Vi som som bor på bygda

[AnonymBruker]

Hei!

Er det flere her på KG som har valgt å bli værende på bygda eller har flyttet dit i voksen alder? 

Kanskje vi kan dele litt erfaringer. Føler ofte at distriksnorge er litt glemt og skal man ha noe gjort så må man ofte ordne det selv. 

Er i slutten av 20 årene og flyttet for noen år siden, tilbake til hjemstedet der jeg vokste opp. Foreldre og en del slektninger bor på samme sted. Det er litt over 1 times kjøring med bil til nærmeste by, og ser det ikke holdbart å pendle dit. Dermed går jeg glipp av mange jobbmuligheter. Har en bachelorutdanning men får ikke jobbet som det, da det er for langt å kjøre. Tjener like greit som hjelpepleier (er også utdannet det), i omsorgstjenesten her jeg bor. Og mye mindre utgifter til kjøring, bompenger osv hvis jeg skulle kjørt inn til byen hver dag. Ingen mulighet for tog eller buss som passer med normal arbeidstid.

Nylig blitt singel men sliter egentlig ikke med å finne noen å date men merker mange styrer unna når de får vite hvor jeg bor. Det jeg savner med å bo mer sentralt, er jobbmulighetene, butikker og kaféer og treningsstudio.

Men samtidig er det fordeler med at her får jeg en hel enebolig for 1,5 mill, turmuligheter, et samfunn der de fleste er med og bidrar, bra grunnskole og fritidstilbud for barn. Og familie som bor nært og føler en sterk tilknytning til dem og hjelper mine etterhvert gamle foreldre med diverse gjøremål. Føler et slags ansvar eller omsorg for dem..

Men skulle gjerne hatt en mer interessant jobb. Men når jeg er singel er det lite mulighet for å reise da jeg har hund og kanskje etterhvert hest og de kan ikke forlates mer enn 8 timer daglig. Så er litt fastlåst. Men det gir meg så mye glede at jeg ikke vil velge bort å ha dyr.

Er det andre her som har flyttet enten fra byen til bygda, eller motsatt. Angret du? Ble det bedre? 

Sliter litt med å slå meg til ro. Og ikke sikkert jeg finner en kjæreste som også vil slå seg ned her.

Anonymkode: 261c8...998

[AnonymBruker]

En hest kan forlates mer enn 8 timer.

Anonymkode: c9508...608

[AnonymBruker]

Flyttet tilbake til hjembygda etter 15 år i byen. Pendler en time til jobb, men hadde nesten en time i total reisevei i byen også med trikkebytte og et stykke å gå. Hører på lydbok og tar det som en rolig start på dagen. Har ikke spart penger på å flytte hit, noe som egentlig var hovedgrunnen til at jeg flyttet. Nå trenger jeg plutselig bil, og betale for snømåking og ved, pluss utgifter til transport tilbake til byen for å møte vennene mine, så flyttingen har jeg ikke spart noe på 😅 trives godt her i skogen da. Tar en sommer og høst til her, men så flytter jeg nok igjen. Tilbake til byen for å spare penger 😆

Anonymkode: 92769...fc4

[Live88]

Det aller beste valget jeg noen sinne har tatt var å flytte fra storbyen til bygden! Da var jeg nesten 27år, er 30 nå. Er kronisk syk og ute av arbeidslivet, så jobbmuligheter trenger jeg heldigvis ikke å tenke på! Bygden jeg bor i er dog litt sær når det kommer til innflytterne og det kan være vanskelig å komme inn i varmen hos «de ekte’ bygdefolkene... 

