AnonymBruker Skrevet 11. januar 2019 #1 Skrevet 11. januar 2019 Hun er over 60 nå og jeg begynner å se det på henne at hun blir gammel. Moren min har alltid vært der for meg og støttet meg. Jeg har gått på en rekke større og mindre smeller i livet og har alltid falt tilbake på henne når det har gått skeis. Når jeg har trengt det mest har hun vært der og bidratt med husly og mat, penger eller bare en klem. Jeg er så avhengig av henne og det skremmer meg, for en dag må det jo skje at hun ikke er der mer, og da vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Det blir som å gå på line uten sikkerhetsnett. Anonymkode: 17387...127 5
Gjest Kjærlighetsbarn98 Skrevet 11. januar 2019 #2 Skrevet 11. januar 2019 Tenker helt likt som deg! Tenker litt at den dagen det skjer så er livet over for meg også.
AnonymBruker Skrevet 11. januar 2019 #3 Skrevet 11. januar 2019 Jeg mistet min mor for 8 år siden. Det er fryktelig vondt, men livet vender sakte tilbake. Anonymkode: 3e9c8...b3f 1
AnonymBruker Skrevet 12. januar 2019 #4 Skrevet 12. januar 2019 Noen ser gamle ut ved 60,andre ser unge ut. Dagens 60 åringer, er som de som var 50 tidligere. Leste jeg en plass. Vi er vel alle redd for å miste noen, folk vi har hatt i livet vårt. Jeg tenker mye på det selv. Min mor er over 80. Anonymkode: 05689...c11
AnonymBruker Skrevet 12. januar 2019 #5 Skrevet 12. januar 2019 12 timer siden, AnonymBruker skrev: Hun er over 60 nå og jeg begynner å se det på henne at hun blir gammel. Moren min har alltid vært der for meg og støttet meg. Jeg har gått på en rekke større og mindre smeller i livet og har alltid falt tilbake på henne når det har gått skeis. Når jeg har trengt det mest har hun vært der og bidratt med husly og mat, penger eller bare en klem. Jeg er så avhengig av henne og det skremmer meg, for en dag må det jo skje at hun ikke er der mer, og da vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Det blir som å gå på line uten sikkerhetsnett. Anonymkode: 17387...127 12 timer siden, Kjærlighetsbarn98 skrev: Tenker helt likt som deg! Tenker litt at den dagen det skjer så er livet over for meg også. Da er det på tide å distansere seg litt, å forstå at alle skal dø en dag. Ingenting varer evig. Vllle kuttet ned kontakten litt, spesielt om dere snakkes hver dag. Jo mer kontakt, jo større blir tapet. Selv har jeg løsrevet meg, har kontakt 1-2ganger pr mnd. Møtes kanskje 1 gang pr mnd. Viktig å bli selvstendig. Anonymkode: 047c1...a4d
AnonymBruker Skrevet 12. januar 2019 #6 Skrevet 12. januar 2019 En ting jeg har lært meg i livet er at det mest bortkastede jeg kan bruke tid å energi på er å bekymre meg. Akkurat her i dag kan jeg ringe mamma når jeg vil, jeg kan kose med katten min (som begynner å bli gammel) og jeg er hjemme i huset mitt med alle tingene jeg er så glad i (som kan brenne ned). Akkurat her og nå er jeg trygg og komfortabel, og det er lørdag og fri - hvorfor ødelegge det med å tenke på at jeg skal lede et krevende møte mandag? Livet er tøft nok. Så jeg bruker ikke de fine øyeblikkene på å tenke på ting som vil/kan skje i fremtiden. Anonymkode: 09c7a...cc2 5
AnonymBruker Skrevet 12. januar 2019 #7 Skrevet 12. januar 2019 Dere trenger Jesus. Da forsvinner frykten. Anonymkode: ccd8c...dc5 1
Yuumi Skrevet 12. januar 2019 #8 Skrevet 12. januar 2019 (endret) 7 minutter siden, AnonymBruker skrev: Da er det på tide å distansere seg litt, å forstå at alle skal dø en dag. Ingenting varer evig. Vllle kuttet ned kontakten litt, spesielt om dere snakkes hver dag. Jo mer kontakt, jo større blir tapet. Selv har jeg løsrevet meg, har kontakt 1-2ganger pr mnd. Møtes kanskje 1 gang pr mnd. Viktig å bli selvstendig. Anonymkode: 047c1...a4d Så egoistisk. Minske kontakt for å spare følelsene sine. Er enig i at det er viktig å bli selvstendig, men dette går an å gjøre uten å kutte/minske kontakt. Endret 12. januar 2019 av Emblja 3
Gjest Dævendøtte Skrevet 12. januar 2019 #9 Skrevet 12. januar 2019 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: En ting jeg har lært meg i livet er at det mest bortkastede jeg kan bruke tid å energi på er å bekymre meg. Akkurat her i dag kan jeg ringe mamma når jeg vil, jeg kan kose med katten min (som begynner å bli gammel) og jeg er hjemme i huset mitt med alle tingene jeg er så glad i (som kan brenne ned). Akkurat her og nå er jeg trygg og komfortabel, og det er lørdag og fri - hvorfor ødelegge det med å tenke på at jeg skal lede et krevende møte mandag? Livet er tøft nok. Så jeg bruker ikke de fine øyeblikkene på å tenke på ting som vil/kan skje i fremtiden. Anonymkode: 09c7a...cc2 Dette! Har bekymret meg over altfor mye som ikke har skjedd jeg også, og etter jeg klarte å tenke annerledes, har livet blitt mye enklere. Får heller ta det som eventuelt kan skje på strak arm, om det i det hele tatt skjer noe Mye enklere å slappe av i hverdagen når man ikke bekymrer seg over ting man faktisk ikke får gjort noe med.
