Har "familie" ingen verdi lengre?

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg må si at det nå virkelig begynner å bli både trist og tragisk. Og hvordan er dette mulig? Eller rettere sagt hvorfor skjer dette? Grunnen til at jeg skriver og spør er egentlig mht barna.

Overalt rundt meg ser jeg småbarnsforeldre som skilles, jeg hører ordet stedatter, stesøn, bonusbarn oftere en sønn og datter. hva er det med folk for tiden? hvorfor er det så mange familier som går til helvette og folk skilles i hytt og pine? Jeg har undret på dette i en periode nå, og eneste jeg klarer å konkludere med at folk har mistet "moralverdien" sin, betydningen av kjernefamilie har tydligvis mistet sin betydning. Folk er rett og slett egoistiske og tenker førs tog frems tpå seg selv fremfor sin familie, sine barn...

Anonymkode: 6e572...368

[AnonymBruker]

Javel. Lever du selv i en kjernefamilie til døden skiller dere ad? Det gjør jeg (håper jeg). Og familie betyr alt. Det er også mitt inntrykk av at det gjør for andre. Noen få skiller seg, det er ikke flertallet, og ikke alle de etablerer seg på nytt heller. Og mitt inntrykk er ikke at de som skiller seg gjør det fordi de ikke bryr seg om familien, barna og har mistet sin moral, sånn generelt. Hvorfor bry seg så mye om andre? Lev ditt liv slik du ønsker det, og la andre leve sitt.

Anonymkode: cf4e2...761

[Gjest Dævendøtte]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Noen få skiller seg, det er ikke flertallet

Det er helt riktig, 40 % skiller seg. Det blir også færre og færre som skiller seg, for 30 år siden så var det flere.

Men "noen få" er ikke helt riktig når det er 40 % vil jeg påstå.

Men færre og færre velger også å gifte seg. 

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Dævendøtte skrev:

Det er helt riktig, 40 % skiller seg. Det blir også færre og færre som skiller seg, for 30 år siden så var det flere.

Men "noen få" er ikke helt riktig når det er 40 % vil jeg påstå.

Men færre og færre velger også å gifte seg. 

 

Enig, man må se de dalende skilsmisse-tallene i sammenheng med at færre og færre gifter seg  

Anonymkode: 35e0e...c74

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Javel. Lever du selv i en kjernefamilie til døden skiller dere ad? Det gjør jeg (håper jeg). Og familie betyr alt. Det er også mitt inntrykk av at det gjør for andre. Noen få skiller seg, det er ikke flertallet, og ikke alle de etablerer seg på nytt heller. Og mitt inntrykk er ikke at de som skiller seg gjør det fordi de ikke bryr seg om familien, barna og har mistet sin moral, sånn generelt. Hvorfor bry seg så mye om andre? Lev ditt liv slik du ønsker det, og la andre leve sitt.

Anonymkode: cf4e2...761

Jeg leve ri en kjernefamilie ja... og det vil jeg gjøre livet ut  

Jeg bryr meg ikke om andre, men jeg tenker på barna! Sånn.. fornøyd?

Anonymkode: 6e572...368

[Gjest Anonymus Notarius]

Stebarn og steforeldre er jo også familie.

Hvis du tror at alle levde i kjernefamilier frem til 1970 tar du altså veldig feil. Folk har alltid drevet og fått barn med flere, giftet seg flere ganger, fått barn uten å være gift osv. Det er bare blitt mer aksept for det, heldigvis.

Tenk hvis du opplever skilsmisse en dag? Fallet fra den høye hesten du sitter på må gjøre vondt,  i så fall.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg leve ri en kjernefamilie ja... og det vil jeg gjøre livet ut  

Jeg bryr meg ikke om andre, men jeg tenker på barna! Sånn.. fornøyd?

Anonymkode: 6e572...368

det er fint og da håper jeg også at barna dine ikke opplever en voldelig far eller en alkoholisert far eller en familie der mor og far krangler støtt eller som hater hverandre eller andre ting.

det er mange forskjellige grunner til at man skiller seg... og ofte har ikke barna godt av kjernefamilien som du er så glad i. 

