Bekymret for datteren min

[Gjest Bekymret mor]

Hei.

Jeg har en datter på 25 år som hele sitt liv har løpt fra ett forhold til ett annet. Har sikkert hatt 6 forskjellige samboere av mer eller mindre seriøs art. Vi trodde lenge hun hadde roet seg, men i vinter flyttet hun igjen fra sin samboer. Har inntrykk av at det ofte er hun som går, akkuratt som hun går lei etter en tid. Da bestemte jeg og hennes far oss for å hjelpe henne med å kjøpe leielighet, da det ofte er "mangel" på et sted å bo som gjør at hun raskt har flyttet inn til sine kjærester. (hun har alltid hatt mulighten til å bo hos meg eller sin far). Vi hadde en samtalerunde før dette, og hun var også enig av at hun hadde godt av å være alene en stund. Nå er det vel 4 mnd siden hun fikk leielighet, og kjærerste nr to er akkuratt kastet ut..... Og det er det og, hun er alltid sammen med feil typer. Typer som ikke tilfører henne noen ting, arbeidsløse slasker som ikke behandler henne spesielt bra heller.

Sukk, vet ikke helt hva jeg mener med dette innlegget. Jeg vet at jeg ikke kan fortelle datteren min hvordan hun skal leve livet sitt, men hun er inne i et usundt mønster hun kanskje må få hjelp til å komme ut av...

[Gjest Anonymous]

Sånn holdt jeg på også.

Til jeg var 23-24 år gammel.

Men jeg roet meg tilslutt, og det var ikke noen spesiell grunn til det egentlig. Jeg fikk bare nok av udugelige mannfolk, traff jo bare sluberter.

Begynte og konsentrere meg mer om jobben min i stedet. Det hjalp!

Har klatret et stykke opp på stigen siden den gang, og møtt en skikkelig mann!

Hun blir nok lei. Studerer hun?

[Gjest gjesta]

Hmm... kanskje hun bare har truffet feilt typer, eller ikke vil binde seg enda.. Men heldigvis er hun bare 25, ikke bekymre deg Jeg fant den jeg skal gifte meg med, da jeg var 25-26 år & jeg fyller 29 i år.

Er hun redd for å bli såret kanskje?

Har du snakket med henne om det, for det bør ikke være noe problem sålenge dere har et bra forhold. Bare vis at du er bekymret for henne, og lurer på hvorfor ting alltid går galt..

[Gjest Bekymret mor]

Hun har hvileår fra studiene sine i år, skal fortsette igjen til høsten.

Vi har forsåvidt et åpent og godt fohold, men hun har påenmåte ikke noe svar på hvorfor hun alltid har kjæreste eller hvorfor hun går så lei. Tror hun blir veldig lett forelsket, og at det blir velidg intenst der og da, men så dabber spenningen og følelsene av, også bytter hun de bare ut. Akkuratt som om hun er "avhengig" av rusen ved å være forelsket, og ikke i personene. Og akkuratt den "hengivenheten" hun søker fra gutter, får hun kanskje lettest fra de "taperene". Vet det kanskje er et dårlig ord, men det er faktisk det de er.

Kan ikke se en spesiell grunn til at hun er blitt slik. Har vokst opp i et stabilt og trygt hjem. Jeg og hennes far skilte lag for et par årsiden, men det lå ikke noe dramatikk bak bruddet og vi er venner den dag i dag. Både hennes store broe og lillesøster er i stabile forhold.

[Gjest Anonymous]

Hei Bekymret mor

Jeg synes det var et fint innlegg å lese jeg

Når jeg leser;

Jeg har en datter på 25 år som hele sitt liv har løpt fra ett forhold til ett annet.

- så tenker jeg på litt forskjellige ting.

Sikkert dumt av meg å stusse på det - men når du sier 'hele sitt liv', forstår du det da slik at hun ofte har gjort dette i andre relasjoner også? Relansjoner andre enn 'kjærester' altså.

At hun kansje har byttet mange venner fra hun var liten også, og at man kan se et mønster som kansje startet før hun fikk sin første kjæreste?

Grunnen til at jeg tenker på det, er fordi du selv velger å utrykke det slik i form av 'hele sitt liv', og videre fordi jeg tror vi mennesker er veldig sammensatte vesen.

Vanskelig for meg å forklare, men jeg tror man noen ganger kan ha vanskeligheter med å se 'årsaker' fordi man leter på feil steder.

Jeg tror heller ikke dette jeg prater om nå er nytt for deg. Iom dine;

Kan ikke se en spesiell grunn til at hun er blitt slik.

Det første jeg tenkte når jeg leste ovenforstående var at det kansje ville være fint om man søker andre ord for å beskrive henne.

'Blitt slik' lyder liksom ikke så bra. Det kommer jo naturlig iom at du føler hun er;

inne i et usundt mønster

Uten at jeg vet hvordan deres samtaler er, så ville iallefall jeg sette pris på - dersom jeg var henne - om det ble vinklet litt annerledes.

Istedenfor å prate om slasker, dårlige relasjoner, usunne mønstre og andre 'negative' ting - så kunne dere kansje pratet om hvor fint det er at hun bruker tid på å finne den hun liker ekstra godt, og som igjen liker henne som hun liker ham.

At livet er for kort til å kaste anker med noen man ikke vet om man vil dele livet med, og at du tror hun er lur som tenker slik. (feks)

Jeg synes ord som 'bekymret' og;

Sukk

- er fine ord, for de forteller meg at du er veldig glad i datteren din og vil henne det beste

Men ovenfor henne, så ville jeg kansje ikke bruke ord som disse. Og det er jo heller ikke sikkert du gjør det. Jeg bare tenker 'høyt'.

Hva jeg mente med at jeg tror vi mennekser er veldig sammensatte vesen, og at man ofte kansje leter på feil sted etter 'årsaker' - er at det er veldig naturlig at vi leter hvor vi lettest 'finner'.

Tror hun blir veldig lett forelsket, og at det blir velidg intenst der og da, men så dabber spenningen og følelsene av, også bytter hun de bare ut.

Jeg tror nok det er ganske naturlig at du søker svar som ovenfor, da 'problemet' er at hun er rastløs iht relasjoner. Men jeg tror ikke nødvendigvis du er sikker på at dette er grunnen selv - da du videre peker på at;

det ofte er "mangel" på et sted å bo som gjør at hun raskt har flyttet inn til sine kjærester.

Forstår du?

Det som kansje er det du liker minst ved dette, er:

Og det er det og, hun er alltid sammen med feil typer. Typer som ikke tilfører henne noen ting, arbeidsløse slasker som ikke behandler henne spesielt bra heller.

Og det ville jo ikke være det minste rart. Jeg liker heller ikke gutter som behandler jenter dårlig.

Men av alt du har fortalt, så er dette hva jeg persolig tenker mest på.

Kan det være slik at hun har et godt hjerte, og vil 'hjelpe' disse hun treffer? Men videre, da hun ikke er slik selv, i løpet av kort tid finner ut at det er destruktivt for henne og derfor bryter med de?

Du sier selv det samme som meg, men ser det fra en annen side, her;

Og akkuratt den "hengivenheten" hun søker fra gutter, får hun kanskje lettest fra de "taperene".

Jeg tenkte slik at det kansje er omvendt - at det er 'taperne' som finner 'hengivenheten' de selv søker - i henne, og videre at hun lar de da hun føler det vondt å gå ifra de når de trenger henne?

Hm. Jeg er lei meg for at jeg ikke kommer med noen bedre 'svar' til deg, men jeg håper først og fremst datteren din finner hva hun søker.

På den annen side kan nok dette bare være en fase hun går igjennom, og at det derfor ikke er noen grunn til å bekymre seg slik

Men det er fint å lese at du tenker mye på datteren din og at du vil henne det beste. Kjempefint er det Alt kommer til å gå bra skal du se

[Gjest gjesta]

Hun finner den rette til slutt, ikke bekymre deg

Så fint å se hvor mye du bryr deg om henne.

Se det positive i det, at hun vil finne den rette - og ikke bare ha en kjæreste for å bare ha en...

Det som også er positivt oppe i dette: Hun har nok lært av sine feil. Og vil sikkert nå finne en type som har andre og bra kvaliteter, det er det hun fortjener.

Det er nok bra at hun er singel en stund, og finner seg selv, hvis det er det hun trenger nå..

[Trampe]

Jeg skjønner at du er bekymret for henne. Hun vil nok roe seg etterhvert. Kanskje hun er rett for å være alene? Kanskje hun er på intens leting etter den rette, og hopper inn i nye forhold fordi hun håper dette er det hun leter etter?

Jeg tror du gjør alt for din datter, og at du har gjort det du kan for å hjelpe henne. I en slik situasjon må du nok bare stå på sidelinja. Hun finner den rette...hun må nok bare kysse noen frosker i mellomtida. Det er kanskje ikke så lurt å flytte inn sammen med alle froskene, men...