"Bare litt til" (spisevaner)

[kkristin]

Ser mange mødre prøv i snike/ lure i barnet sitt mat når de skal spise. Da helst mindre barn. Selv når barnet viser tydelig at det ikke vil ha mer er det ganske mange som liksom prøve å lure litt og litt mer inn i munnen. Dette ,har jeg intrykk av, ikke fører til annet enn dårlig stemning rundt det å spise. Eller hva mener andre?

[Gjest Anonymous]

Vi også gjør dette med vår datter på 20 mnd. Vi vet hun er sulten, men tar kun et par biter. "Vil ikke mer" sier hun.

Hun begynner å mase om banan o.l. Da betyr jo dette bare at hun ikke vil ha den maten vi har satt frem. Det blir jo helt feil å tilby noe annet. Da sier vi ofte "litt til, så skal du få banan". Da spiser hun gjerne litt til.

Kan ikke helt se problemet med å gjøre det på denne måten.

Vi prøver å være bevisste på at "vi bestemmer hva hun skal spise" mens "hun bestemmer hvor mye" - men allikevel finnes det som nevnt unntak til denne regelen.

[Gjest Madeline]

Det med "bare litt til" minnet meg om noen naboer vi hadde for noen år siden. Mora gikk konstant etter ungen sin med en skål med mat. Hun dyttet inn en bit i munnen på barnet hver gang hun fikk mulighet til det. Ungen var så tykk at hun nesten trillet. Heldigvis er det ikke så mange som gjør det på den måten.

Vi også gjør dette med vår datter på 20 mnd. Vi vet hun er sulten, men tar kun et par biter. "Vil ikke mer" sier hun.

Hun begynner å mase om banan o.l. Da betyr jo dette bare at hun ikke vil ha den maten vi har satt frem. Det blir jo helt feil å tilby noe annet. Da sier vi ofte "litt til, så skal du få banan". Da spiser hun gjerne litt til.

Jeg har nok også gjort det på denne måten med mine barn, men vet ikke helt om det er riktig. Gikk heller over til andre metoder. Når barnet sa at det ikke ville ha, så måtte h*n ikke spise mer, men h*n fikk heller ikke noe annet før neste måltid. Da lærte barnet fort at det måtte spise til h*n var mett.

[Mariette]

Jeg har ikke barn selv, men jeg synes egentlig at det er litt feil å "tvinge" (merk anførselstegn) barna til å spise. Hva om barnet ikke liker maten h*n får? Er det ikke da bedre å prøve seg frem til noe som barnet kan spise seg god og mett på, i stedet for å fortsette å gi ham/henne mat h*n bare spiser litt av?

[Gjest Anonymous]

Når barnet sa at det ikke ville ha' date=' så måtte h*n ikke spise mer, men h*n fikk heller ikke noe annet før neste måltid. Da lærte barnet fort at det måtte spise til h*n var mett.[/quote']

Jeg som hadde forrige innlegg.

Vi har også gjort det på denne måten, og vil nok prøve dette igjen etterhvert. Hun er litt for liten til å forstå slike metoder nå føler vi.

Men ikke tro at hun alltid får noe selv om hun ikke vil ha middagen sin. Da får hun heller gå sulten frem til kveldmat. Forer henne ikke opp på frukt eller kjeks av den grunn liksom.

[Gjest Anonymous]

Jeg har ikke barn selv' date=' men jeg synes egentlig at det er litt feil å "tvinge" (merk anførselstegn) barna til å spise. Hva om barnet ikke liker maten h*n får? Er det ikke da bedre å prøve seg frem til noe som barnet kan spise seg god og mett på, i stedet for å fortsette å gi ham/henne mat h*n bare spiser litt av?[/quote']

Forstår tankegangen din, men dette fungerer nok ikke for alle. Barn er fryktelig utspekulerte. Om man velger å gå denne veien, er det nok mange barn som kun velger syltetøy på brødskiva..... Eller spagetti til middag hver dag.

[kkristin]

Vi har gjort det sånn at alt som er på bordet er til å spise. Og da kan hun selv velge rekkefølge og metode. Hun har et kjempegodt forhold til mat. Så hvis hun ikke skal få banan før etterpå, lar vi bananen ligge på skjult til vi er ferdige.

[Gjest LoisLane]

Har jeg aldri gjort.

Jeg vil at ungene skal lære seg å kjenne sin egen metthetsfølelse, og ikke spise for å tilfredsstille andre.