Glød Skrevet 11. januar 2019 #1 Skrevet 11. januar 2019 Ordet konfirmasjon kommer fra latin confirmatio, som betyr «bekreftelse», «stadfestelse» eller «styrkelse». Som kirkelig handling er konfirmasjonen en følge av dåpen. I Danmark-Norge ble konfirmasjonen innført som «en almindelig Regel og skyldig Pligt» for alle i 1736, og konfirmasjon var tvungen frem til 1912. Formålet med konfirmasjonen var å sikre offentlig kontroll av de unges kunnskap og en offentlig bekreftelse av dåpspakten. Forordningen forutsatte en todelt konfirmasjonsundervisning: Først skulle det gis undervisning i offentlig skole, men der det ikke fantes skole, fikk klokkeren eller en annen ansvaret for undervisningen. Minst tre måneder før selve konfirmasjonen overtok sognepresten, og holdt undervisning to ganger i uka. Konfirmasjonsforberedelsen ble avsluttet konfirmasjonsdagen med overhøring i kirken. Selve konfirmasjonen fant sted som en liturgisk handling ved alteret i kirken, hvor konfirmantene med håndslag gav løfte om å fastholde sin dåpspakt. Konfirmasjonen innebar en viktig statusendring. Den markerte overgangen fra barn til voksen, og dermed inntrådte endringer i klesdrakt, livsstil og arbeidsmuligheter. Det var også en betingelse for å inngå ekteskap at man var konfirmert. Hvorfor har vi fortsatt konfirmasjon i dag? Det er jo en fullstendig utdatert praksis, som i stor grad bidrar til å øke sosiale forskjeller med de inntil åndsvake mengdene med penger og gaver enklere konfirmanter mottar. Ingen 14-åring trenger hundretusenvis av kroner. Hadde man flyttet ritualet og sammenfalt det med myndighetsalderen kunne det kanskje fortsatt kunne forsvares, men slik konfirmasjonen avholdes i dag burde den heller vært avviklet. 2
Jytte Skrevet 12. januar 2019 #2 Skrevet 12. januar 2019 Som jeg oppfatter det er det en overgang til moden ungdom i dag, ikke en som måtte jobbe og ut på havet som femtenåring i gamle dager. Enig i de åndssvake gavene.
Daniel123 Skrevet 13. januar 2019 #3 Skrevet 13. januar 2019 Det har en sosial funksjon ved at det bringer familie og slekt sammen, og dermed styrker båndene i ætten. Vi mennesker er også besatt av ritualer og seder, så selv om konfirmasjonen er en utdatert skikk, føles det meningsfullt å opprettholde ritualet.
Gjest secretidentity Skrevet 13. januar 2019 #4 Skrevet 13. januar 2019 Det er også en lang tradisjon.
Maleficenta Skrevet 13. januar 2019 #5 Skrevet 13. januar 2019 På 11.1.2019 den 21.04, Glød skrev: Ordet konfirmasjon kommer fra latin confirmatio, som betyr «bekreftelse», «stadfestelse» eller «styrkelse». Som kirkelig handling er konfirmasjonen en følge av dåpen. I Danmark-Norge ble konfirmasjonen innført som «en almindelig Regel og skyldig Pligt» for alle i 1736, og konfirmasjon var tvungen frem til 1912. Formålet med konfirmasjonen var å sikre offentlig kontroll av de unges kunnskap og en offentlig bekreftelse av dåpspakten. Forordningen forutsatte en todelt konfirmasjonsundervisning: Først skulle det gis undervisning i offentlig skole, men der det ikke fantes skole, fikk klokkeren eller en annen ansvaret for undervisningen. Minst tre måneder før selve konfirmasjonen overtok sognepresten, og holdt undervisning to ganger i uka. Konfirmasjonsforberedelsen ble avsluttet konfirmasjonsdagen med overhøring i kirken. Selve konfirmasjonen fant sted som en liturgisk handling ved alteret i kirken, hvor konfirmantene med håndslag gav løfte om å fastholde sin dåpspakt. Konfirmasjonen innebar en viktig statusendring. Den markerte overgangen fra barn til voksen, og dermed inntrådte endringer i klesdrakt, livsstil og arbeidsmuligheter. Det var også en betingelse for å inngå ekteskap at man var konfirmert. Hvorfor har vi fortsatt konfirmasjon i dag? Det er jo en fullstendig utdatert praksis, som i stor grad bidrar til å øke sosiale forskjeller med de inntil åndsvake mengdene med penger og gaver enklere konfirmanter mottar. Ingen 14-åring trenger hundretusenvis av kroner. Hadde man flyttet ritualet og sammenfalt det med myndighetsalderen kunne det kanskje fortsatt kunne forsvares, men slik konfirmasjonen avholdes i dag burde den heller vært avviklet. Hekt enig med deg. Samme gjelder dåp syns jeg. Føler det er bare nie man gjør for å få gaver til barnet. Og konfirmasjonsgavene er jo helt ville mtp hvor sykt mye de får.Tenker og det viser veldig store sosiale forskjeller, da de som ikke har så mye får lite mens de med rike foreldre svømmer i penger etter konfen. 1
