Hva bør toåringer kunne?

[Gjest Anonymous]

Velger å være anonym her, med fare forå virke som en skikkelig hønemor.

Saken er den at jeg har en sønn på 2 år og 4 mnd. Han "skremmer" meg til tider, for han er en smarting. Han har begynt å interessere seg for bokstaver, kan ca 10 bokstaver. Vet hvem det er sin bokstav, og vet stort sett hva bokstaven heter. Han prater i lange setninger, og synger masse. Han kan sikkert 30 sanger, og da er det avanserte sanger som Politimester Bastian og Gledens Herre (hehe...) med mer. Han forstår ALT jeg sier til ham, jeg kan prate til ham nærmest som en voksen. Han kler på seg sokker og genser, bukse med litt hjelp, og skjønner når han har tatt skoen på feil fot. I går ramset han opp tre sider utenat fra Ole Brum-boken vi har lest litt i påsken. Tre sider! JEG kunne det ikke engang!

I det hele tatt, noen ganger blir jeg overrasket over hva han kan, lille knerten. Men det er kanskje helt normalt? Jeg vet ikke, men jeg ser andre toåringer som mer eller mindre er babyer ennå. Noen av dere som har/har hatt toåringer som har en mening?

[Gjest gjest1]

Dette kunne jeg også skrevet om to-åringen min. Kan de fleste bokstavene og det andre du ramset opp. Men, det skremmer meg ikke i det hele tatt. Tror heller ikke det hadde skremt meg om hun hadde vært motsatt. Om hun hadde snakket lite, ikke kledd på seg selv osv. Tror det meste er normalt i denne aldersgruppa ( selvfølgelig til en viss grense da..)

Kjenner mange to-åringer. alle er vidt forskjellige når det gjelder språk og selvstendighet, interesse for sanger og bokstaver osv. Men er overbevist om at alle er "normale". Har nok også mye å si hva foreldre legger vekt på i hverdagen med barna. Hva de oppfordres til. En toåring kan f.eks godt lære alle navn på diverse kjøretøyer, mens en annen kan lære navn på bokstaver, en tredje kan kanskje ferdes i skog og mark uten å syte over å måtte gå langt selv osv. Tror altså at det som regel ikke er noen grunn til bekymring.

[kkristin]

Tror det varierer mye. Dattera mi er 21 mnd, og hun snakker i setninger som feks : det e pappa sin pass (dialekt, og pass betyr plass), eller : snart gå ekepass (lekeplass)

Hun kan utrolig mange ord, har alltid følt hun er tidlig med språk.

Og forståelsen hennes imponerer meg. I dag var vi å så på bodyer på cubus. Jeg sa "ser du noen fine?" mens jeg var oppslukt i stativene. Mye senere da vi var ved stativets ende sa hun plutselig "den fine!" og pekte bestemt på en brun og hvit body. Da ble jeg noe forundret. Jeg syns også den var fin, så da var vi enige og kjøpte den.

[Amber]

Hehe... morsomt!

Datteren min er to år og to mnd.

Hun prater som en foss, og kan mange sanger, men får ikke helt til å kle på seg. Ikke kan hun bokstaver. Men hun har begynt å lære seg farger.

Blir imponert når dere forteller jeg! Skikkelig flinke barn...og jeg som trodde min var eksepsjonelt flink :o

[Vianne]

Min eldste som er fire år til sommeren, har vært som din gutt.

Mens minstemann som blir to nå, er helt annerledes, mye mer baby. Men flinkere motorisk har han vært.

[Laina]

Min eldste som er fire år til sommeren, har vært som din gutt.

Mens minstemann som blir to nå, er helt annerledes, mye mer baby. Men flinkere motorisk har han vært.

Samme her. Min eldste som nå er 5, var kjempeflink med ord, fortalte meg hele handlingen i enkelte bøker, kledde seg selv tidlig, og var generelt langt fremme. I barnehagen da hun var 3, sa de hun var som en 5-åring mentalt. Men hun har alltid vært en ordentlig pyse.

Sønnen min er nå to. Han er en helt annen person. Han er "dårlig" til å prate, men veldig flink med farger og bokstaver. Motorisk er han kjempeflink! Kaster ball på "voksent vis", sparker ball, sykler, og har en utrolig god balanse. Det er stor forskjell på barns utvikling, og sånn skal det være. Noen er tidlig ute med enkelte ting, andre er tidlig ute med andre ting. Men er det ikke uansett deilig å se at de små utvikler seg? Fra baby til barn...

[Gjest Anonymous]

Tror han er blant de flinkeste for siden alder, særlig siden han er gutt, men det er heller ikke eksepsjonelt.

[Fru Blå]

Han hørest ut slik min datter var når hun var 2 år. Hun begynte tidlig å bli interresert i bokstaver og tall. Hun kunne nesten alle bokstavene og hvem sin bokstav det var. Var også veldig opptatt av hvilke klesplagg og leker hun hadde fått av hvem.

Nå er hun 3 år og har såvidt lært seg å stave navnet sitt, men det er litt vanskelig siden det er 8 bokstaver. Det er kjempekjekkt å sitte foran PCen og skrive navn og ord hun kommer på. Jeg sitter ved siden og sier hvilke bokstaver hun skal trykke på.

For å skryte litt til så er hun veldig glad i puslespill har ett på 60 brikker som det går raskt å pusle og ett på 100 brikker som hun kan sitte med en times tid før hun blir ferdig.

Men hun henger litt til etters med "pottetreningen". Hun har såvidt begynt å tisse på do, men har ikke helt skjønnt hvordan det hele fungerer enda.

Så om de er frampå i utviklingen med noe tror jeg andre ting kan bli på etterskudd.

[Salamander]

Min sønn er 2 1/2 år, og har kunnet det samme siden han var 2 år - med unntak av påkledning. Der er han nok litt lat, syns jeg... jeg må nok være flinkere til å la han få ta den tiden han trenger. Tålmodighet er en dyd!

Han prater rent og i fulle setninger. Kan mange bokstaver, sanger, bilmerker, alle farger, teller til 15,

legger puslespill, spiller kort, bygger monumenter i lego osv.osv. I tillegg er han kjempe omsorgsfull, og trøster gjerne de som gråter. Jeg er ikke skremt over dette, men heller litt stolt!

:-)