"På tide med nr. 2"

[Amber]

Det får jeg høre veldig ofte. Jenta mi fylte to år nå.

Men jeg blir ikke enig med meg selv, jeg. Ville jo i utgangspunktet ha to barn.

Vi har hatt verdens snilleste unge, og ikke noe slags problemer hverken med graviditeten eller i årene etterpå. Men tøft må jeg si vi har hatt det allivevel. Jeg ble litt "sær" i barseltiden, og vi hadde det turbulent i forholdet iallefall det første året, mannen og jeg. Plagdes MYE med ammingen, og måtte gå til behandling for stive muskler i mange mnd.

Økonomisk var det og tøft, da vi kjøpte hus rett før fødselen. Fødselen var jævlig synes jeg, og ikke minst har jo kroppen forandret seg litt også. Ikke mye, jeg ser nok stort sett ut som før, men jeg merker jo det allikevel; ting "henger" litt mer, og huden er ikke den samme. Litt mer rynker og kanskje? Ja det høres fryktelig forfengelig ut, jeg vet. Men mange sånne småting til sammen gjør at jeg tviler.

Og så sies det at to er som ti :o huff, jeg strever med "tidsklemma" nå, hvordan skal det bli med to?

Åh jeg vet ikke...det er jo maaange ting som jeg har på "for" lista og, men velger bare å ta "mot" siden her nå...

Mannen er og i tvil. Noen råd? Andre som tenker sånn? Eller er det bare jeg som er sær og egoistisk? Jeg vil jo ha et eget liv også.....

[Gjest Melk]

Man MÅ jo ikke få de så tett.

[Gjest gjest1]

Vent til dere er sikre!

Ja, det sies at to er som ti, og av og til stemmer det, samtidig så er jeg uenig, og det til tross, jeg har ikke "englebarn".... (les: krevende )

Syntes det var størst omstilling i livet da førstemann kom, dette fordi det var da de store omleggingene i livet kom, og vi måtte / haddelyst til å prioritere annerledes. Ting ble mer "komplisert", tok lenger tid og måtte planlegges grundigere, for å nevne noe.

Og om vi må være hjemme med en eller to spiller jo ingen rolle. Ikke det at vi lager middag til ett eller to barn hver dag heller (vi lagde ikke middag hver dag før umgene kom), og vaskemaskina går jevnt og trutt uansett, så det er ikke store forandringene der heller...

Kunne nevnt i fleng. Det som er blitt travligere her er at de til stadighet er i tottene på hverandre. Det er tre år mellom de, og nå er eldstemann endelig begynt å sette seg ned med aktiviteter på egenhånd, samtidig har lillebror aksjonsradius og tiltakslyst og nysgjerrighet til tusen, noe som resulterer i at storebror ikke får fred til å holde på med sitt = BRÅK!

[Polly Ester]

Jeg har tre barn nå - de er 16 år, 8 1/2 år og nyfødt.

Om du har lyst på flere barn, så trenger du uansett ikke å bestemme deg nå - såsant du ikke er i rett alder for at du må ha barn relativt raskt for i det hele tatt å få barn igjen...

Jeg syns det har vært veldig fint med aldersforskjellen som er mellom de to eldste - og jeg har fått kost meg mer med baby og det har blitt mindre stress når jeg har hatt baby og stort barn...

Fødsel nr 2 er som regel lettere enn fødsel nr 1, men det spiller ingen rolle om du venter 3 år eller 8 år...

[Gjest Madeline]

Så lenge du ikke føler deg klar til å få flere barn, så bør du vente. Ikke la andre presse deg til å ta et valg som ikke er riktig for deg. Barna må ikke komme tett.

[Amber]

Jeg har det jo ikke travelt, er bare 29 år. Men jeg tenker at de har mer glede av hverandre når de er ganske tett? Får brukt utstyr om igjen osv...?

Sukk"

[Gjest skindeep]

Jeg har også tenkt på dette, om jeg skal ha neste barn igjen snart.. eller snart og snart, et års tid kanskje! Men så tenker jeg også at kanskje jeg har nok med den ene?

Men viss jeg skal ha barn igjen, så vil jeg ha de litt tett sånn at de har selskap i hverandre. Om dere skjønner..

[amalie2]

nei du har det ikke travelt. du må heller tenke på hva du ønsker selv, for det er jo tross alt du som skal være gravid og føde. vent til du er helt sikker..

jeg også hadde en veldig bra graviditet og hadde en bra fødsel, men jeg ønsker ikke flere barn og det er fordi at forholdet mellom meg og mannen min ble vanskelig fordi jeg kunne bli sur for ingenting (hele tiden) og det tærte på forholdet våres. joda mange sier at det er normalt med hormoner osv, men det var ganske ekstremt for meg, og babyen er nå 7mndr og to uker og endelig har det gidd seg litt.

jeg ønsker ikke en slik tur igjen som nesten tok knekken på forholdet våres..

det er ikke egoistisk av deg å kanskje ikke ønske barn akkurat nå, for det er du som skalgå igjennom alt..

vent til du er sikker på at du ønsker et nytt barn..

[Gjest lilletroll]

"på tide med nummer to" er leksen jeg til stadighet får høre også....og en stund var jeg i tvil, og tenkte at om jeg skulle ha en til skulle det være maks 3 år mellom dem, men så fant mannen og jeg ut at vi var enige om at vi var fornøyd med vårt ene barn og at vi ikke vil ha flere. (Men det kan jo endre seg senere selvfølgelig, men det har vi all tid i verden til)

Er du i tvil, så vent! Du er bare 29, og de kan få glede av hverandre uansett aldersforskjell!

[Gjest Carmenlita]

Det får jeg høre veldig ofte. Jenta mi fylte to år nå.

:o

Folk er ikke lite frekke! Det er da en privatsak de ikke har noe med! De burde skamme seg! Ikke alle ønsker to barn!

[Gjest Anonymous]

Jeg kjenner igjen mye av det du sier, men valgte til slutt å få nr. 2. Det er 4 år i mellom dem, og jeg må si det er helt topp. Nå kunne jeg faktisk ønsket meg et barn til! Men hadde du spurt meg for 2-3 år siden ville jeg sagt at enebarn er fint det også. Jeg ble også møkkalei av alle som maste på nr. 2. For da vi endelig prøvde og det ikke klaffet helt først, så ble det nærmest et press.

Men til poenget- jeg var ikke klar for ett barn til før det var gått 3 år. Det var viktig for meg at "as familien" skulle fungere først, ikke minst kjæresteforholdet. Jeg hadde ikke lyst på flere barn heller. Synes det var fint med det ene vi hadde. Dessuten så jeg på vennene våre som hadde fått "to tette". Det eneste de gjorde var å klage over hvor slitsomt alt var, og jeg så jo også at jeg hadde mer tid og overskudd til å følge opp vårt ene barn enn det de kunne servere sine 2 tette. Med såpass avstand mellom barna ble søskensjalusi ikke engang et tema hos oss, og eldstemann har fått mye egentid med oss.

Så jeg er veldig fornøyd med å ha 2, men veldig glad for at vi ventet til det var et genuint ønske og ikke bare noe vi gjorde fordi andre forventet det!

Lykke til

Karen

[nallemaja]

hm... jeg har 2, og opplever stadig vekk mas fra andre om jeg ikke skal ha en til!!!-og ingen vil tro meg når jeg sier nei...sukk... alt folk skal legge seg opp i!

[Gjest marris75]

Jeg har selv 2 barn med 3 års mellomrom. Er 30 år, og skal ikke har flere nå. Vi hadde bestemt oss på forhånd at vi skulle ha 2 barn (hvis vi var så heldige da). Omstillingen er størst 1.gang. Men det er fordi man plutselig har noen å ta hensyn til hele tiden. Men jeg må ærlig innrømme at det til tider er tøft med to gutter. De er i dag 2 og 5 år. Så nå skjønner jeg den med at 1 er som ingen, og 2 er som 10! De er i tottene på hverandre innimellom, så støynivået er det som er værst. Men selvsagt er det kos med 2 også. For vi har fått verdens nydeligste gutter. Så min anbefaling er at vent dersom du er i tvil, for 2 er til tider som 10. Men det er også kjempekos! Guttene har også veldig glede av hverandre selv om de også slåss så busta fyker innimellom.Lykke til uansett hva dere velger