Gjest Kjærlighetsbarn98 Skrevet 12. januar 2019 #10 Skrevet 12. januar 2019 16 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg mistet min mor for 8 år siden. Det er fryktelig vondt, men livet vender sakte tilbake. Anonymkode: 3e9c8...b3f ❤️
Gjest middagshøyden Skrevet 12. januar 2019 #11 Skrevet 12. januar 2019 (endret) ... Endret 19. mars 2020 av middagshøyden
AnonymBruker Skrevet 12. januar 2019 #12 Skrevet 12. januar 2019 Hei Ts. Så fint at du har en mor som betyr så mye for deg! ❤️ Du betyr nok mye for henne også. Jeg tenker at det er naturlig å få de tankene du har. Å tenke på at de man er så utrolig glad i skal forsvinne en dag, er en ubehagelig tanke. Men vi vet ikke hva som ligger framfor oss, mye kan skje! Du må passe på så bekymringen din ikke tar overhånd. Å bekymre seg for noe over tid slik at det går utover søvn, tid og humør er ikke bra for deg og hindrer deg fra å fokusere på livet ditt nå. Et godt råd for å unngå overtenking/grubling er å stoppe seg selv og vurdere: Er denne bekymringen nyttig for meg? Forteller den meg noe konkret som jeg kan løse/gjøre nå? (Som feks at du må bestille legetime om du har vondt). Eller er du inne i et mønster som ikke er nyttig for deg? Gi deg selv fem-ti min hvor du kan tenke på bekymringen. Men gå så videre fra den og gjør noe annet. Pass på deg selv Jeg tipper du har noe godt i livet ditt her og nå som du er glad for Anonymkode: e02ca...f73
AnonymBruker Skrevet 12. januar 2019 #13 Skrevet 12. januar 2019 Jeg har det også sånn, og jeg er ganske sikker på at jeg ikke kan leve uten mamma. Anonymkode: 45824...a2c
Gjest secretidentity Skrevet 12. januar 2019 #14 Skrevet 12. januar 2019 Tenker det samme om begge foreldrene mine som er 70 +. Det er det verste med å være voksen selv. Man blir stadig mer bevisst på at man ikke har dem for bestandig.
AnonymBruker Skrevet 12. januar 2019 #15 Skrevet 12. januar 2019 Når min mor og far går bort skal jeg gjøre ALT for å holde kontakten med brødrene mine. Er så redd for å miste alle ... meg selv også. Jeg er redd for å dø selv. Anonymkode: 67d23...998
AnonymBruker Skrevet 12. januar 2019 #16 Skrevet 12. januar 2019 Vær glad dere har foreldre som det er et tap å miste. Anonymkode: 134d9...b38
OHdarling Skrevet 12. januar 2019 #17 Skrevet 12. januar 2019 11 timer siden, AnonymBruker skrev: Da er det på tide å distansere seg litt, å forstå at alle skal dø en dag. Ingenting varer evig. Vllle kuttet ned kontakten litt, spesielt om dere snakkes hver dag. Jo mer kontakt, jo større blir tapet. Selv har jeg løsrevet meg, har kontakt 1-2ganger pr mnd. Møtes kanskje 1 gang pr mnd. Viktig å bli selvstendig. Anonymkode: 047c1...a4d Herregud så kaldt! For en tankegang! 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå