Er dette normalt av en 6 åring?

[AnonymBruker]

Når jeg f.eks skal amme babyen og det lager litt gråtelyder, så sier datteren min at jeg er slem med babyen min og at jeg slår det. 

Når hun kommer hjem fra barnehage og eller besøk hos andre barn, så vil hun ikke svare på spørsmål om hvordan det gikk/hva de lekte osv.

Føler på denne måten at vi snart er på tur fra hverandre..

Anonymkode: dc24e...9c6

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Når hun kommer hjem fra barnehage og eller besøk hos andre barn, så vil hun ikke svare på spørsmål om hvordan det gikk/hva de lekte osv.

Anonymkode: dc24e...9c6

Det der er jo bokeksempelet på utrygg tilknytning. Når barn føler seg avvist av omsorgspersoner, svarer de med apati eller å avvise selv. Kanskje har hun savnet deg forferdelig i barnehagen, grått mye når du gikk og ikke trodd du skulle komme tilbake. Da blir det å avvise selv gjort som forsvarsmekanisme. Høres ut som hun er redd du ikke skal være glad i henne eller se henne. Noe du på en måte bekrefter med den siste setninga di.. Hvem er på tur bort fra seksåringen sin??

Anonymkode: 4daa7...050

[AnonymBruker]

.her kan det være flere ting.. sjalusi og utrygg tilknytning f.eks.. kommunikasjon er viktig her.. 

Anonymkode: 83b62...fdf

[AnonymBruker]

Hvor gammel er babyen? Kunne det være en ide å få noen til å passe babyen i noen timer så du kunne tatt med seksåringen på noe gøy? 

Anonymkode: 9ee86...128

[AnonymBruker]

Tror du har godt av å lese denne artikkelen:

https://www.psykologforeningen.no/publikum/videoer/videoer-om-livsutfordringer/hva-er-tilknytning2

Anonymkode: 7469d...b1e

[AnonymBruker]

Høres ut som sjalusi og at hun føler seg tilsidesatt 

Anonymkode: 48c49...7cf

[AnonymBruker]

Oi, et slikt barn altså..

Hun er på fulltid i barnehage, og med på aktiviteter hun selv har ønsket. Hjemme baker,tegner, perler, spiller, prater og tuller vi. Og når kvelden ankommer(etter at lillesøster har sovner), så er jeg med største i sengen hvor vi leser bok, synger sanger og leker rim leker. 

Om barnet mitt fremdeles ikke er fornøyd, så er det ikke stort mer jeg får gjort  Babyen må fremdeles få melk, stell og det den måtte trenge. Eldstedatter blir inkludert, og setter pris på sitt lille søsken. Det har selvsagt hendt at hun har kalt det for "dumme" osv. Både jeg og mannen føler/opplever å bruke mye tid på eldste, så vi har ingen dårlig samvittighet. 

Når jeg prøver å løpe etter eldstedatter for å pusse tenner/kle på og gre håret, så kan hun finne på å si at jeg ikke vil pusse tenner/kle på og gre håret..

Nei dette er desverre helt utenfor min kontroll. Har hun bestemt seg for å være vanskelig eller bare ER sånn, så vet ikke jeg. Vi gir både henne og lillesøster kjærlighet, så får resten være opp til henne. Det hun forøvrig gir til bake er både fremmedt og vondt. Tiden vil vise om hun kanskje lykkes med å skade sin lille familie.

Anonymkode: dc24e...9c6

[AnonymBruker]

Jaja legg skylden og ansvaret på en 6-åring. Dere høres ut som harmonisk og gode foreldre ja.

Stakkars. Livet er ødelagt allerede før det begynner.

Anonymkode: 8b0c8...664

[Gjest Albbas]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Vi gir både henne og lillesøster kjærlighet, så får resten være opp til henne. Det hun forøvrig gir til bake er både fremmedt og vondt. Tiden vil vise om hun kanskje lykkes med å skade sin lille familie.

Anonymkode: dc24e...9c6

Altså, virkelig?? Du legger alt ansvar på en seksåring? Hun kan være sjalu selv om hun får nok TID med dere, og hun går ikke inn for å skade dere. Om familien tar skade er det dere voksne som ikke har håndtert situasjonen rett. Hvis denne holdningen avslører hvordan dere egentlig tenker om henne er det ikke rart hun får utrygg tilknytning, uansett hva dere gjør i praksis. Barn merker hva dere føler og mener om dem. 

[estrella]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Oi, et slikt barn altså..

Hun er på fulltid i barnehage, og med på aktiviteter hun selv har ønsket. Hjemme baker,tegner, perler, spiller, prater og tuller vi. Og når kvelden ankommer(etter at lillesøster har sovner), så er jeg med største i sengen hvor vi leser bok, synger sanger og leker rim leker. 

Om barnet mitt fremdeles ikke er fornøyd, så er det ikke stort mer jeg får gjort  Babyen må fremdeles få melk, stell og det den måtte trenge. Eldstedatter blir inkludert, og setter pris på sitt lille søsken. Det har selvsagt hendt at hun har kalt det for "dumme" osv. Både jeg og mannen føler/opplever å bruke mye tid på eldste, så vi har ingen dårlig samvittighet. 

Når jeg prøver å løpe etter eldstedatter for å pusse tenner/kle på og gre håret, så kan hun finne på å si at jeg ikke vil pusse tenner/kle på og gre håret..

Nei dette er desverre helt utenfor min kontroll. Har hun bestemt seg for å være vanskelig eller bare ER sånn, så vet ikke jeg. Vi gir både henne og lillesøster kjærlighet, så får resten være opp til henne. Det hun forøvrig gir til bake er både fremmedt og vondt. Tiden vil vise om hun kanskje lykkes med å skade sin lille familie.

Anonymkode: dc24e...9c6

Hæ? Du kan jo legge et slikt ansvar på henne. Det er din oppgave å ivareta barnet og skape et trygt barn. Hun ødelegger ingenting. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Oi, et slikt barn altså..

Hun er på fulltid i barnehage, og med på aktiviteter hun selv har ønsket. Hjemme baker,tegner, perler, spiller, prater og tuller vi. Og når kvelden ankommer(etter at lillesøster har sovner), så er jeg med største i sengen hvor vi leser bok, synger sanger og leker rim leker. 

Om barnet mitt fremdeles ikke er fornøyd, så er det ikke stort mer jeg får gjort  Babyen må fremdeles få melk, stell og det den måtte trenge. Eldstedatter blir inkludert, og setter pris på sitt lille søsken. Det har selvsagt hendt at hun har kalt det for "dumme" osv. Både jeg og mannen føler/opplever å bruke mye tid på eldste, så vi har ingen dårlig samvittighet. 

Når jeg prøver å løpe etter eldstedatter for å pusse tenner/kle på og gre håret, så kan hun finne på å si at jeg ikke vil pusse tenner/kle på og gre håret..

Nei dette er desverre helt utenfor min kontroll. Har hun bestemt seg for å være vanskelig eller bare ER sånn, så vet ikke jeg. Vi gir både henne og lillesøster kjærlighet, så får resten være opp til henne. Det hun forøvrig gir til bake er både fremmedt og vondt. Tiden vil vise om hun kanskje lykkes med å skade sin lille familie.

Anonymkode: dc24e...9c6

Hvordan henger det du skriver i de første avsnittene sammen med spørsmålet i hovedinnlegget og de hårreisende kommentarene i siste avsnitt??

Hun virker da helt normal, ikke vanskelig, verken av natur eller valg. Om så var, konkluderer du jo med at det får så være, hun kan seile sin egen sjø, men hun har som mål å ødelegge familien.  Det er visst hennes ansvar, så da så. Hva er problemet DITT?

Anonymkode: 2da6a...c7b

[AnonymBruker]

Unger kan gå en skikkelig på nervene, og du er sikkert sliten og har kort lunte pga babyen. Men prøv å forstå eldstejenta di, og se bakenfor oppførselen hennes. Hvorfor hun oppfører seg som hun gjør. Det var veldig enkelt for oss som leste det du skrev, å se det med én gang. Har du snakket med mannen din om dette? Besteforeldrene? Du har sikkert godt av å lufte litt frustrasjon, få hjelp og støtte. Ikke vær så hard mot eldstejenta di, og ikke mot deg selv. Hun er fortsatt liten, og fullstendig prisgitt deg som mamma.

