Dere som er gift, men elsker en annen

[AnonymBruker]

Hvordan overlever dere det? Man er gift, men elsker en annen som man heller ikke kan få (fordi h*n også er gift/ i et forhold).

Folk sier "gå da, hvis det er ekte kjærlighet", men sannheten er at det er utrolig vanskelig å bryte opp det man er i. 

Vil gjerne høre hvordan dere andre lever med dette?  Gir dere det næring? Har dere kontakt med den dere elsker eller ikke?

Jeg holder på å gå til grunne. Elsker ei annen og det er gjensidig, men av samvittighet, respekt og løfter gitt for mange mange år siden, så kan vi bare ikke bryte opp. Vi har ikke bare oss to å tenke på, men to familier. 

Anonymkode: 567f3...bb3

[AnonymBruker]

Det er utrolig slitsomt. Det er nesten som vi begge venter på at en av oss skal være den første til å bryte ut av det vi har. Begge i dårlige forhold av praktiske årsaker. H*n har ikke barn med sin partner, så jeg tror jeg innerst inne ønsker at h*n skal gå først. Dette er forøvrig frustrerende for meg. Hvis jeg ikke hadde hatt barn med min partner hadde jeg ikke nølt et sekund med å gå. Dette får meg ofte til å tvile på at følelsene er gjensidig. Frykter jeg blir manipulert på det groveste, men jeg har fått meg selv inn i denne ulevelige situasjonen så den risken må jeg leve med. 

Anonymkode: 8ce60...00c

[AnonymBruker]

Jeg gikk. Han gikk ikke. Av samme grunner som TS oppgir. Jeg angrer likevel ikke på at jeg gikk siden jeg ikke kunne leve med én mann når jeg elsket en annen. 

Vi har ikke lenger kontakt annet enn en og annen sporadisk mail, og det føles helt meningsløst, men slik er det. Han elsker meg fortsatt. Og jeg elsker ham. Men jeg har akseptert at det ikke blir oss, og hvis han skulle velge å gå nå så er det nok for sent. 

Anonymkode: 88139...b5d

[Tibbie]

Uff. Jeg er ikke i din situasjon, men dette er en av mine store frykter.

Er det kanskje mulig å prøve å bli forelsket i mannen din igjen? Det ville jo vært det aller enkleste. Snakk med han om han føler at forholdet ikke er der det burde? 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gikk. Han gikk ikke. Av samme grunner som TS oppgir. Jeg angrer likevel ikke på at jeg gikk siden jeg ikke kunne leve med én mann når jeg elsket en annen. 

Vi har ikke lenger kontakt annet enn en og annen sporadisk mail, og det føles helt meningsløst, men slik er det. Han elsker meg fortsatt. Og jeg elsker ham. Men jeg har akseptert at det ikke blir oss, og hvis han skulle velge å gå nå så er det nok for sent. 

Anonymkode: 88139...b5d

Er dette jeg frykter for min egen del. Derfor jeg nøler med å gå. Jeg hadde nok ikke angret jeg heller, men jeg sliter med å bryte opp når det er barn involvert. 

Anonymkode: 8ce60...00c

[AnonymBruker]

Uff så vanskelig, men å leve med en man vet man ikke elsker lenger er ikke sunt uansett om du kunne få han andre eller ei.

 

Anonymkode: 6711c...6c7

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gikk. Han gikk ikke. Av samme grunner som TS oppgir. Jeg angrer likevel ikke på at jeg gikk siden jeg ikke kunne leve med én mann når jeg elsket en annen. 

Vi har ikke lenger kontakt annet enn en og annen sporadisk mail, og det føles helt meningsløst, men slik er det. Han elsker meg fortsatt. Og jeg elsker ham. Men jeg har akseptert at det ikke blir oss, og hvis han skulle velge å gå nå så er det nok for sent. 

Anonymkode: 88139...b5d

For sent på den måten at du ikke lenger vil ha ham? Du skriver jo at du elsker ham?

Anonymkode: 22385...88b

[eller]

Om du elsker en annen, så gå av respekt for personen som du en gang ga et løfte med lygekors på ryggen. Og vær for all del klar over at forelskelse ikke er kjærlighet. 

Du får mest igjen fra dem du gir mest til. Går energien til en annen enn den du er i forhold med, kan du ikke forvente at forholdet skal blomstre.

[AnonymBruker]

Har vært betatt, deretter forelsket, glad i, og kanskje til og med der at jeg nå elsker en annen.

Vi sitter i hver vår by, med hver vår familie, følelsene er gjensidige men det praktiske skiller oss totalt fra hverandre. Nå kan vi ses fire - fem ganger i året, så får vi se hva det gir....

Anonymkode: 0c920...759

[Snok1]

Vi var gift på hver vår kant i hver vår landsdel med barn. Det gikk fint så lenge forholdene. Vi var i fungerte bra. Vi hadde den andre i tankene, dempet følelsene og var glade for at vi uansett hadde møtt den ene og opplevd en ekte og sjelden kjærlighet. Slik hadde vi det i mange ur uten noe kontakt.

Da én av oss etter mange år sendte en prosaisk melding, ble dette første snøballen i et enormt snøskred av emosjonelt og praktisk drama.

Long story short: Ti år etterpå er vi lykkelige og omgitt av kjærlighet. Barn, foreldre og venner kjenner vår historie og alle anerkjenner vår kjærlighet og ønsker oss begge velkommen som par.

Men det var et par år der som ikke var så veldig enkle…..

[AnonymBruker]

Snok1 skrev (3 minutter siden):

Vi var gift på hver vår kant i hver vår landsdel med barn. Det gikk fint så lenge forholdene. Vi var i fungerte bra. Vi hadde den andre i tankene, dempet følelsene og var glade for at vi uansett hadde møtt den ene og opplevd en ekte og sjelden kjærlighet. Slik hadde vi det i mange ur uten noe kontakt.

Da én av oss etter mange år sendte en prosaisk melding, ble dette første snøballen i et enormt snøskred av emosjonelt og praktisk drama.

Long story short: Ti år etterpå er vi lykkelige og omgitt av kjærlighet. Barn, foreldre og venner kjenner vår historie og alle anerkjenner vår kjærlighet og ønsker oss begge velkommen som par.

Men det var et par år der som ikke var så veldig enkle…..

Likevel er du så sur på kg? Why?

Anonymkode: 8d94d...0ca

[AnonymBruker]

Er i en lignende situasjon. Fin familie, ser perfekt ut fra utsiden, men jeg elsker ikke mannen. Jeg elsker en annen, og jeg tror han elsker meg og, men han vil ikke blandes inn i mine, dine, ekser og helvete. Så da sitter vi på hver vår kant og venter til barna er store og flytter ut. Vi treffes for gode samtaler og intellektuelt påfyll et par, tre ganger i året. Det er disse møtene jeg lever for.

Anonymkode: 32dd1...11f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Er i en lignende situasjon. Fin familie, ser perfekt ut fra utsiden, men jeg elsker ikke mannen. Jeg elsker en annen, og jeg tror han elsker meg og, men han vil ikke blandes inn i mine, dine, ekser og helvete. Så da sitter vi på hver vår kant og venter til barna er store og flytter ut. Vi treffes for gode samtaler og intellektuelt påfyll et par, tre ganger i året. Det er disse møtene jeg lever for.

Anonymkode: 32dd1...11f

Smart å sitte der å glo og vente barna skal bli store👎🏻

Anonymkode: 20ea2...94b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Smart å sitte der å glo og vente barna skal bli store👎🏻

Anonymkode: 20ea2...94b

Jeg har ikke noe valg. Skal jeg gjøre livet til barna mine til et lite mareritt fordi jeg har forelsket meg i en annen en faren deres? Utrolig egoistisk isåfall.

Anonymkode: 32dd1...11f