brent

[Laila]

kk

[Gjest Anonymous]

(kan egentlig ikke svare, fordi jeg ikke vet jeg heller. Vet ikke om jeg noengang klarer å stole på noen igjen. Jeg kan godt få følelser for nye gutter, og VILLE gå inn i et forhold igjen, og gleder meg til det skjer. Men jeg er redd for at jeg vil bli en sjalu og mistenksom bitch av en partner, og derfor er det nok best å satse på at tida hjelper til med å slette vonde minner... slik at jeg kan bli en sterk og stabil kjæreste en gang langt inn i framtiden! )

[Lovvi]

akkurat sånn har nok jeg det også......Er så full av mistro. Jeg tror man må bruke tid på å legge fortiden bak seg. Gjøre seg ferdig med vonde tanker og hendelser. Etterhvert som tiden går, vil du merke at vonde minner blekner og man er istand til å tenke framover. Bruk tiden til å gjøre deg klar til å kunne gå inn i et forhold med blanke ark. Fyll tiden med gode minner og hendelser og legg fortiden død.........

Jeg lever enda i håpet at jeg en vakker dag vil finne den "rette"...

[Gjest Anonymous]

Kan hjelpe å prate ut med noen (eller her) og prøve å sette ord på følelsene og det som er vanskelig.

Jeg synes det var litt "ullent" det du skrev, så det er ikke lett å si noe konkret. Kanskje du kunne skrive litt mer om ditt forhold og beskrive litt mer hva du mener med brent?

[Laila]

Jeg kan ikke gå i detaljer

[Gjest Anonymous]

Jeg har hatt tre lange samboerforhold bak meg (lengste i 9 år) - (pluss et passe langt "ikke-samboerforhold").

Nå gidder jeg ikke flere forhold - dvs stifte felles bo. Min erfaring er at det skjærer seg, (gjerne alt fra den dagen man får samme adresse), og jeg orker ikke enda et opprivende brudd.

Så jeg "tør" ikke (om jeg skulle møte en jeg falt for - uten at jeg i dag kan påstå at jeg ikke vil våge en gang inn i framtida, men jeg tviler sterkt på om jeg orker si fra meg egen bopel osv - eller la noen flytte fast inn hos meg...)

Vil ikke skyve over skylda på mine ekser for at forholdene endte (jeg gikk alle gangene, men det er jo "typisk" og ligger i tida, at kvinnene går...). Det er ingen som har direkte "skylda", man bare fungerer ikke sammen... (jeg orker heller ikke gå i detalj)

Det anbefales visst å ta ett år eller tre for seg selv, og tenke på seg selv - først og fremst - være litt superego, etter ett brudd.

Om du har hatt kontakt med en "psykopat", bør du kanskje oppsøke psykolog (eller en du kan snakke med), for å bearbeide det som har skjedd. Som "offer" hadde du selv en rolle, og kan lett falle i samme fella igjen.

Les boka til Alv A. Dahl; Sjarmør og Tyrann.

vega

[Laila]

Ja,han grenser ihvertfall til en slik.

Du har nok rett i at det er lurt å ta seg fri fra forhold etter et brudd.Slik tenker jeg også.

Jeg skal være storfornøy med å ikke ha følelser for en.Bare leve litt for meg selv.

Men samtidig så savner jeg jo det fine et forhold kan ha da.Så der har du den igjen.

På en annen side,så vet jeg ikke lenger hva et normalt forhold er.Jeg har fått et litt forvrengt syn på det.

Akkurat i skrivende stund,så er jeg lettet over at jeg bruddet.Men det kan fort snu til usikkerhet og selvbebreidelser,når jeg hører ordene hans oppi hodet mitt.

Der var jeg heldigere enn deg,vi var ikke samboere.Så jeg kunne gå trygt hjem til mitt etter bruddet.En stor fordel.

Men du har rett.Et par år for seg selv å finne roen på,gjør nok susen.

Det med å falle for samme fella,er helt riktig.Jeg er oppvokst med en psykopat.Og fant meg en like.Jeg bebreidet i flere år for at min mor ikke tok oss vekk.Så ender det opp med at jeg gjør samme feilen og falle for en.Sprøtt.

Kommer nok ikke til å stole på min egen dømmekraft lenger nei,det er sikkert og visst.

Og hvorfor skynde seg med å finne ny,ikke sant?

Jeg tror egentlig at når tiden er der,så er den der.Litt skjebnebestemt tror jeg.

[Gjest Anonymous]

Jeg vil være forsiktig med å kalle noen av mine ekser for psykopater... alle har jo trekk, i større eller mindre grad og det er lett å fokusere på den andres feil, og "dømme" (for å framstå feilfri selv?).

Og man har alltid valget; å gå...

Var det vold med i bildet, så vær obs; en "psykopat" gir deg "aldri" en blåveis, men slår under "beltestedet", der det ikke synes. Dvs han mister ikke kontrollen og klapper til deg i ansiktet, men andre steder - der klær kan skjule skaden.

Jeg vet at jeg aldri kan forestille meg selv sammen med en A4-mann, (vet ikke hva det er omtrent, prøvde noen uker for snart tjue år siden, men det var "kjedelig"...) - så jeg forventer vel at en mann skal være ... ??? jeg aner rett og slett ikke. Kanskje han ikke finnes...

Men det er slitsomt å streve i et parforhold (jeg var en del av "slitasjen" selv). Kommunikasjonsvikt osv.

Det kan være slitsomt å være singel også, men på en helt annen, og roligere måte.

Jeg har hatt opphold mellom mine forhold, det lengste oppholdet var i 3 år, men da var jeg bundet opp som småbarnsmor, så jeg kaller ikke det den store friheta.

Finner du deg en du får følelser for, så ta deg god tid, og bli kjent med mannen - og hold fast på at du er singel, selv om du blir følelsesmessig involvert (prøv å hold avstand).

Det er ingenting som haster, uansett, og det er tusenvis av menn man kan falle for her i verden... uten at det betyr noe mer enn at man er betatt.

Har diskutert dette temaet med en venninne av meg.

Gjør det du har behov for, annet kommer tidsnok.

vega

[Laila]

Ja,jeg er enig med deg i det.Man skal være forsiktig med å kalle folk psykopater.

Men akkurat han jeg er oppvokst med er det.Og den typen jeg hadde var veldig lik på mange måte,men ikke til å direkte kalles psykopat.Når det gjelder egne feil,så er jeg fullt ut klar over dem.Jeg jobbet med dem,for å bli bedre.Ingen er så klart feilfri.

Jeg kan nok heller ikke ha en A4 mann,jeg trekkes mot de andre.Og da er det klart at man kan treffe på litt av hvert forskjellig.

Jeg kommer nok til å ta meg god tid neste gang ja.Avstand.

Dette er egentlig min første gang jeg er ordentlig singel.Så dette vil jeg nok vokse på.

Jeg gleder meg til jeg er over dette bruddet og kan gå videre.Alene og bli sterkere.