Følelse av å være voksen når man ikke har barn?

[AnonymBruker]

Dere som ikke har barn: føler dere dere voksen? At dere føler dere i takt med alderen deres, om man kan si det sånn? Vil gjerne høre hvorfor/hvorfor ikke dere føler dere voksne (f.eks at du føler deg som "35 år" og antatt voksen.)

Dere som har barn: føler dere dere voksen? Når skjedde overgangen til dere følte dere voksne? Var det i forbindelse med barnas fødsel?

Grunnen til at jeg spør er at jeg i et 40-årslag kom i en diskusjon om at man ikke føler seg "40 år" og at denne personen ikke har barn, eller en typisk familielivsstil. Det ble veldig stille rundt bordet og jeg lurer på hvorfor. Det kan selvfølgelig ha noe med akkurat denne personen å gjøre, men samtlige rundt bordet hadde barn, så jeg lurer på om de andre oppfattet denne personen som "ikke voksen/40" pga barnløshet. Ingen andre kommenterte at de følte seg "voksen/sin egen alder" og temaet døde ut. Hva tenker dere? Kan de andre ha blitt fornærmet, eller tenkt at de selv er utdaterte?

 

Anonymkode: 36ddf...82d

[Gjest O.G.]

Ja, jeg "føler" meg voksen.

[Gent82]

Njaaaa.... Litt blanding

[AnonymBruker]

Jeg har 2 barn, er 36 år, føler meg ikke «voksen». Av og til får jeg litt sjokk når d går opp for meg at jeg faktisk er like voksen som andre voksne😂

Anonymkode: 6a0e8...424

[Gjest GulSol]

25, 1 barn - langt i fra voksen 🤪😱

[AnonymBruker]

Er jo forskjell på å ikke føle seg voksen og å ikke føle at man er 40 år da.

Anonymkode: 030dc...889

[Gjest AthenaRavenLuna]

Ehhhh....så det å ha barn er et tegn på at man er voksen....hva med de som får barn som 15-16 åringer da? 

Og ja jeg føler meg voksen selv om jeg ikke har barn.

[Oline12]

Da jeg fikk barn følte jeg at voksenlivet kom rett i fleisen på meg ihvertfall. Men hva er voksen? En alder eller en sinnstemning? Isåfall hva slags? Jeg kan også føle meg voksen når jeg ikke forstår hva "ungdommen driver med"

[Gjest Fnugg]

Jeg er 37 år med barn, lever et typisk voksent A4-liv, føler meg ikke ordentlig voksen eller snart 40 før jeg skjønner st omgivelsene behandler meg sånn, skjønner ikke hva «ungdommen snakker om», og merker at jeg jo er på en litt annen planet enn de nyutdanna. 

Merker det spesielt når nyutdanna spør om CV’ en og jeg plutselig begynner å telle antall år etter endt mastergrad - og jeg plutselig kan si at jeg studerte i en tid hvor vekttall fortsatt eksisterte og kvalitetsreformen ikke var igang - og at jeg var voksen før sosiale medier kom.  Og når noen bare «HÆ, du ser ikke 37 ut!». (Jeg ser absolutt 37 ut, det er nok mer forestillingen om folk nærmere 40 som varierer stort :P )

Hva vennene dine tenkte aner jeg dog ikke. Men 1 uten barn - sammen med utelukkende familiefolk og tematikk som berører «når er man slik og sånn i henhold til barn/jobb» er jo sjeldent populært, da. For noen egentlig. 

[AnonymBruker]

Leste et sted at det er en allmennmenneskelig greie som slår inn hos de fleste når de når en viss alder (35?) — at de føler seg yngre enn sin alder. 

Anonymkode: 4582b...656

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har 2 barn, er 36 år, føler meg ikke «voksen». Av og til får jeg litt sjokk når d går opp for meg at jeg faktisk er like voksen som andre voksne😂

Anonymkode: 6a0e8...424

Kjenner meg igjen i sjokket! 😂

Anonymkode: 36ddf...82d

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er jo forskjell på å ikke føle seg voksen og å ikke føle at man er 40 år da.

Anonymkode: 030dc...889

Hva tenker du kan være grunnen til at ingen svarte på det å føle seg 40 år da? 

Anonymkode: 36ddf...82d

[AnonymBruker]

53 minutter siden, Catalina Culès skrev:

Ehhhh....så det å ha barn er et tegn på at man er voksen....hva med de som får barn som 15-16 åringer da? 

Og ja jeg føler meg voksen selv om jeg ikke har barn.

Jeg spør 🙂 Det betyr ikke at jeg har svaret. Men jeg har hørt flere ganger at mange føler voksenlivet kom rett i fleisen sammen med barnet. (Se også i tråden.)

Anonymkode: 36ddf...82d

[TeamWP]

Jeg føler meg absolutt ikke voksen. Har veldig snart 2 barn og er 35 år🤭

Ringer fremdeles mamma og ber om råd hele tiden,på foreldremøter på skolen kan jeg få en sånn "eh...hva gjør JEG her.." følelse...på tide å venne seg til det når ungen snart er ferdig med barneskolen men🙄 så rart med det.

[AnonymBruker]

Jeg er 38 år, ingen barn. Føler meg jevnt over voksen, men får jo av og til sjokk av typen "wow! det var voksent av meg!".

Anonymkode: 72c42...4f3

[AnonymBruker]

53 minutter siden, Oline12 skrev:

Da jeg fikk barn følte jeg at voksenlivet kom rett i fleisen på meg ihvertfall. Men hva er voksen? En alder eller en sinnstemning? Isåfall hva slags? Jeg kan også føle meg voksen når jeg ikke forstår hva "ungdommen driver med"

Ja, hva er voksen... 😊 Kanskje en forventning om at man skal være noe eller inneha en erfaring/kunnskap/visdom i en gitt alder? At man skal kunne "oppføre seg", ta ansvar, ha et familieliv? Ikke leve egosentrisk og fra dag til dag? Jeg vet ikke.. 

 

Anonymkode: 36ddf...82d

[Gjest Tamsi]

Jeg føler meg voksen helt til jeg skal undersøke skattemeldingen og lignende, og innser at jeg ikke kan noe som helst om slike ting. 

[annebanane]

På mange måter har jeg følt meg voksen lenge, men på andre områder føler jeg meg liten når jeg ringer til mamma for å forhøre meg litt ekstra om saker jeg er usikker på  Går for det beste av begge verdener. 

[AnonymBruker]

55 minutter siden, Fnugg skrev:

Jeg er 37 år med barn, lever et typisk voksent A4-liv, føler meg ikke ordentlig voksen eller snart 40 før jeg skjønner st omgivelsene behandler meg sånn, skjønner ikke hva «ungdommen snakker om», og merker at jeg jo er på en litt annen planet enn de nyutdanna. 

Merker det spesielt når nyutdanna spør om CV’ en og jeg plutselig begynner å telle antall år etter endt mastergrad - og jeg plutselig kan si at jeg studerte i en tid hvor vekttall fortsatt eksisterte og kvalitetsreformen ikke var igang - og at jeg var voksen før sosiale medier kom.  Og når noen bare «HÆ, du ser ikke 37 ut!». (Jeg ser absolutt 37 ut, det er nok mer forestillingen om folk nærmere 40 som varierer stort )

Hva vennene dine tenkte aner jeg dog ikke. Men 1 uten barn - sammen med utelukkende familiefolk og tematikk som berører «når er man slik og sånn i henhold til barn/jobb» er jo sjeldent populært, da. For noen egentlig. 

Skjønner hva du mener. Omgivelsene har en forventning, og man innser at studentlivet ikke var i går. 

Jeg tror spørsmålet i denne sammenhengen var mer en undring over "jeg er 40, hva skjedde?". Så kom det frem at flere følte seg 40 og vedkommende lurte på hvorfor de følte deg 40 og ikke hun selv. Kanskje det egentlig handlet om forventing til hva en 40-åring "er" og når man føler man har kommet dit? 

Anonymkode: 36ddf...82d

[Ananas.]

Har ikke barn, men omgås tenåringer flere ganger i uka i jobben min, det hjelper på «voksenfølelsen» å se hvor langt unna hverandre vi er i tankesett og prioriteringer.