Nærmeste by er en liten time med buss unna, så det går helt fint. Vi har et kjøpesenter her med en del butikker, så utvalget er greit, selv om det kunne vært mye bedre da! Restauranter har vi et overflod av, spesielt pizzarier🙈

[AnonymBruker]

For meg høres det ut som bygda er det riktige for deg, ut ifra verdiene dine og det du forteller om hva som er viktig for deg. Jobb er for noen en livsstil, for andre et sted å skaffe penger til å gjøre det man har lyst til på fritiden. Du er så ung at du godt kunne tatt et år i byen bare for å prøve. Noen ganger blir det klarere for deg da at bygda er best. Andre ganger ser man at det er noe positivt med begge deler. Da må man veie opp fordeler og ulemper og se hvor man lander.

Jeg har alltid ønsket å bo et sted hvor ting skjer, men fant ut at bylivet medfører mye stress og støy som ikke er noe for meg. Pga jobb er jeg nå stuck i storbyen, fordi det finnes ikke jobber for meg på bygda. Det er ikke alltid så enkelt dette, men prøv gjerne bylivet en kort periode før du bestemmer deg.

Anonymkode: 4b2b0...c4e

[AnonymBruker]

7 timer siden, Live88 skrev:

Det aller beste valget jeg noen sinne har tatt var å flytte fra storbyen til bygden! Da var jeg nesten 27år, er 30 nå. Er kronisk syk og ute av arbeidslivet, så jobbmuligheter trenger jeg heldigvis ikke å tenke på! Bygden jeg bor i er dog litt sær når det kommer til innflytterne og det kan være vanskelig å komme inn i varmen hos «de ekte’ bygdefolkene... 

Nærmeste by er en liten time med buss unna, så det går helt fint. Vi har et kjøpesenter her med en del butikker, så utvalget er greit, selv om det kunne vært mye bedre da! Restauranter har vi et overflod av, spesielt pizzarier🙈

Er det ikke sånn det er i de fleste bygder? At de misliker folk "utenfra"? Det har jeg hørt mye om...bydetrollet og alt det der u tillegg til det ekstreme hatet de har mot "storbyen"🙄

 

Anonymkode: 6756c...8af

[Husholdning1]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det ikke sånn det er i de fleste bygder? At de misliker folk "utenfra"? Det har jeg hørt mye om...bydetrollet og alt det der u tillegg til det ekstreme hatet de har mot "storbyen"🙄

 

Anonymkode: 6756c...8af

Det er nok aller mest en myte. Men det er enkelte ganger innflyttere kommer og begynner å legge seg bort i ting, og det blir selvsagt dårlig likt på bygder der mange f.eks har et litt slakkere forhold til f.eks helligdagsfred.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Husholdning1 skrev:

Det er nok aller mest en myte. Men det er enkelte ganger innflyttere kommer og begynner å legge seg bort i ting, og det blir selvsagt dårlig likt på bygder der mange f.eks har et litt slakkere forhold til f.eks helligdagsfred.

Jaha? Det er ikke inntrykket jeg sitter med.. har slekt og venner som bor på forskjellige steder som innflyttere og de fleste har hatt litt "startvansker" med bygdefolket. De blir på en måte dømt hardt etter å ha bodd der kort tid. Klærne deres er feil og de er snobber fordi det er merkeklær, de er fra storbyen så da er de sikkert sånn og sånn osv...

Men ja, kan jo hende det er forskjellig fra sted til sted og at når man prøver å få kontakt med innbyggerne og bli kjent med folk så er det "å legge seg borti ting"....

Anonymkode: 6756c...8af

[AnonymBruker]

10 timer siden, Live88 skrev:

Det aller beste valget jeg noen sinne har tatt var å flytte fra storbyen til bygden! Da var jeg nesten 27år, er 30 nå. Er kronisk syk og ute av arbeidslivet, så jobbmuligheter trenger jeg heldigvis ikke å tenke på! Bygden jeg bor i er dog litt sær når det kommer til innflytterne og det kan være vanskelig å komme inn i varmen hos «de ekte’ bygdefolkene... 

Nærmeste by er en liten time med buss unna, så det går helt fint. Vi har et kjøpesenter her med en del butikker, så utvalget er greit, selv om det kunne vært mye bedre da! Restauranter har vi et overflod av, spesielt pizzarier🙈

Hæ, kjøpesenter og restauranter? Høres ikke akkurat ut som bygda, men et STORT tettsted! Jeg har vokst opp på et lite tettsted på bygda. Utvalget er en matbutikk, en bensinstasjon og en veikro, punktum.

Anonymkode: 09dcb...5e1

[Husholdning1]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jaha? Det er ikke inntrykket jeg sitter med.. har slekt og venner som bor på forskjellige steder som innflyttere og de fleste har hatt litt "startvansker" med bygdefolket. De blir på en måte dømt hardt etter å ha bodd der kort tid. Klærne deres er feil og de er snobber fordi det er merkeklær, de er fra storbyen så da er de sikkert sånn og sånn osv...

Men ja, kan jo hende det er forskjellig fra sted til sted og at når man prøver å få kontakt med innbyggerne og bli kjent med folk så er det "å legge seg borti ting"....

Anonymkode: 6756c...8af

Tror det er mer følelsen enn noe annet. Det er ikke akkurat slik at folk på bygda sitter å syr sine egne klær. 

[OppNedPåAlt]

Jeg flyttet til hjembygda etter endt studie. Har en sivilingeniørutdannelse med fordypning i oljerelaterte ting og fikk ikke jobb. Heldigvis fikk jeg et prosjekt i en bedrift i hjembygda, og etter hvert fast stilling.

Jeg var veldig lenge veldig rastløs. Jeg søkte på jobber i hele Norge, lengtet tilbake til studiebyen og alle vennene og miljøet der. Datet litt her hjemme, men følte alle bra mannfolka var tatt. Og i et desperat øyeblikk hadde jeg et 6 måneder langt forhold til en som var helt feil for meg. Har selv hund og treningsmiljøet i nærheten og de nærmeste småbyene(30 min og 45 min unna) er dårlig, så satt jeg liksom der, alene, i min første leilighet, med umulig hund og en jobb som er litt meh.

Jeg måtte gå litt i meg selv, tenke etter hva jeg egentlig vil og hva jeg egentlig kommer til å trives med. Og først og fremst måtte jeg bli fornøyd med meg selv, fordi selvfølelsen hadde VELDIG mye å si på rastløsheten og trivselen. Poenget er kanskje at jeg hadde nok hatt det like kjipt i byen.

Jeg tok tak i tingene, spurte sjefen om flere utfordringer, jeg hadde samtaletimer med fastlegen om min psykiske helse(som er god, men var litt i ubalanse), jeg utfordret meg selv med å dra på toppturkurs alene, seilferie i Nord-Norge alene, jeg tok hundeinstruktørutdannelse og begynte å holde kurs(men 1,5 t unna hjemplassen).

Plutselig kom et småbruk til salgs og jeg slo til på det. En stund tenkte jeg at jeg gav opp by-drømmen min, men det resulterte jo i å oppfylle småbruk-drømmen.

Og så sveipet jeg på Tinder, litt på måfå. En venninne ba meg se om eksen hennes var på Tinder, da måtte jeg ta ned alderen og opp med radiusen. Og fikk en match. Med drømmemannen faktisk. Han bodde i en by ca 1,5 t unna.  Aldri vært så forelsket før. Og når jeg, etter 1,5 med dating, sa at "jeg kommer nok til å være stuck her på bygda en stund" så sa han at så lenge han hadde fast jobb så spilte det ingen rolle hvor han bodde. Gjett om det var en lettelse.

Brikkene falt liksom på plass. Jeg venter på å flytte inn på småbruket, kjæresten har fått jobb i nærheten og blir flyttende hit snart, jeg begynner etter hvert å holde hundekurs i bygda og prøver å bygge opp et hundemiljø her, jeg trives i jobben og får utfordringer nok. Og jeg har det bra med meg selv.

Nå vet jeg ikke om det hjalp noe, men dette var min erfaring. Jeg forstår deg kjempegodt! Bare send en PM om du har lyst å prate mer om det  

[Live88]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hæ, kjøpesenter og restauranter? Høres ikke akkurat ut som bygda, men et STORT tettsted! Jeg har vokst opp på et lite tettsted på bygda. Utvalget er en matbutikk, en bensinstasjon og en veikro, punktum.

Anonymkode: 09dcb...5e1

Kommunen er definert som en bygd, men det bor en del folk her ja.

[AnonymBruker]

7 timer siden, Husholdning1 skrev:

Det er nok aller mest en myte. Men det er enkelte ganger innflyttere kommer og begynner å legge seg bort i ting, og det blir selvsagt dårlig likt på bygder der mange f.eks har et litt slakkere forhold til f.eks helligdagsfred.

Spot on!

Når det kommer byfolk flyttende å legger nesa si oppi driften av ungdomslaget, fotball, ski, og grendahuset. Klager over møkkaspreing på våren og forhøsting på sommeren. Legger seg oppi jakta, og skal innføre Catch&Release og utleie i elva....skjønner ikke at på bygda er det dugnad og foreldre som stiller opp som trenere, skal ruinere idrettslagets økonomi og leie trenere til alt....

De forstår ikke livet på bygda. Leier de brøyting så er det klaging fordi de ikke skjønner at dette er bi inntekt og at fjøsstellet må unna først. Så står de fast i Toyota yarisene eller teslaene sine og klager mens vi kjører pickup fordi vi vet vi ikke kan forvente sommerveier hele vinteren til alle døgnets tider.

De flyttet fra en gjennomregulert inneklemt tilværelse i byen og begynner å påtvinge oss som lever fritt og harmonisk på landet sitt fordervede tankegods. Ikke rart de ikke får særlig innpass. 

Dette gjelder selvsagt ikke alle, men absolutt en god del.

......og ennå har jeg ikke snakket om ulven

Anonymkode: dc60a...768

[AnonymBruker]

15 timer siden, Live88 skrev:

Det aller beste valget jeg noen sinne har tatt var å flytte fra storbyen til bygden! Da var jeg nesten 27år, er 30 nå. Er kronisk syk og ute av arbeidslivet, så jobbmuligheter trenger jeg heldigvis ikke å tenke på! Bygden jeg bor i er dog litt sær når det kommer til innflytterne og det kan være vanskelig å komme inn i varmen hos «de ekte’ bygdefolkene... 

Nærmeste by er en liten time med buss unna, så det går helt fint. Vi har et kjøpesenter her med en del butikker, så utvalget er greit, selv om det kunne vært mye bedre da! Restauranter har vi et overflod av, spesielt pizzarier🙈

Bø? 

Anonymkode: f6bb0...a49

[Myrsnipa]

Jeg bor i ei øde bygd, og har flyttet hit fra en by. Det er 3-4 timer til nærmeste by nå. For meg er det bare helt naturlig å bo i en bygd fordi jeg er en lands person og ikke en by person. Har visst det siden jeg var barn.
For meg er fordelene større på bygda enn i by, fordi natur, stillhet og frihet er veldig viktig for meg.  Ja jeg kjenner på savnet av valgmuligheter og nærhet til butikker og slikt, men har man den rette innstillingen og kan planlagge litt, så er det uproblematisk.  Det blir nå mye mer stas og moro å reise inn til byen og shoppe og gjøre by-ting. Men det holder med noen dager, så vil man bare tilbake til stillheten igjen.

Jeg tror at man enten er bymenneske eller landsmenneske. Og man kjenner det i seg. Og føler man seg litt imellom, så finnes det steder som også er midt i mellom. En liten småby feks.

Jeg har ikke barn, så det gjør det jo lettere å bo slik. Med barn får man andre utfordringer.  Også det at vi ikke har nærhet til sykehus, brann og politi gjør at man må liksom klare seg selv. Ikke alle som takler den tanken.

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det ikke sånn det er i de fleste bygder? At de misliker folk "utenfra"? Det har jeg hørt mye om...bydetrollet og alt det der u tillegg til det ekstreme hatet de har mot "storbyen"🙄

 

Anonymkode: 6756c...8af

Mente du bygdetrollet? Det er ikke verre enn bydelstrollet:-)

Anonymkode: c9508...608

[Live88]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bø? 

Anonymkode: f6bb0...a49

Nei.

[AnonymBruker]

Jeg flyttet fra by til liten bygd,har bodd her i tjue år,min mann er herfra. Trives ganske godt,fine folk,men begynner å savne by /tettsted. Men det kan også være pga jeg begynner å tenke på skilsmisse 

Anonymkode: 202a5...8b3

[AnonymBruker]

Takk for innspill alle sammen! Hjelper på å vite at andre også har vært en del i tvil og føler at boplass er ganske så viktig.

Og det var bra å lese om dere som var i tvil men etterhvert fant ut at det beste var å bo på bygda likevel. Og attpåtil fant en som ville bo der sammen med dere. Er kanskje det jeg frykter mest pluss å bli værende i en jobb som går ut på det samme hver dag. Men kanskje jeg kan spørre sjefen om det er nye utfordringer jeg kan få. 

Glemte å skrive at jeg har bodd 2 år i Oslo og i en annen storby. Helt ok. Men følte alltid at jeg måtte ta hensyn til naboer, kunne ikke slenge bilen fra meg hvor jeg ville eller ha besøk uten at det ble trøbbel med gjesteparkeringen.. 

Jeg får prøve å ta tiden til hjelp og følge litt med på jobbmarkedet. Det lille som fins i 6 mils omkrets. Vurdert å ta nettstudie i f.eks. organisasjon og ledelse men her er per tiden ingen ledige jobber. Eller farmasøyt eller noe innenfor oljesektor. Men ingen slike jobber her og offshoreturnus går ikke så lenge jeg har hund og bor alene.

Ts.

Anonymkode: 261c8...998

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det ikke sånn det er i de fleste bygder? At de misliker folk "utenfra"? Det har jeg hørt mye om...bydetrollet og alt det der u tillegg til det ekstreme hatet de har mot "storbyen"🙄

 

Anonymkode: 6756c...8af

Nåja, tror vel det er mye fordommer begge veger. Det finnes nok endel bygdefolk som er litt «sære» og misliker innflyttere, og det finnes også innflyttere som ser på alle som bor der som bondetamper og treginger 😅

Bygda mi er ikke av de aller minste, men jeg er innflytter. Har i all hovedsak blitt tatt veldig godt imot. Det er jo vanskelig å finne seg til rette på en ny plass, men folk har vært hyggelige og imøtekommende. Har ikke følt at noen har vært kjipe fordi jeg var innflytter... Så tror det er både og. 

«Bygdedyret» eller «Bygdetrollet» finnes såklart, men det er på både godt og vondt. På en liten plass vet folk mye om deg, og det kan så klart være kjipt noen ganger. Men de små forholdene kan også være fint - jeg har også opplevd utrolig mye varme, hjelp og omtanke. Ikke fordi folk er snillere eller slemmere på bygda, men fordi de små forholdene gjør det lettere mulig - både å stikke innom noen du vet sliter med noen for å gi en hjelpende hånd, og å sladre om ting. 

Jeg tror egentlig ikke det er så mye mer hat mot storbyen på bygda enn det er hat mot bygda i storbyen. Som sagt, fordommer begge veger. Jeg synes rett som det er at jeg hører «byfolk» klage over bygdefolk - at de er litt enkle, at de er harry, at de ikke liker folk som er annerledes osv. Også hører jeg bygdefolk klage på byfolk og - de er snobbete, forstår seg ikke på praktisk arbeid osv osv. Skulle ønske vi kunne være litt rausere alle sammen ☺️

Anonymkode: e5a5b...5d7