Anonymkode: ffe7f...4a0

[AnonymBruker]

Familien betyr ALT for meg. Likevel er jeg skilt. Hvor gammel er du? Har du noen livserfaring? Verden er ikke så svart-hvit. Hadde jeg levd på 50-tallet måtte jeg nok levd videre med en mann som gikk ut med andre damer, brukte opp alle pengene sine på tull, og bare var sur hjemme. Hvorfor giftet jeg meg med en slik tulling? Det var en annen jeg giftet meg med. Han forandret seg totalt etter noen år. Det må to til for tango. Kan jo lure på om familien betydde noe for han. 

Anonymkode: ea174...029

[Daniel123]

2 minutter siden, Anonymus Notarius skrev:

Stebarn og steforeldre er jo også familie.

Hvis du tror at alle levde i kjernefamilier frem til 1970 tar du altså veldig feil. Folk har alltid drevet og fått barn med flere, giftet seg flere ganger, fått barn uten å være gift osv. Det er bare blitt mer aksept for det, heldigvis.

Tenk hvis du opplever skilsmisse en dag? Fallet fra den høye hesten du sitter på må gjøre vondt,  i så fall.

Ikke alle, men de aller fleste levde i kjernefamilier fram til 1970-tallet. Det var først etter 1960-tallet at skilsmissetallene begynte å stige betraktelig (jf. SSB). Forøvrig er dine andre opplysninger sånn sett riktige: I det gamle norske bondesamfunnet var det ikke uvanlig å gifte seg flere ganger, og få barn med flere.  Men man giftet seg på nytt igjen når den ene ektefellen døde. Skilsmisser var ekstremt sjeldne på 1800-tallet. Det var også slik at man måtte gifte seg på nytt igjen når ektefellen døde, da kvinnen behøvde en mann som kunne gjøre det hardeste arbeidet på garden, mens mannen behøvde en kvinne som kunne oppdra barna, jobbe i fjøset, etc. Ekteskapet var en nødvendighet i bondesamfunnet. 

 

[Arkana]

Heldigvis har de fleste her i verden utviklet seg videre fra 50-tallets holdninger og har forstått at det er bedre for både foreldre og barn at man ikke lever ulykkelig i et dårlig forhold. Barn vil ha foreldre som er glade og har det bra, ikke at foreldrene bor sammen for enhver pris. Det er i grunnen ganske merkelig at du sier du tenker på barna, det gjør du på ingen måte når mener at kjernefamiliens fasade er viktigere for deg enn hvordan barna dine har det. Heldigvis regner jeg med det er et trolleinnlegg ute etter å provosere.  

Endret 10. januar 2019 av Arkana

[Daniel123]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei,

Jeg må si at det nå virkelig begynner å bli både trist og tragisk. Og hvordan er dette mulig? Eller rettere sagt hvorfor skjer dette? Grunnen til at jeg skriver og spør er egentlig mht barna.

Overalt rundt meg ser jeg småbarnsforeldre som skilles, jeg hører ordet stedatter, stesøn, bonusbarn oftere en sønn og datter. hva er det med folk for tiden? hvorfor er det så mange familier som går til helvette og folk skilles i hytt og pine? Jeg har undret på dette i en periode nå, og eneste jeg klarer å konkludere med at folk har mistet "moralverdien" sin, betydningen av kjernefamilie har tydligvis mistet sin betydning. Folk er rett og slett egoistiske og tenker førs tog frems tpå seg selv fremfor sin familie, sine barn...

Anonymkode: 6e572...368

Det finnes ikke en enkel grunn, men mange faktorer bak denne utviklingen. Blant annet økt fokus på individet og individualismen i vesten; kvinnekamp- og kvinnefrigjøring fra 1970-tallet; ekstrem velstandsøkning; velferdsstaten, globalisering og markedskapitalisme; sosiale medier og amerikanisering i form av fokus på amerikanske filmer og serier; - og osv. osv. 

Normativt mener jeg denne utviklingen er bra, på sett og vis. Det fantes mange dårlige ekteskap før i tiden (alkoholiserte og voldelige menn), og kvinner hadde ikke et reellt valg til å bryte fra ekteskapet. Økt individualisme medfører også mer individuell frihet - og det er vel og bra, mener jeg. 

Endret 10. januar 2019 av Daniel123

[TrekStar]

En trend jeg opplever, er at flere og flere fedre har asperger syndrom. Enten diagnosert eller udiagnosert. Jeg kjenner to familier, hvor begge fedrene har asperger, og begge familiene er oppløst. Dvs fedrene oppfører seg ikke som en A4 far, fordi dem ikke tar noe ansvar eller involverer seg i familietlivet. Fedrene er som fremmede for ungene. Det hele er surrealistisk.

Kvinner må bli mer nøye med hvilke kvaliteter dem ser i hos menn, og unngå typer som ikke er en familietype. Noen er bare født for å bo alene, og til ikke å ta seg av unger og familie. Unngå slike for deres egen del, og for ungenes del.

Dette er ikke ment å sverte aspergere, men jeg nevner bare særegentheter hos enkelte, som ikke er gode egenskaper i en far. Mange aspergere er da gode fedre, men noen har sikkert hatt en annen oppvekst, som har gjort dem uegnet til å være far.

Selv Albert Eistein hadde særegenheter, og som gjorde familieliv vanskelig. Kona hans fikk et vanskelig liv med han. Eistein er sagt å ha asperger. Noen kaller til og med aspergers, for autistisk psykopati. Men ikke alle er slik.

Endret 10. januar 2019 av TrekStar

[BlackCloud]

Vi lever i et samfunn der ekstremt mange ikke verdsetter eller ønsker familieliv. De vil heller ut å feste og drikke, ligge med fremmede og våkne opp bakfull. De vil heller dra på ferie med kompiser eller venninner og verdsetter materialisme og status foran alt annet. Det gjelder å finne noen med gode verdier som ønsker å ha både ektefelle og barn, og ønsker å jobbe for det. 

Mange føler faktisk at de går glipp av livet mens de er stuck i en hverdag med jobb, ektefelle og småbarn. Men er flere jeg kjenner som har sagt at disse dagene er/var de beste dagene i livet deres. Selv om jeg er ung ville jeg aldri gått for en mann som jeg ikke kan se for meg som en fantastisk far og ektefelle. 

[AnonymBruker]

12 minutter siden, TrekStar said:

En trend jeg opplever, er at flere og flere fedre har asperger syndrom. Enten diagnosert eller udiagnosert. Jeg kjenner to familier, hvor begge fedrene har asperger, og begge familiene er oppløst. Dvs fedrene oppfører seg ikke som en A4 far, fordi dem ikke tar noe ansvar eller involverer seg i familietlivet. Fedrene er som fremmede for ungene. Det hele er surrealistisk.

Kvinner må bli mer nøye med hvilke kvaliteter dem ser i hos menn, og unngå typer som ikke er en familietype. Noen er bare født for å bo alene, og til ikke å ta seg av unger og familie. Unngå slike for deres egen del, og for ungenes del.

Dette er ikke ment å sverte aspergere, men jeg nevner bare særegentheter hos enkelte, som ikke er gode egenskaper i en far. Mange aspergere er da gode fedre, men noen har sikkert hatt en annen oppvekst, som har gjort dem uegnet til å være far.

Selv Albert Eistein hadde særegenheter, og som gjorde familieliv vanskelig. Kona hans fikk et vanskelig liv med han. Eistein er sagt å ha asperger. Noen kaller til og med aspergers, for autistisk psykopati. Men ikke alle er slik.

Ut fra hva jeg kan finne så er det alt fra 6 av 10 000 til 12 av 1000 som har aspergers syndrom. Uansett hvilken av delene som stemmer er det for lite til å gjøre noen nevneverdig forskjell på skilsmissestatistikken...

Anonymkode: 3babb...2dd

[AnonymBruker]

7 minutter siden, BlackCloud skrev:

Vi lever i et samfunn der ekstremt mange ikke verdsetter eller ønsker familieliv. De vil heller ut å feste og drikke, ligge med fremmede og våkne opp bakfull. De vil heller dra på ferie med kompiser eller venninner og verdsetter materialisme og status foran alt annet. Det gjelder å finne noen med gode verdier som ønsker å ha både ektefelle og barn, og ønsker å jobbe for det. 

Mange føler faktisk at de går glipp av livet mens de er stuck i en hverdag med jobb, ektefelle og småbarn. Men er flere jeg kjenner som har sagt at disse dagene er/var de beste dagene i livet deres. Selv om jeg er ung ville jeg aldri gått for en mann som jeg ikke kan se for meg som en fantastisk far og ektefelle. 

Hva kan jeg si! Rette ord på rett plass! Bra beskrevet! Det er dette jeg selv mener og ser rundt meg.

Anonymkode: 6e572...368

[Tatja]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei,

Jeg må si at det nå virkelig begynner å bli både trist og tragisk. Og hvordan er dette mulig? Eller rettere sagt hvorfor skjer dette? Grunnen til at jeg skriver og spør er egentlig mht barna.

Overalt rundt meg ser jeg småbarnsforeldre som skilles, jeg hører ordet stedatter, stesøn, bonusbarn oftere en sønn og datter. hva er det med folk for tiden? hvorfor er det så mange familier som går til helvette og folk skilles i hytt og pine? Jeg har undret på dette i en periode nå, og eneste jeg klarer å konkludere med at folk har mistet "moralverdien" sin, betydningen av kjernefamilie har tydligvis mistet sin betydning. Folk er rett og slett egoistiske og tenker førs tog frems tpå seg selv fremfor sin familie, sine barn...

Anonymkode: 6e572...368

Neida, folk flest ønsker å holde familien sammen, ikke minst for barnas skyld. Men jeg tror dessverre at vi er for økonomisk uavhengig av hverandre, slik det er generelt i dette landet. Dermed kan egoismen råde. Enhver (tror han) klarer seg så godt alene, dermed forsvinner samholdet. Vi forstår ikke før det er for sent.

[AnonymBruker]

21 minutter siden, TrekStar skrev:

En trend jeg opplever, er at flere og flere fedre har asperger syndrom. Enten diagnosert eller udiagnosert. Jeg kjenner to familier, hvor begge fedrene har asperger, og begge familiene er oppløst. Dvs fedrene oppfører seg ikke som en A4 far, fordi dem ikke tar noe ansvar eller involverer seg i familietlivet. Fedrene er som fremmede for ungene. Det hele er surrealistisk.

Kvinner må bli mer nøye med hvilke kvaliteter dem ser i hos menn, og unngå typer som ikke er en familietype. Noen er bare født for å bo alene, og til ikke å ta seg av unger og familie. Unngå slike for deres egen del, og for ungenes del.

Dette er ikke ment å sverte aspergere, men jeg nevner bare særegentheter hos enkelte, som ikke er gode egenskaper i en far. Mange aspergere er da gode fedre, men noen har sikkert hatt en annen oppvekst, som har gjort dem uegnet til å være far.

Selv Albert Eistein hadde særegenheter, og som gjorde familieliv vanskelig. Kona hans fikk et vanskelig liv med han. Eistein er sagt å ha asperger. Noen kaller til og med aspergers, for autistisk psykopati. Men ikke alle er slik.

An av de dårligste argumentene når det gjelder familieliv.. herregud.

Anonymkode: 6e572...368

[AnonymBruker]

Ja - sann er det når du har et samfunn som er utrolig egoistiske og vil bare være samboer.   En hele generasjon av mine dine, våres, deres, hennes  - bare se på noen av disse rosabloggere som synes det er stor stas å ha 4 barn med 4 forskjellige menn.  Helt tapt. 

Anonymkode: ebf77...39d

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja - sann er det når du har et samfunn som er utrolig egoistiske og vil bare være samboer.   En hele generasjon av mine dine, våres, deres, hennes  - bare se på noen av disse rosabloggere som synes det er stor stas å ha 4 barn med 4 forskjellige menn.  Helt tapt.  

Anonymkode: ebf77...39d

Jepp.. desverre har det blitt sånn. Mye brukte ord som jeg hører er stemor, stefar, stedatter, stebror, bonusbarn,  ex-svigerforeldre (som fortsatt anses som en del av ens familie pga barn)... Ved siden av dette har du jo halvsøsken som har kun samme far eller mor. Hjelpe meg....

Vel, folk vi sikkert ha det slik. Egoistisk og materialistisk samfunn, så da får dem det slik også  

Anonymkode: 6e572...368

[AnonymBruker]

Familier er jo det eneste som har verdi her i sammfunet, helle samfunnet er lagd opp for familier.

 

Vet du hvem som ikke har verdi her i samfunnet single 

Anonymkode: 7084a...d9c