Maleficenta Skrevet 13. januar 2019 #6 Skrevet 13. januar 2019 4 minutter siden, Daniel123 skrev: Det har en sosial funksjon ved at det bringer familie og slekt sammen, og dermed styrker båndene i ætten. Vi mennesker er også besatt av ritualer og seder, så selv om konfirmasjonen er en utdatert skikk, føles det meningsfullt å opprettholde ritualet. Bull. De fleste konfirmerer seg kun pga gavene 1
Daniel123 Skrevet 13. januar 2019 #7 Skrevet 13. januar 2019 1 minutt siden, Maleficenta skrev: Bull. De fleste konfirmerer seg kun pga gavene Gavene er en stor motivasjonsfaktor for tenåringene, men det er kanskje litt mer nyansert enn som så. Folk vil også konfirmere seg for tradisjonens del. Hele slektleddet har gjennomgått dette ritualet, så det føles meningsfullt å opprettholde det. Så må man huske at gaveutveksling også har en viktig sosial funksjon: det forsterker båndene mellom de som gir, og den som mottar. Funksjonen ved gaveutveksling er blant de få kulturelle trekkene som er fellesmenneskelig - som alle kulturer over hele verden deler. 1
AnonymBruker Skrevet 13. januar 2019 #8 Skrevet 13. januar 2019 Trist når den eneste store livsmarkeringene som gjenstår er begravelsen. Storfamilien skal ikke lenger samles til hverken dåp, konfirmasjon eller bryllup. Anonymkode: bde61...fb1
Stina234 Skrevet 13. januar 2019 #9 Skrevet 13. januar 2019 En fin tradisjon slik jeg ser det. Familier og venner kommer sammen. Konfirmanten får mye oppmerksomhet. Hold på tradisjonen. Det eneste som trekker ned her er gavehysteriet. Det burde avvikles. Her blir forskjellene mellom rik og fattig mye tydligere.
Maleficenta Skrevet 13. januar 2019 #10 Skrevet 13. januar 2019 4 timer siden, Daniel123 skrev: Gavene er en stor motivasjonsfaktor for tenåringene, men det er kanskje litt mer nyansert enn som så. Folk vil også konfirmere seg for tradisjonens del. Hele slektleddet har gjennomgått dette ritualet, så det føles meningsfullt å opprettholde det. Så må man huske at gaveutveksling også har en viktig sosial funksjon: det forsterker båndene mellom de som gir, og den som mottar. Funksjonen ved gaveutveksling er blant de få kulturelle trekkene som er fellesmenneskelig - som alle kulturer over hele verden deler. Jeg syns ikke båndet til tanter og onkler og faddere ble sterkere etter konfen. Så den skjønner jeg ikke. Det er jo materielle ting. Og det at det er tradisjon handler vel mer om sosialt press fra familien eller fordi alle andre gjør det, mer enn at det betyr så mye for konfirmanten egentlig. 1
AnonymBruker Skrevet 13. januar 2019 #11 Skrevet 13. januar 2019 Du bekrefter og stadfester din dåp. Som voksen godkjenner du den på et vis Anonymkode: 1eb8f...1cb
Maleficenta Skrevet 13. januar 2019 #12 Skrevet 13. januar 2019 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Du bekrefter og stadfester din dåp. Som voksen godkjenner du den på et vis Anonymkode: 1eb8f...1cb Som voksen? Når du er konfirmant er du jo ikke voksen lengre slik de var i gamle dager
AnonymBruker Skrevet 13. januar 2019 #13 Skrevet 13. januar 2019 Akkurat nå, Maleficenta skrev: Som voksen? Når du er konfirmant er du jo ikke voksen lengre slik de var i gamle dager Du var ikke voksen før heller. I Magnus Lagabøtes Landslov av 1274 ble lagalderen satt til 20 år. I 1619 ble myndighetsalderen hevet til 25 år. 27. mars 1869 ble den så senket til 21 år. I 1969 ble myndighetsalderen igjen 20 år, og så i 1979 18 år. https://no.wikipedia.org/wiki/Myndighetsalder Anonymkode: 1eb8f...1cb
Maleficenta Skrevet 13. januar 2019 #14 Skrevet 13. januar 2019 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Du var ikke voksen før heller. I Magnus Lagabøtes Landslov av 1274 ble lagalderen satt til 20 år. I 1619 ble myndighetsalderen hevet til 25 år. 27. mars 1869 ble den så senket til 21 år. I 1969 ble myndighetsalderen igjen 20 år, og så i 1979 18 år. https://no.wikipedia.org/wiki/Myndighetsalder Anonymkode: 1eb8f...1cb Likevel ble de behandlet som voksen. Det var vanlig å begynne å jobbe da og barnehjemsbarn ble kastet på dør og fikk beskjed om å klare seg selv etter konfen. 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå