Får ikke til livet

[AnonymBruker]

Føler meg ganske overveldet av ting som går galt i livet mitt nå, både store og små ting, og føler at ingenting noen gang egentlig har gått rett.

- Jeg er uføretrygdet fordi jeg blir for stresset av å være i jobb og fordi jeg er kronisk syk.
- Jeg rotet vekk en ganske stor arv for noen år siden fordi jeg ikke fikk bostøtte mens jeg hadde de pengene, ble derfor tvunget til å bruke av dem og klarte aldri å kjøpe noe i tide, så de pengene er borte og samtidig muligheten for å eie hus/leilighet.
- Har enorme tannproblemer, i en sånn grad at jeg ikke tør å være sosial, og har ikke penger til å fikse det. NAV mener jeg har penger, men jeg har katter og hund, bil, og blir syk av "vanlig" kosthold, tåler ikke brød etc. så det går mye penger på mat som jeg tåler.
- Klarte å gå over fristen på EU-godkjenning av bilen, så nå kan den i praksis bil avskiltet når som helst, og jeg må betale for å beholde skiltene når jeg får godkjent den.
- Snur døgnet og er konstant deprimert (siden i høst).
- Får ikke tatt oppvasken, vasket klær eller vasket huset i den grad jeg burde, så det ser stort sett helt bombet ut her.
- Sliter med å trene hunden min i passering (av hunder og folk), så tør ikke gå ut på dagen, men jeg sover jo stort sett på dagen uansett...
- Har lyst til å flytte herfra men vet ikke om jeg orker eller tør begynne om igjen på et nytt sted.
- Har liksom ingen "drive" til å gjøre noe som helst og ser ikke noe poeng med noe. Ser ikke for meg at jeg kan få orden på alt dette, og ser for meg at livet mitt bare kommer til å fortsette sånn til jeg dør, og det var det livet liksom, ikke noe å skrive  hjem om.
- Er internettavhengig fordi jeg ikke orker å forholde meg til alt dette her.

Noen som kjenner seg igjen? Noen som klarte å snu det? Er det forresten mange som er deprimerte akkurat nå?

Anonymkode: 23d3f...c9e

[AnonymBruker]

Får du behandling av psykolog for depresjonen? Hvis ikke: Kan du ta kontakt med fastlegen og spørre om henvisning til psykolog?

Om du tar kontakt med  kommunen der du bor, kan du også søke om å få en sosionom eller psykiatrisk  sykepleier  å snakke med jevnlig som også kan gi deg råd og hjelpe deg med forskjellige ting som informasjon om ting du kan søke om hjelp til  og også få hjelp til  søknader om forskjellig type hjelp. 

Dessuten kan man få gratis tannbehandling  dersom man har en slik ordning med samtaler med sosionom eller psykiatrisk sykepleier (etter at man har hatt denne kontakten i 6 måneder). 

Anonymkode: c2eab...023

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Får du behandling av psykolog for depresjonen? Hvis ikke: Kan du ta kontakt med fastlegen og spørre om henvisning til psykolog?

Om du tar kontakt med  kommunen der du bor, kan du også søke om å få en sosionom eller psykiatrisk  sykepleier  å snakke med jevnlig som også kan gi deg råd og hjelpe deg med forskjellige ting som informasjon om ting du kan søke om hjelp til  og også få hjelp til  søknader om forskjellig type hjelp. 

Dessuten kan man få gratis tannbehandling  dersom man har en slik ordning med samtaler med sosionom eller psykiatrisk sykepleier (etter at man har hatt denne kontakten i 6 måneder). 

Anonymkode: c2eab...023

Jeg har ikke gått til det skrittet nei, for problemene har liksom ballet sakte på seg over tid så jeg har ikke følt behovet. Har vært innom psykologer i forbindelse med uføresøknad, men følte ofte at de kunne være nedlatende og/eller ikke forstod meg eller hadde noe å tilby, og jeg hadde svært dårlig erfaring med en psykiatrisk sykepleier også. Da jeg var ferdig med uføresøknaden var jeg bare glad for å komme unna dem, lege og alt. Men den opplysningen om at man kan få gratis tannbehandling var interessant, hvis jeg orker det...takk...jeg trenger helt tydelig en eller annen form for rådgivning om hvordan jeg skal få til dette.

Anonymkode: 23d3f...c9e

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen! Var på vei til å bli ufør (er egentlig fortsatt det, men ikke i den forstand at jeg tenker at jeg aldri kan jobbe igjen) og ble deprimert av å se "alle" mestre livet utenom meg som bare var hjemme foran pc-skjermen hver dag. Ble innlagt på psyk en stund da jeg ble gal av isolering... Jeg er kronisk syk og klarer heller ikke holde på en jobb, men løsningen for meg ble å ta opp fag (hadde ikke fullført vgs) og takket være legeerklæring får jeg dokumentert fravær som gjør at jeg kan greie å fullføre selv om jeg har mange sykedager. Motivasjonen er på topp, og mestringsfølelsen og livsgnisten kom tilbake. Nå har jeg et mål og en mening med å leve igjen.

Har funnet ut at jeg bare ble sykere av å gjøre ingenting. Har også begynt å male (noe jeg ikke har noen erfaring med) og fant ut at dette var veldig gøy og ga mestringsfølelse det også! Livet mitt ble så mye lysere da jeg utfordret meg selv! Vi kan så mye mer enn vi tror!

Så mitt råd er; gjør NOE! Ta opp fag, studer, ta et kurs, alle greier å gjøre NOE!   Selv om du er ufør og i dårlig form har du nok noen gode dager/perioder også og de er til for å brukes! Du trenger ikke en 100% stilling for å lykkes, bare det å prøve ut en ny hobby, starte på treningssenter eller få en liten lørdagsjobb kan utgjøre stor forskjell på livskvaliteten! 

Anonymkode: 91383...360

[Zaga]

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Trist å ikke ha det noe bra i livet. Håper det blir bedre for deg snart. Klem.

[AnonymBruker]

On 1/10/2019 at 3:41 AM, AnonymBruker said:

Jeg kjenner meg igjen! Var på vei til å bli ufør (er egentlig fortsatt det, men ikke i den forstand at jeg tenker at jeg aldri kan jobbe igjen) og ble deprimert av å se "alle" mestre livet utenom meg som bare var hjemme foran pc-skjermen hver dag. Ble innlagt på psyk en stund da jeg ble gal av isolering... Jeg er kronisk syk og klarer heller ikke holde på en jobb, men løsningen for meg ble å ta opp fag (hadde ikke fullført vgs) og takket være legeerklæring får jeg dokumentert fravær som gjør at jeg kan greie å fullføre selv om jeg har mange sykedager. Motivasjonen er på topp, og mestringsfølelsen og livsgnisten kom tilbake. Nå har jeg et mål og en mening med å leve igjen.

Har funnet ut at jeg bare ble sykere av å gjøre ingenting. Har også begynt å male (noe jeg ikke har noen erfaring med) og fant ut at dette var veldig gøy og ga mestringsfølelse det også! Livet mitt ble så mye lysere da jeg utfordret meg selv! Vi kan så mye mer enn vi tror!

Så mitt råd er; gjør NOE! Ta opp fag, studer, ta et kurs, alle greier å gjøre NOE!   Selv om du er ufør og i dårlig form har du nok noen gode dager/perioder også og de er til for å brukes! Du trenger ikke en 100% stilling for å lykkes, bare det å prøve ut en ny hobby, starte på treningssenter eller få en liten lørdagsjobb kan utgjøre stor forskjell på livskvaliteten! 

Anonymkode: 91383...360

Jeg var igang med noe, men måtte ta en pause da jeg ble overveldet av stress. Dette er noe jeg har lyst å holde på med, så forhåpentligvis tar jeg det opp igjen.

Bra at du har kommet igang  

Anonymkode: 23d3f...c9e

[AnonymBruker]

On 1/10/2019 at 6:03 AM, Zaga said:

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Trist å ikke ha det noe bra i livet. Håper det blir bedre for deg snart. Klem.

Takk, godt å høre at jeg ikke er den eneste, selv om jeg ikke ønsker at noen andre skal ha det sånn.

Anonymkode: 23d3f...c9e

[AnonymBruker]

Hvorfor har du ikke tatt vare på tennene dine? Pusser du aldri?

Anonymkode: a54e4...e44