymkode: 8f927...8ed
AnonymBruker Skrevet 13. januar 2019 #2 Skrevet 13. januar 2019 Jeg er en økonomistudent som sliter med depresjon i flere år. Jeg hadde en kartleggingssamtale med SiO psykolog, og ble henvist til en spesialist. Viser seg at psykologer hos SiO bare behandler studenter med lett depresjon. Jeg ble anbefalt å ta antidepressiv mens jeg venter på å få time hos spesialist. Du bør snakke med fagfolk som helsesøster, psykolog eller lege om depresjonen din. Anonymkode: 96d0d...483 3
AnonymBruker Skrevet 13. januar 2019 #3 Skrevet 13. januar 2019 Gå til legen! Dette er i aller høyeste grad noe du må snakke med legen din om. Mtp håpløshet i forhold til studievalg kan du jo prøve å få deg en jobb i noe som ikke er så veldig «typisk sykepleie». Feks jobbe innen hms, i skole/barnehage, rus. Evt legekontor eller andre ting som er typisk sykepleie, men hvor du slipper turnus og daglig stell av pasienter. Var det en type praksis du likte bedre enn de andre? I så fall kan du jo prøve å se litt i den retningen. Ønsker deg lykke til! Hilsen en sykepleier 🙂 Anonymkode: 39195...662 1
AnonymBruker Skrevet 13. januar 2019 #4 Skrevet 13. januar 2019 Åj dette var som å lese om meg selv, bortsett fra det med tankene om at jeg ikke vil leve. Har du rådgiver på skolen? Du bør snakke med fastlegen snarest og ikke skyve det unna. Anonymkode: fafe1...26a 1
Serafin Skrevet 13. januar 2019 #5 Skrevet 13. januar 2019 (endret) 4 timer siden, AnonymBruker skrev: Hei! Jeg er 29 år og går siste året mitt på sykepleierstudiet. Jeg er nå ute i min siste praksis, men vet ikke hvordan jeg skal holde ut! Jeg har fått hele sykepleieyrket opp i halsen og er rett og slett usikker på om det er dette jeg vil drive med. I tillegg føler jeg meg deprimert, det er såpass at jeg ofte går rundt å tenker på å ta mitt eget liv. Jeg vet ikke hvor lenge jeg klarer dette lenger. Dette med depresjonen tror jeg har en del med utdanningen og stresset jeg føler på konstant. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å fullføre en 10 ukers praksis, føler meg udugelig, dum og jeg orker ikke å prestere så mye hele tiden. Jeg går hele tiden med redselen om å stryke og jeg gråter og er konstant kvalm. Jeg får lyst til p skade meg selv bare for å flytte den ekstreme smerten og kvalmen jeg føler på. Jeg kunne ønske jeg ikke hadde folk rundt meg, ting hadde vært mye enklere da. Vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Trenger hjelp:( Anonymkode: 8f927...8ed 1) Gå til studentrådgiver på skolen der du går. Snakk med henne/han 2) Gå til fastlege og be om henvisning til psykolog 3) Føler med deg. Jeg har selv vært spl.student og det er tøft. Strøk i praksis og måtte vente ett helt år på å ta praksis om igjen. Men husk på at 10 uker er bare et lite blaff i livet ditt hvis du ser på det i den store sammenhengen. Hold ut! Det er bare en gang i livet ditt. Det er bedre å bli ferdig med praksis på første forsøk enn å stryke og så ta det om igjen.. Det er enda verre. Endret 13. januar 2019 av Serafin 1 1
AnonymBruker Skrevet 14. januar 2019 #6 Skrevet 14. januar 2019 Er i samme situasjon, men er medisinstudent. Går kun på det obligatoriske, føler det er det eneste jeg har å leve for - slutter jeg på studiet kommer jeg bare til å bli liggende i senga og hate livet enda mer. Gått til psykolog i et år, har nå fått antidepressiva og skal begynne hos DPS. Sender deg en god klem! Anbefaler å oppsøke studentskipnadens psykologer/fastlege for å få hjelp og ta tak i problemene dine. Anonymkode: 9199b...df1 2
Serafin Skrevet 14. januar 2019 #7 Skrevet 14. januar 2019 4 timer siden, AnonymBruker skrev: Er i samme situasjon, men er medisinstudent. Går kun på det obligatoriske, føler det er det eneste jeg har å leve for - slutter jeg på studiet kommer jeg bare til å bli liggende i senga og hate livet enda mer. Gått til psykolog i et år, har nå fått antidepressiva og skal begynne hos DPS. Sender deg en god klem! Anbefaler å oppsøke studentskipnadens psykologer/fastlege for å få hjelp og ta tak i problemene dine. Anonymkode: 9199b...df1 Har du lest denne her? https://www.nrk.no/dokumentar/xl/fra-legedrom-til-angstmareritt-i-polen-1.14310339 2
sa96 Skrevet 14. januar 2019 #8 Skrevet 14. januar 2019 (endret) Oppsøk studentskipnaden Endret 14. januar 2019 av sa96
AnonymBruker Skrevet 14. januar 2019 #9 Skrevet 14. januar 2019 2 timer siden, Serafin skrev: Har du lest denne her? https://www.nrk.no/dokumentar/xl/fra-legedrom-til-angstmareritt-i-polen-1.14310339 Ja, men jeg studerer i Norge. Kunne ikke forestilt meg hvor gale det ville vært om legene var sånn her. Har nok med de andre problemene mine. Anonymkode: 9199b...df1
millennial Skrevet 15. januar 2019 #10 Skrevet 15. januar 2019 Hei! Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver....det er virkelig ikke lett å gå rundt med de følelsene du bærer på. Det er heller IKKE lett å være i en situasjon hvor man skal bedømmes utifra en svært kort periode. Det kan hjelpe å snakke med noen på skolen din som har taushetsplikt? Å bli henvist til psykolog kan ta tid avhengig av hvor du bor, men ta definitivt en tur innom legen og be om en henvisning. Du kan gjerne skrive til meg også
lille_fiol Skrevet 15. januar 2019 #11 Skrevet 15. januar 2019 Som de andre her foreslår så tror jeg at du bør gå til skolepsykologen. Ikke godt å gå rundt å ha det på denne måten. Jeg har selv vært nedfor i det siste og det er også pga høyere utdanning som jeg går på nå. Det er mye press og jeg får angst for å ikke strekke til eller være bra nok. Jeg har selv bestilt time til psykolog slik at det ikke skal bli verre for min del. Bare til å sende en pm hvis du trenger noen å prate med.
Christina82 Skrevet 15. januar 2019 #12 Skrevet 15. januar 2019 Kjære trådstarter, Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det. Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her. Hvis du sliter med slike tanker vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf.: 116 117 eller ringe nødnummer 113. Alternative kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i. Mental Helse: 116 123 Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år) Kirkens SOS: 22 40 00 40 Med vennlig hilsen Ninab82, mod
Anbefalte innlegg