Anonymkode: 4daa7...050

[Duff]

Fulle dager i barnehagen og aktiviteter ellers? Så er det vel kanskje vondt for henne at hun er alle andre steder enn hos deg og babyen. Hva med å kutte ned på noe og bare være? Det må ikke skje noe hele tiden. Ta fri en dag fra barnehagen og la henne være med deg og babyen, på trilletur og spise boller hos bakeren.  

[Måbarefåsiat...]

Det høres ut som en vanlig seksåring. Litt trassig, litt sjalu, prøver hvor grensene går etc. Et barn ER ikke vanskelig, men hun HAR det nok vanskelig. 

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Oi, et slikt barn altså..

Hun er på fulltid i barnehage, og med på aktiviteter hun selv har ønsket. Hjemme baker,tegner, perler, spiller, prater og tuller vi. Og når kvelden ankommer(etter at lillesøster har sovner), så er jeg med største i sengen hvor vi leser bok, synger sanger og leker rim leker. 

Om barnet mitt fremdeles ikke er fornøyd, så er det ikke stort mer jeg får gjort  Babyen må fremdeles få melk, stell og det den måtte trenge. Eldstedatter blir inkludert, og setter pris på sitt lille søsken. Det har selvsagt hendt at hun har kalt det for "dumme" osv. Både jeg og mannen føler/opplever å bruke mye tid på eldste, så vi har ingen dårlig samvittighet. 

Når jeg prøver å løpe etter eldstedatter for å pusse tenner/kle på og gre håret, så kan hun finne på å si at jeg ikke vil pusse tenner/kle på og gre håret..

Nei dette er desverre helt utenfor min kontroll. Har hun bestemt seg for å være vanskelig eller bare ER sånn, så vet ikke jeg. Vi gir både henne og lillesøster kjærlighet, så får resten være opp til henne. Det hun forøvrig gir til bake er både fremmedt og vondt. Tiden vil vise om hun kanskje lykkes med å skade sin lille familie.

Anonymkode: dc24e...9c6

Altså hva? Hun går ikke inn for å skade dere. Hun er et lite barn som ikke mener noe vondt med det hun gjør. 

[AnonymBruker]

TS: Gå til helsesøster, og vis henne dine to innlegg her, så kan noen hjelpe barnet med å ikke ødelegge mer. Hun trenger mer enn du kan gi, vanskelig som hun nok er.

Anonymkode: be342...0ea

[Hactar]

Snakk om å abdisere som forelder! Klart det er mer du kan få gjort. Slik jeg ser det, plikter du å gjøre mer. Kortere barnehagedager kan være et godt sted å starte. 

Det handler ikke om at seksåringen «aldri blir fornøyd», men at hun viser tegn til å være utrygg på din affeksjon og anerkjennelse. Det burde bekymre deg, men i stedet bekrefter du egentlig den avvisningen hun gir uttrykk for å føle på, ved å legge ansvaret for relasjonen på henne.

[AnonymBruker]

Mon tro hva folk tenker når hun forteller ute at jeg "slår babyen", er "slem med babyen" og ikke ønsker å "kle på/pusse tennene på og vaske henne"..

Det er så hyggelig

 

Anonymkode: dc24e...9c6

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Mon tro hva folk tenker når hun forteller ute at jeg "slår babyen", er "slem med babyen" og ikke ønsker å "kle på/pusse tennene på og vaske henne"..

Det er så hyggelig

 

Anonymkode: dc24e...9c6

Forstår at det ikke er hyggelig. Jeg tenker du må si at «nei, jeg slår ikke babyen. Slik er ikke lov til å si», så må du si det hver eneste gang hun gir slike kommentarer

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det der er jo bokeksempelet på utrygg tilknytning. Når barn føler seg avvist av omsorgspersoner, svarer de med apati eller å avvise selv. Kanskje har hun savnet deg forferdelig i barnehagen, grått mye når du gikk og ikke trodd du skulle komme tilbake. Da blir det å avvise selv gjort som forsvarsmekanisme. Høres ut som hun er redd du ikke skal være glad i henne eller se henne. Noe du på en måte bekrefter med den siste setninga di.. Hvem er på tur bort fra seksåringen sin??

Anonymkode: 4daa7...050

Nei nå må du gi deg 😂😂 mange barn i den alderen mestrer ikke/vil ikke fortelle fra sin dag. Det er helt normalt. 

Anonymkode: 77305...ee7